[Spinnoff] Hva er du skikkelig god på med ungene dine?

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Vi er gode til å engasjere oss i ungenes fotball. Vi har alltid godt, hjemmelagd brød ettersom mannen baker. Faren har vært flink til å lære dem forskjellige idretter.

Det jeg er god til som mor, tror jeg er dette: Jeg tuller og leker mye med ord, noe jeg tror har bidratt til å gjøre dem veldig språklig bevisste. I tillegg har jeg daglig fine samtaler med dem på sengekanten og bruker mye tid på leggeprosessen. Jeg er også flink til å gjøre litt ekstra ut av kos ut av kveldsmaten i hverdagen med varme rundstykker, eggerøre, smoothie, grove vafler og sånne ting.

Jeg er ikke god på alt dette over, men vi tuller også mye med ord og ikke minst med tall. Være seg gangetabellen, ligninger eller regnestykker fra hverdagen. vi lærer dem at språk og tall er gøy.

[Blå]

Vi er veldig gode på felles familietid. Frem til i høst spiste vi alltid frokost sammen, vi spiser fremdeles de fleste middager sammen. Vi ser en del tv sammen, vi spilte mye spill da jentene var mindre og gjør det fremdeles en god del.

Vi er gode på å inkludere jentene i vårt felleskap med venner. Vi har aldri operert med barnemenyer eller barnemat, de har deltatt i middagsselskaper på lik linje med de andre og vi har fått tenåringer som sitter til bords og er med i samtaler og har et godt forhold til våre venner.

Vi var veldig gode på friluftsliv da jentene var små. Spesielt på lavterskelfriluftsliv. Veldig mye ute med lek og aktiviteter og matlaging, lite hytte til hytte. Det er det mindre av nå når de i større grad tar egne valg og har egne tanker om hva de vil i helgene. Men jeg håper at et grunnlag er lagt.

Vi er gode på å ta jentene seriøst. De er med i samtaler om hva vi skal gjøre og hvorfor. Og selv om det er vi som tar avgjørelser, så blir de hørt.

Vi er gode på kultur. De har vært mye i teater og på konserter. Vi har vært mye på biblioteket og lest veldig mye høyt.

Vi er helt sånn middels på å følge opp fritidsaktiviteter. Og det er et bevisst valg fordi vi har villet at de skulle få lov til å ikke alltid ha mamma og pappa på slep i alt de gjør. Jeg har kjørt masse til fotballkamper, men passer også på at jeg ikke melder meg hver gang og at ikke mine er de som alltid må forholde seg til at mamma følger med.

[My]

Vi er flinke til å gi ungene gode opplevelser ute i naturen både sommer og vinter, og ellers gi dem gode barndomsminner knyttet til familie, venner og naturopplevelser, gjerne i kombinasjon.
Følge opp, og interessere oss for deres fritidsaktiviteter.
Prioritere kvalitetstid, som høytlesning, samtaler på sengekanten, felles TV-tid, brettspill o.l.
Gjøre ting med dem enkeltvis og la dem utvikle sine egne, individuelle personligheter og interesser.
Holde oversikt over hva de trenger til enhver tid, og sørge for at de aldri mangler noe.
Ta dem på alvor og snakke til dem som fornuftige, intelligente mennesker som vi regner med.
Fortelle at vi er glade i dem, og gi dem nærhet, trygghet og omsorg.

Og det som kanskje er det viktigste for meg: Gi dem passe dose ansvar og frihet, stille krav og stadig gi dem nye utfordringer, slik at de har blitt svært selvstendige og ansvarsfulle, og ikke minst, lære dem å takle motgang. Jeg kommer ikke alltid til å være her og ordne opp for dem.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg er ikke god på alt dette over, men vi tuller også mye med ord og ikke minst med tall. Være seg gangetabellen, ligninger eller regnestykker fra hverdagen. vi lærer dem at språk og tall er gøy.

Det gjør vi også. Så mye at en del av vennene til ungene våre tror vi er helt gale.

[Timar]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det gjør vi også. Så mye at en del av vennene til ungene våre tror vi er helt gale.

Vi og. Femåringen tror visst at "Hvis du har sju baller, og får sju til, hvor mange har du da" er en helt normal måte å innlede en samtale med andre unger.

Dette var en fin tråd!

[Eia]

Vi er gode på å gi dem kjærlighet og trygghet, og å sette tydelige grenser. Felles måltider er viktige for oss. Jeg håper vi er gode til å lære barna våre gode verdier som raushet og toleranse, og at vi bidrar til å bygge opp selvfølelsen deres.

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Det er vel ikke her man skal skrive at jeg ikke føler meg noe god på noenting når det gjelder ungene mine. Men det blir folk av de da. Jeg synes mannen er mye flinkere enn meg til det meste.

Samme her.

[Maverick]

Jeg er flink til å bygge en god og trygg relasjon til barna mine, jeg tar dem på alvor, respekterer dem, og de tviler ikke på at jeg elsker dem evig høyt. Jeg tror jeg er flink til å lære dem hvordan verden fungerer, og ruste dem til å kunne navigere i den med integriteten i behold.

[Tallulah]

Jeg er veldig god på å gi ham varierte kulturopplevelser, og jeg er god på å se ham. Vi er også gode på å hjelpe ham med leksene og følge ham opp i livet.

[Teofelia]

Jeg er en god samtalepartner for ungene mine, tror jeg. Jeg opplever at de snakker med meg om det meste og at vi har gode samtaler om både smått og stort, og at vi snakker godt om tildels ganske vanskelige tema. Jeg har også en svært god relasjon med vennene deres, noe jeg tror blir satt pris på. Jeg tror jeg er flink til å trygge ungene på at de alltid kan komme til meg når noe er vanskelig, vondt eller galt.

Også er jeg dødsgod på tilrettelegging for hun som trenger det og på navigering i det offentlige hjelpeapparatet.

[Bokormen]

Vi bruker veldig mye tid på kjøring, henting, dugnadsjobbing av ymse slag, FAU (meg) og trenerjobb (mannen).

Vi har også hatt dem med på mange fine turer, ofte på lavbudsjett, de har opplevd uendelig mer enn jeg hadde på samme alder.

Jeg synes vi stort sett har en god balanse mellom å følge opp og å forberede dem på å være en av mange. Her finnes det vel like mange meninger som det finnes foreldre, men blant de (store) barna vi kjenner ser jeg stadig at det ikke er en udelt fordel å ha blitt fulgt tett, tett, tett og skjermet for mye.

[Strå]

Den gang unga var barn var vi/jeg skikkelig flinke på mye rart egentlig. Det barna selv (nå som voksne) syntes vi var gode på:

• Lære dem å prioritere, både tidsmessig og økonomisk
• Ansvar for egne handlinger
• Prøve å se en sak fra flere sider
• Å klare seg selv
• Stelle hjemme (hage, bil, hus, mat osv)

Det er jo hyggelig at dette også er noe vi jobbet bevisst med syns jeg. Jeg vil selv nevne et par ting til jeg synes vi/jeg har vært gode på:

• Lære dem å prøvesmake på det meste, ikke bare en gang, men flere
• Vise at jeg er glad i dem, også når de har gjort dumme ting
• Å akseptere at andre oppfører seg og reagerer ulikt enn det de selv gjør, sjeldent fordi de (andre) er vrange, men fordi deres erfaringsbakgrunn er anderledes

Vi har lyktes i større og mindre grad, de er jo ulike. Uansett har de blitt til folk jeg er stolt av å kjenne, ikke bare som mor (hahaha, tror jeg).

[Frk_Fryd]

Jeg er flink til å delta i ungenes fritidsaktiviteter. Dette er ikke noe som faller "naturlig" for meg, så det å ha en ganske aktiv rolle i flere av aktivitetene synes jeg fortjener litt kredd.

Vi er flinke å ta med ungene på hyttetur med alt som medfølger av (enkle) skiturer, snøhulebygging, bading i fjellvann og annen kos. I all rettferdighet er vi svinheldige som har tilgang på våre foreldres hytter, men vi er flinke til å sette av tid til å bruke dem.

Vi er flinke til å vise ungene at vi voksne er mennesker med egne behov og interesser.

Vi er flinke til å klemme, kose og skryte av hverandre, både store og små. Men jeg er også veldig flink til å være en skikkelig kjeftesmelle....

[rine]

Snakke med dem om alt mulig.
Be om unnskyldning når jeg har gjort/sagt noe dumt, for det gjør jeg ofte...
Prioritere god kontakt med den utvidede familien (jeg tenker av og til at de kan bli sårbare når de er "bare" to søsken.)
Lære dem å ta ansvar for egne handlinger
Følge dem opp (på en måte som ikke undergraver forrige punkt)
Gi dem kulturopplevelser og reiseopplevelser (lettere for noen år siden, riktignok, men vi har vært gode på det)

[Karamell]

jeg er god på relasjon med barna mine og begge kommer til meg med de vanskelige tankene. Begge vet at vi støtter dem og liker dem selv om de kan trø feil.
Jeg er også god på å gi barna variert og god hjemmelaget mat. Jeg er i tillegg mye fysisk tilstede i livene deres. Dette satte de nok større pris på da de var yngre.

[Simone]

Eg har vore flink til å lese mykje for alle tre fram til dei les godt nok til å lese sjølv. Eg er også flink til å finne bøker som dei kan lese sjølv og som eg veit passar til den personen dei er. Dei er ikkje like, så til mellomste har eg funne fram til heilt andre bøker enn til eldste.

Eg og pappaen er også flinke til å dra dei med ut på tur i helger og feriar.

Eg legg også mykje energi i å få dei til å forstå at det er ok å vere annerledes og skille seg ut. Og merkar at eg har lykkast ganske bra der med eldste. Mellomste må eg nok jobbe litt meir med, men det begynner å komme seg. Yngstemann har ikkje begynt å reflektere noko særlig over sånt endå.

Ellers er eg nok ganske så middelmådig på mange områder der eg skulle ønske at eg var bedre....

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Eg er skikkelig god på å SJÅ ungane mine. Snakke med dei, utfordre dei, trøste dei og kommunisere om smått og stort. Det er min aller største bragd som forelder; vi har en kanonsterk relasjon.

Det er vel der jeg føler jeg er bedt på og. Relasjonene oss imellom. Selv om vi ikke går på topptur sammen, så er vi mye sammen. Og det er mye kos og nærhet

Og jeg prøver å støtte de og se de så godt jeg kan, og håper den gode relasjonen som ligger i bunn er noe de drar nytte av å årene fremover som tenåring.

Og så er vi god på å kose oss, nyte livet og ikke stresse så fælt.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Det er vel ikke her man skal skrive at jeg ikke føler meg noe god på noenting når det gjelder ungene mine. Men det blir folk av de da. Jeg synes mannen er mye flinkere enn meg til det meste.

Det var litt min første tanke også. Men da har vi vært flinke til å finne en god far for dem.

Og vi er sikkert bra nok tror du ikke?

[Candy Darling]

Jeg har fått unger som er ordentlig glad i - og allerede har en klar preferanse for - musikk, og det tar vi voksencred for. Jeg har også barn som er undrende, utfordrende og krevende, og det er det plass for i vår familie.

Jeg tror jeg er god på å møte dem på en ekte måte, og jeg vet at de er trygge på at vi elsker dem over alt.

[Vianne Rocher]

Jeg synes vi er god til å ta dem med på mange ulike opplevelser. Både gjennom ferier og turer og i hverdagen. Vi har barn som er godt vant med restaurantbesøk og kino, teater og bibliotek. De av barna som er med på fritidsaktiviteter blir fulgt opp gjennom kjøring, henting, dugnad, generell interesse, tilrettelegging mtp. utstyr og på den ene aktiviteten begge mine to eldste er med på er en av oss alltid med og deltar i, iom. at denne er lagt opp slik. Det setter ungene enormt pris på, selv eldste som altså straks blir ti år gleder seg til den aktiviteten. Særlig mannen min er flink på å delta i aktiviteter her hjemme, det være seg legobygging, brettspill, høytlesing eller tv-spill. Ungene våre og kompiser av eldste synes det er stor stas med en pappa som liker å game sammen med dem, og det er visst ikke vanlig kost i alle andre hjem (men vi er nok litt yngre enn en del av de andre foreldrene i klassen, så det har sin naturlige forklaring).

Vi er tydelige og legger lite i mellom. Det er jeg stolt av fordi jeg mener det viser at vi tar dem på alvor, men også at vi signaliserer hvem som er deres trygge havn, de ansvarlige i deres liv, deres trygghet og de menneskene de alltid kan gå til om det er noe, samtidig som at vi stiller krav og viser tydelige forventninger. Jeg synes også vi er flinke til å se dem og intonere oss på hvordan vi skal møte dem (de er jo alle forskjellige) og hvilke krav vi kan stille ut ifra hvordan barnet er og har det. Jeg er jo barnehagelærer og jobber i en barnehage der relasjonsbygging med både barn og foreldre er vårt viktigste satsningsområde og noe vi jobber knallhardt med, så jeg har dette godt under huden. Men når jeg da kan få mellomste til å si at han gruer seg til å dra på tur med barnehagen i stedet for at han sitter å sier at han ikke vil fordi alt og alle er dumme, eller stikke hull på byllen for eldste når uka har vært dritt og det egentlig handler om at han savner bestekompisen (som har flyttet) desperat, da opplever jeg at jeg forstår ungene mine og vet hva de trenger. Det er gull for relasjonen oss i mellom.

Vår største bragd er uansett at vi utstyrer dem med en fantastisk sans for humor og lekenhet. Spør du oss . Nei, men akkurat det har jeg bitt meg merke i, at mange barn vi har på besøk ikke har en verbal form for humor, de er ikke vant til foreldre som tøyser mye og har en avslappet tone til barn. Flere av de som er hos oss forstår ikke vanlige humoristiske grep som ironi (og da mener jeg av den åpenbare typen som barn på 10 år burde kunne avsløre), selvironi er helt fraværende. Sønnen min sa det selv en dag vi satt og fjasa i bilen "mange av foreldrene til kompisene mine er så ordentlige og alvorlige, de tøyser ikke slik som dere". Jeg tar det som et gedigent kompliment, for er det noe jeg lever godt på i mitt liv så er det evnen til å tøyse, tulle og le MYE på egen bekostning. Og humor og lekenhet er jo limet i forholdet mitt til mannen min. Jeg kan le så jeg får vondt av den mannen, vi lekeslåss jevnlig og jeg er så glad for at ungene mine får se at voksne kan være slik også.
Jeg ser fruktene av en slik væremåte med barna våre hos eldste. Senest i forrige uke prøvde han å lure meg med noe (en tulleløgn) og da jeg ikke gikk på hørte jeg bare at han spontandiktet en sang som gikk slik " Sitt eget kallenavn, du er så stusslig, du klarer ikke en gang å lure morra di" .

Ja, dette ble en avhandling, men sånn er det når man snakker fag med en engasjert ekstrovert. Sorry not sorry .