Når mor forlater barnet sitt ...

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Jeg tenkte heldiggrisen mannen jeg.

Syns du virkelig det? Jeg ville ikke følt meg heldig om jeg hadde en mann som ikke ønsket å delta i omsorgen for barnet sitt, om vi ble skilt. Og jeg ville heller ikke følt at det var heldig for barnet.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Syns du virkelig det? Jeg ville ikke følt meg heldig om jeg hadde en mann som ikke ønsket å delta i omsorgen for barnet sitt, om vi ble skilt. Og jeg ville heller ikke følt at det var heldig for barnet.

Jeg tror vel heller at DM prøver å peke på at mannen har kommet heldigst ut av denne situasjonen. At man opplever samlivsbrudd og krangel rundt barna er vel neppe noen ønskesituasjon for noen.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Syns du virkelig det? Jeg ville ikke følt meg heldig om jeg hadde en mann som ikke ønsket å delta i omsorgen for barnet sitt, om vi ble skilt. Og jeg ville heller ikke følt at det var heldig for barnet.

Min første tanke var heldiggrisen mannen. Fordi det typiske er at damen tar med seg ungen ut av forholdet. Det må være dobbelt kjipt at ikke bare bestemmer damen seg for at hun ikke vil leve med ham, men hun tar med seg ungene og røsker vekk alt under føttene på mannen i tillegg.

Selvfølgelig synes jeg det er trist og leit både for den som blir igjen og for ungene sin del når ene partneren går sin vei. (Han var jo ikke en heldiggris som ble dumpet og sitter alene med ungen, men fordi han ikke både ble dumpet og tatt fra ungene slik man oftest hører om.)

[Bokormen]

I utgangspunktet synes jeg ikke det er noe verre at mor reiser enn at far gjør det. Men det avhenger jo også av hvilket forhold barna har til foreldrene, og av en eller annen grunn er det fortsatt mange mødre som tilstreber å være Den Viktigste for barna sine. Trist er det uansett.

[Superior]

Hvis jeg og mannen skulle gå fra hverandre, hadde jeg hatt barna. Jeg tror ikke en uke hos mor og en uke hos far er en god løsning, så jeg hadde hatt de omtrent hele tiden, også hadde vi nok bodd nære hverandre.

Min mann kjenner sin egen begrensning så godt, at det å være aleine med 3 barn ikke er noe han ville gjort frivillig.

Min erfaring og utifra hva jeg forstår hvordan venniner har det, er faren ikke "god" på å ha barna aleine. ( kommer hjem til kaos, møkkete unger, klær som ikke er blitt vaska o.l. )
Selv tviler jeg ikke på fars kjærlighet, men evnen til å rett og slett klare seg aleine.

Jeg kunne ikke reist fra mine barn. Jeg fatter ikke hvordan min far klarte å dra fra oss heller

[Irma]

Forlater man barna dersom man velger å ikke bo sammen med dem 100%? Jeg bodde hos min mor da foreldrene mine skilte seg, men jeg følte meg absolutt ikke forlatt av faren min - de var like viktige for meg begge to.

Dersom det skulle bli slutt mellom meg og min kjære (noe jeg ser som ganske usannsynlig heldigvis), så tar iallefall ikke jeg det som en selvfølge at jeg vil få hovedomsorgen. Han er forelder på samme måte som meg, sannsynligvis enda bedre. Jeg synes det er trist at vi ikke har kommet lenger med tanke på likeverdighet som foreldre.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Forlater man barna dersom man velger å ikke bo sammen med dem 100%? Jeg bodde hos min mor da foreldrene mine skilte seg, men jeg følte meg absolutt ikke forlatt av faren min - de var like viktige for meg begge to.

Når jeg hører forlatt, så tenker jeg på å gi fra seg ungene og dra av sted uten noe fast samvær. Men det er jo veldig godt mulig det er mange som kaller det du skriver der som forlatt når det er snakk om moren? Men man forlater jo familiens samliv.

[Mams]

JEg synes den tøffeste her faktisk er moren som la faren få barna.
Av den enkle grunn at samfunnet fortsatt er på det stadiet at det er "stakkars" far og at mødre "selvsagt" er den beste.

Når man selv innser at barna har det best hos den andre foreldren synes jeg den personen fortjener eder og ære for å sette barna foran seg selv.

[Veronal]

Jeg ville kun tenkt at barnet var forlatt hvis mor eller far dro og aldri traff barnet sitt igjen. Da mine foreldre skilte seg da jeg var 8 år så var det mor som flyttet og hadde helgesamvær med oss. Jeg følte meg aldri forlatt.

[tink]

Nå har vi ikke fått noen presisering om mor virkelig har forsvunnet ut av fars og barnets liv, eller om hun har overlatt hovedansvaret for barnet til faren som en mer eller mindre premanent løsning.

Min første tanke var stakkars barnet! Om moren er tøff eller faren heldig, kommer veldig an på om mor virkelig har tenkt å fortsette helt sitt eget liv uten barnet - eller om hun skal være "helgemamma" med jevn kontakt.

Har selv vokst opp hos pappaen min. Det var en praktisk løsning som har fungert veldig fint. Jeg har på ingen måte følelse av å ha blitt forlatt da vi tilbrakte mange ferier sammen. Etter som mamma er flinkere til å holde jevn kontakt har jeg to foreldre i større grad enn søstera mi som vokste opp hos mamma. De har naturlig nok et mye tettere bånd, men hun føler mindre tilknytning til pappa og hans nye familie.

Tror ikke jeg gikk mer sjuskete kledd enn de andre barna i klassen/gata. Men jeg fikk ekstra mye omsorg av venninners mødre fordi mamma bodde på en annen kant av landet. Forsåvidt bare kjekt det.

Så uten videre presisering av hva som faktisk har skjedd i det omtalte tilfellet i hovedinnlegget ønsker jeg ikke å si noe sterkt om hvorvidt det er synd på noen.

[Sitron]

Verken 50/50, normalt samvær, intet samvær osv er "det beste". Alt kommer an på familiesituasjon og barnas personlighet. Jeg trodde ærlig talt dere var såpass oppegående at dere kan innse at det er like mange ulike familier der ute som det er ulike arrangementer om samvær og at det som passer den ene nødvendigvis ikke er riktig for den andre.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg trodde ærlig talt dere var såpass oppegående at dere kan innse at det er like mange ulike familier der ute som det er ulike arrangementer om samvær og at det som passer den ene nødvendigvis ikke er riktig for den andre.

Alle diskuterer jo tross alt utifra sin egen situasjon. Hva som er best for Skremmerns barn vet ikke jeg, men jeg vet at en 50/50-løsning hadde vært best for mine barn.
At man da skal bli beskyldt for å kun tenke på seg selv, bekymrer meg mindre. Alle gjør det en selv føler er det beste i sin egen situasjon.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Alle diskuterer jo tross alt utifra sin egen situasjon. Hva som er best for Skremmerns barn vet ikke jeg, men jeg vet at en 50/50-løsning hadde vært best for mine barn.
At man da skal bli beskyldt for å kun tenke på seg selv, bekymrer meg mindre. Alle gjør det en selv føler er det beste i sin egen situasjon.

Hvordan vet du at den løsningen er best? Jada, du kjenner barna dine og deres personlighet, men i en slik situasjon?

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hvordan vet du at den løsningen er best? Jada, du kjenner barna dine og deres personlighet, men i en slik situasjon?

Fordi jeg har vært "nesten-skilt" det siste halve året og har måttet vurdere nøye fordeler og ulemper med alle løsninger. Mannen og jeg er hvertfall enige om at vi tror dette vil være den beste løsningen hvis vi ikke greier å få ting på riktig kjøl igjen.
Vi vet ikke at det er den beste løsningen, vi tror. Hva som virkelig er det beste vil bare tiden vise. (hvis det blir noe av og det håper jeg virkelig ikke)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Fordi jeg har vært "nesten-skilt" det siste halve året og har måttet vurdere nøye fordeler og ulemper med alle løsninger. Mannen og jeg er hvertfall enige om at vi tror dette vil være den beste løsningen hvis vi ikke greier å få ting på riktig kjøl igjen.
Vi vet ikke at det er den beste løsningen, vi tror. Hva som virkelig er det beste vil bare tiden vise. (hvis det blir noe av og det håper jeg virkelig ikke)

Det håper ikke jeg helller.

[vimjer]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Verken 50/50, normalt samvær, intet samvær osv er "det beste". Alt kommer an på familiesituasjon og barnas personlighet. Jeg trodde ærlig talt dere var såpass oppegående at dere kan innse at det er like mange ulike familier der ute som det er ulike arrangementer om samvær og at det som passer den ene nødvendigvis ikke er riktig for den andre.

Vanvittig godt sagt!

[Sitron]

Egentlig burde man bare frata en person omsorgen når man skiller lag og forby de å se barna igjen noensinne, slik at de slipper å måtte oppholde seg i et annet hjem enn hovedhjemmet.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Egentlig burde man bare frata en person omsorgen når man skiller lag og forby de å se barna igjen noensinne, slik at de slipper å måtte oppholde seg i et annet hjem enn hovedhjemmet.

Jah, lure agurken. Barn har definitivt godt av å ha mange personer i livet som er glade i dem. De har også godt av å tilbringe tid borte fra mamma og pappa. Men jeg tror fremdeles det er best med ett hjem.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jah, lure agurken. Barn har definitivt godt av å ha mange personer i livet som er glade i dem. De har også godt av å tilbringe tid borte fra mamma og pappa. Men jeg tror fremdeles det er best med ett hjem.

Så du sier altså at min sønn ikke har et hjem hos meg fordi han bor med sin far brorparten av tiden? Hva er her da?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Så du sier altså at min sønn ikke har et hjem hos meg fordi han bor med sin far brorparten av tiden? Hva er her da?

Jah, du bor ikke i et hjem. Jeg sier ett fast hjem.