Hvordan være mor i Norge

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Syns du? Jeg syns det var varmt skrevet og med fine refleksjoner, men med den fremmedheten det er naturlig å kjenne litt på.

Enig! Jeg likte det veldig godt, og har null problem å se det fra hennes ståsted.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Syns du? Jeg syns det var varmt skrevet og med fine refleksjoner, men med den fremmedheten det er naturlig å kjenne litt på.

Ja, det syns jeg. Men det er muligens fordi jeg leste det med kulturelle briller på. Hun var veldig uamerikansk i sin beskrivelse av Norge og hvordan det er å være mor her. Hadde det vært en av mine amerikanske venninner hadde jeg vært dypt bekymret og lurt på om hun burde snakket med noen om en mulig depresjon. På den andre siden kan det hende hun er "smittet" av mannen sin. Hadde hun vært norsk, hadde jeg tenkt at det var en fin og "nedpå" beskrivelse.

[Stompa]

Jeg kikket litt i kommentarfeltet, og det var interessant å se hvor mange som tydeligvis oppfattet innlegget hennes som veldig negativt, gikk rett i forsvarsposisjon og var utrolig opptatt av å si at det slett ikke var sånn som hun sa.

Samtidig tror jeg kanskje man må vite litt om amerikansk kultur for å forstå hvordan hun tenker om noen av de tingene hun trekker fram. Jeg bet meg særlig merke i at hun snakket om hvor vanskelig det var å finne ting å gjøre med ungene på dagtid de første månedene, før de begynte i barnehage, fordi det ikke finnes tilbud på dagtid siden alle er i barnehage. I kommentarfeltet ramset folk indignert opp diverse babyaktiviteter (babysang, babysvømming o.l.), og hadde tydeligvis ikke fått med seg at hun snakket om større barn. Jeg vet at i USA, der det er mange hjemmeværende mødre, er det veldig mye å finne på for denne gruppa, i hvert fall i større byer, så det var nok en overgang for henne, ja.

[Tjorven]

Jeg synes det var en relativt korrekt beskrivelse av hvordan vi i Norge håndterer barn.

Men jeg tenker at Tallulah har rett i at vi i Norge gjør mye av det samme, men at vi ikke definerer oss inn i roller selv om vi gjør noe annerledes. Knerten ville ikke spise vanlig mat da han var liten. Så fant vi ut at hvis han bare fikk hele kjøttstykker, hele brødskiver og generelt spise mat i hele biter, så spiste han faktisk helt greit (fungerte dog aldri med grønnsaker ). Først i ettertid fant vi ut at dette faktisk er en slags "bevegelse" - det å la selv helt små unger spise mat i hele stykker. Det hadde til og med et navn. Vi gjorde det jo ikke på grunn av noen overbevisning, men fordi det var det som fungerte for vårt barn.

Og så diskuterer jeg rammer og grenser i barneoppdragelse litt for mye til at jeg tenker at vi gjør alt likt. Men nokså likt er det kanskje allikevel?

[My]

Vi tenker ganske likt når det gjelder veldig mye, tror jeg, uten at vi tenker så mye over det. Dette med utetid og friluftsliv for eksempel. Jeg har ei venninne fra et annet land, som var innom og snakket med flere barnehager før sønnen hennes skulle begynne, for å finne ut hvilken hun likte best. Hun var litt forundret over hvor opptatt alle var av å framheve hvor mye de var ute i barnehagen. Hun var interessert i å høre om helt andre ting. Pedagogikk, kosthold, størrelse og aldersammensetning på grupper, rutiner, sikkerhet, lokaler m.m., men uten unntak reklamerte alle med at de var ute i all slags vær, og resten var sett på som underordnet (i følge hennes inntrykk).

I tillegg har jeg hørt flere utenlandske foreldre snakke om hvordan det er vanskelig å dyrke fram barnas talenter her, og at det er tabu å si at de er dårlige til noe (blant annet en utenlandsk mor på foreldremøte på skolen, som lurte på hvorfor vi ikke bare kunne si at et barn er dårlig i matte hvis barnet faktisk er dårlig i matte). Og at det er en selvfølge at barna skal delta i en eller annen organisert (helst lag-)idrett.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Syns du? Jeg syns det var varmt skrevet og med fine refleksjoner, men med den fremmedheten det er naturlig å kjenne litt på.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg synes det var en relativt korrekt beskrivelse av hvordan vi i Norge håndterer barn.

Enig i dette. Jeg synes det var en fin og ganske riktig beskrivelse av norske foreldre.

Resten av serien er også vel verdt å lese.

[Lykken]

Jeg kjenner jeg er veldig glad for at man ikke må definere seg inn i en retning/bevegelse/filosofi som forelder i Norge. Det My nevner med valg av barnehage (gjelder vel skole også) har bakgrunn i at her har vi såpass gode offentlige alternativer at vi ikke må shoppe rundt. Det er rett og slett ikke såå stor kvalitetsforskjell, som regel. Rutiner, lokaler, kosthold og sikkerhet er sånt jeg tar for gitt er bra i norske barnehager.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg kjenner jeg er veldig glad for at man ikke må definere seg inn i en retning/bevegelse/filosofi som forelder i Norge. Det My nevner med valg av barnehage (gjelder vel skole også) har bakgrunn i at her har vi såpass gode offentlige alternativer at vi ikke må shoppe rundt. Det er rett og slett ikke såå stor kvalitetsforskjell, som regel. Rutiner, lokaler, kosthold og sikkerhet er sånt jeg tar for gitt er bra i norske barnehager.

Men det trenger ikke bety at det ene er bra og det andre dårlig, eller være snakk om kvalitetsforskjeller, hvis en barnehage legger stor vekt på musikk og kreativitet, og en annen legger mer vekt på utetid og fysisk aktivitet. Eller om de støtter seg til den ene pedagogiske tradisjonen framfor den andre. Det er bare forskjellige måter å tenke på, der det ene passer bedre for noen og det andre passer bedre for noen andre. Og det er jo forskjell fra barnehage til barnehage, når det gjelder f.eks lokale, gruppeinndeling (base vs avdelingsbarnehage), hvilken pedagogikk de støtter seg på etc. Og det var jo det som var hele poenget til min venninne, hun skjønte jo at det var forskjeller, men det var ingen som la vekt på å fortelle noe særlig om disse tingene, bare om hvor mye de var ute. Så for å få vite mer om barnehagen og hva som foregikk innendørs, måtte hun virkelig spørre og grave. For henne var det f.eks viktigere med små grupper og ro rundt de aller minste, enn at de var så innmari mye på tur, siden hun hadde et engstelig barn.

[My]

Det er åpenbart ikke så stor forskjell på utetida heller.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det er åpenbart ikke så stor forskjell på utetida heller.

Er man norsk, så er man ute. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Når man shopper barnehage så er de viktigste spørsmålene om man kan bestemme selv at poden skal være kledd i GoreTex, eller om barnehagen insisterer på å bestemme det for deg. Og om det tillates prim på brødskiven eller ikke.

Jeg har lest flere av de andre beskrivelsene, men ingen som jeg oppfattet som så "melankolske" og ensomme som beskrivelsen av å være mor i Norge. Og kanskje er det faktisk ensomt å være utenlandsk mor i Norge, hvis man ikke har et nettverk av likesinnede rundt seg.

[Tallulah]

Jeg tror det kan bære ensomt å være hvem som helst fra utlandet i Norge. Jeg vet om flere som har giftet set norsk og sliter virkelig. Nordmenn gjør ikke mye for å bli kjent med nye folk. Særlig ikke om de ikke snakker norsk.

[liefje]

Norge er utrolig ensomt for utlendinger, særlig dersom de ikke jobber. Ift tilbudene i andre land, finnes det omtrent ingen aktiviteter for foreldre/barn på dagtid. Det er også mange som synes det er uhørt å starte samtaler med fremmede på lekeplasser etc. Dvs. hvis man over hodet treffer noen der.

[Charlie]

Takk for tips om blogg, interessant. Vet ikke om det er helt riktig at alt er så likt i Norge, det har nok en del å gjøre med hvilken omgangskrets man har, også. Er man UD-frue i Oslo (som det ser ut til at hun er/ har vært) vil man ha en annen omgangskrets enn i indre Agder, hvor det kanskje er mer... "amerikansk" Der er det vel flere kommuner med 4-dagers skole fordi "ingen" mødre jobber. Hvilket blir en selvoppfyllende profeti, for hvilken arbeidstaker vil flytte til en kommune uten SFO-ordning, alternativt SFO-ordning hvor det er barn tilstede.

Men klart det oppleves mer likt med gode sosiale ordninger og god barnehagedekning. Folk vil benytte seg av det.

[Tjorven]

Det finnes områder i Oslo hvor langt lavere andel med barn i barnehage, og hun hadde heller ikke vært den eneste utlendingen der. Men det var kanskje ikke et slikt miljø hun så etter heller.

Men det skjer ting også i de områdene. Gratis kjernetid i både barnehage og Aks gjør at flere benytter seg av det tilbudet selv om man ikke jobber. I Norge synes vi det er godt integreringsarbeid og en heldig utvikling, men det er jo vårt syn på saken.

[Polyanna]

Du slutter senere fordi de har lang lunsjpause, da, og i mer tradisjonelle samfunn og småbyer så drar mange hjem i lunsjen, og spiser med familien. Da er det gjerne bestemor som stiller opp og lager mat for små og store. Det er annerledes i storbyer, der er det en helt annen rytme. Og det fordrer jo en ganske gammeldags familiestruktur å kunne ha det sånn, noe som kanskje er en av grunnene til at mange velger å ikke få barn...

Da jeg jobbet i en italiensk småby så jobbet vi 8-12, lunsj 12-14, der mange dro hjem, jobbe til 18 igjen. Da jeg jobbet i Milano jobbet vi 8-20 med lunsj i farta.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Du slutter senere fordi de har lang lunsjpause, da, og i mer tradisjonelle samfunn og småbyer så drar mange hjem i lunsjen, og spiser med familien. Da er det gjerne bestemor som stiller opp og lager mat for små og store. Det er annerledes i storbyer, der er det en helt annen rytme. Og det fordrer jo en ganske gammeldags familiestruktur å kunne ha det sånn, noe som kanskje er en av grunnene til at mange velger å ikke få barn...

Da jeg jobbet i en italiensk småby så jobbet vi 8-12, lunsj 12-14, der mange dro hjem, jobbe til 18 igjen. Da jeg jobbet i Milano jobbet vi 8-20 med lunsj i farta.

Ja, de har lang lunsjpause, men jeg tror ikke de fleste ser barna sine i denne pausen. Så da skjønner jeg jo at de vil ha barna oppe litt lenger om kvelden.

[Polyanna]

Hvis de sover uansett da, så er det jo ikke store poenget.

[Tallulah]

Så vidt jeg erfarer har dette med de veldig lange lunsjene begynt å endre seg. Det er mindre alkohol, kortere lunsjer og en sakte overgang til mer skandinaviske arbeidstider på gang, hvertfall i Frankrike. Det er stor forskjell fra 15 år siden (erfaringer fra Paris).

[Polyanna]

Ja, det er jo et mønster som krever hjemmeværende mor og bestemor, så ikke så likestillingsvennlig, akkurat...

[Myria]

Nei, definitivt ikke likestillingsvennlig så det er bra det er i forandring.