Når ens utdanning går en til hodet ...

[Fruktflua]

Jeg kjenner mange oppegående og intelligente mennesker uten høy utdannelse.
Og jeg misliker STERKT at høyt utdannede har nedlatende holdninger til yrker som er lenger "ned" på stigen. Hva skulle vi gjort om ingen satt i kassa på Rema, eller ingen tømte søppel, osv? Samfunnet hadde jo ikke kunne fungere.

[Pelikan]

Utdannelse forteller ingenting om et menneskes indre kvaliteter. For å sette det på spissen. Så vet jeg om flere leger med liten sosial intelligens. Og andre leger som er sosial intelligente. De er utdannet leger, men det sier meg lite om hvilken typer mennesker de er.
Det å kunne omgåes mennesker og oppføre seg er mye viktigere enn hvilken utdannelse de har. Jeg har venner med høy utdannelse og de uten. Setter like stor pris på begge kategorier. Synes det er mye viktigere med Eq enn Iq, selv om det selvfølgelig er bra hvis man har begge deler *ole brumm*. Derimot mennesker som ikke følger med på hva som skjer i verden og ikke har noen interesser, er som regel ikke dem jeg holder meg med.
Jeg har litt utdannelse utover videregående, men har vært heldig og har jobbet meg opp til en bra jobb. Mannen min er bilmekaniker, og det er jo ikke status yrke (ifølge en del folk). Men pokker så mange "høytstående" mennesker som ringer han og vil ha hjelp

For å avspore litt. Så virker det som de som er veldig godt utdannet og har en stressende jobb, ofte er lite lykkelige.

[Skilpadda]

Jeg kan stort sett signere alt Syrin skriver. Og jeg har ikke noe behov for å forsvare at jeg stort sett omgås og trives sammen med folk med høyere utdanning - det handler for meg om å være på bølgelengde og å ha sammenfallende (eller i alle fall kompatible) interesser og tilnærminger til ting, det har ikke noe å gjøre med at jeg ser på folk som mer eller mindre "verdt".

Det handler naturligvis ikke så rent lite om hvem man rent faktisk kommer i kontakt med. Folk jeg har blitt kjent med i RL gjennom utdanning og jobb er bare folk med høyere utdannelse, og dem jeg har møtt via felles kjente er stort sett utelukkende også det. Av dem jeg har møtt på nettet har nesten alle som har endt opp med å bli "ordentlige" venner folk med minst like høy utdannelse som meg. Noen hederlige unntak er det absolutt, og disse illustrerer godt at det ikke er utdannelsen i og for seg som er interessant for meg, men tankesett og interesser og kompatibelt livssyn og humoristisk sans.

(Og i studietiden traff jeg for øvrig en usannsynlig mengde medstudenter som jeg overhodet ikke likte eller hadde noe til overs for eller til felles med, så det å ha høy utdannelse, eller samme utdannelse som jeg selv, er ikke engang i nærheten av å være en garanti for at man er en person jeg liker. For å si det slik: sivilingeniører (og leger, og andre) er de nærmeste til å vite at det finnes mange sivilingeniører (og leger, og ...) med mangelfullt utviklede sosiale evner. )

[Maverick]

Akademikere trives sammen med meg, tross min mangelfulle utdannelse.

Selv trives jeg sammen med mennesker som er reflekterte, som skjønner at man kan være uenige i en sak uten å bli dødsfiender for resten av livet og som har respekt for andres valg. Hvis man også har sans for humor, leser andre ting enn ukeblad, hører på annen musikk enn Absolute Whatever og ikke tror at penger er det som skal til for å bli lykkelig, er jeg en trofast venn.

Utdannelse, eller mangel på sådan, er ikke utslagsgivende for dette.

[Føniks]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Akademikere trives sammen med meg, tross min mangelfulle utdannelse.

Selv trives jeg sammen med mennesker som er reflekterte, som skjønner at man kan være uenige i en sak uten å bli dødsfiender for resten av livet og som har respekt for andres valg. Hvis man også har sans for humor, leser andre ting enn ukeblad, hører på annen musikk enn Absolute Whatever og ikke tror at penger er det som skal til for å bli lykkelig, er jeg en trofast venn.

Utdannelse, eller mangel på sådan, er ikke utslagsgivende for dette.

Som jeg har sagt mange ganger, du ender opp på Blindern til slutt du og

[Jessica]

Jeg syns på mange måter at denne tråden bekrefter en "følelse" jeg har hatt.

Om man sitter "i kassa på Rimi" så kan en godt være et samfunnsengasjert menneske som har god innsikt i både politikk og samfunnsliv. Et langt liv med mange erfaringer er definitivt også en "utdanning". Jeg ser selv hvordan jeg bruker min livserfaring gjennom min utdanning. Det er mye jeg har reflektert over før jeg begynte å utdanne meg som sitter i "ryggmargen" på meg. Det mangler for eksempel mange nyutdannede. De kan teorien, men har ikke helt klart å få det inn i "ryggmargen" gjennom livserfaring. Det må de få med tiden...

Jeg tror også vi må være bevisst at vi finner det vi leter etter. Har vi stereotypie holdninger til hvordan et menneske som jobber på Rimi er (unnskyld dere som jobber der ) så vil vi lete etter dem og vær sikker, vi finner dem der. Ønsker vi å se det reflekterte mennesket som jobber på Rimi så finner vi jammen det også......men kanskje vi ikke finner det fordi vi har et lite "stereotypifilter" som skygger for......

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Eg trives med folk som diskuterer på min måte. Det er ein selskapslek. Folk som ikkje diskuterer sånn blir irritert på måten leken foregår på, eller dei syns ikkje at det er ein hyggelig samværsmåte å diskutere saker og politikk. MEN der er unntak, for all del.

Eg har forøvrig møtt akademikarar som er ekstremt fordomsfulle ovanfor folk utan utdanning. Og når det er sagt; eg har møtt folk utan vidaregåande utdanning som har voldsomme fordommar mot folk med universitetsutdanning. Eg syns faktisk problemet går like mykje den vegen.

Det er jeg helt enig i, både de omvendte fordommene og diskusjonene som ikke er diskusjoner.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg synes derimot mange uutdannede synes å mene at de kan tillate seg å gjøre narr av andres valg, de skryter uhemmet av hvor mye de tjener og ler av hvor lite akademikere tjener til tross for lang utdanning, osv.

Den har jeg også vært borte i ja.

Jeg tror ikke det handler så mye om at utdanningen går en til hodet, men heller at en vokser fra hverandre. Jeg reiste av gårde for å studere, barndomsvenninnene ble igjen hjemme og begynte å jobbe. Da jeg kom tilbake ni år seinere etter å ha studert og jobbet utenlands, hadde jeg så mange andre erfaringer med i bagasjen at de som ble igjen hjemme og jeg knapt hadde noe til felles lenger. Ikke fordi jeg var bedre enn dem, men fordi jeg hadde utviklet meg i en helt annen retning. De hadde fulgt hverandre videre, jeg var blitt en fremmed fugl.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Føniks, her.

Som jeg har sagt mange ganger, du ender opp på Blindern til slutt du og

Ja, nå må jeg bare bli regnskapsfører først, så får vi se om jeg ikke får sneket meg til noen kunstfag etterhvert. Man har da livet foran seg, har man ikke?

*gleder meg til å se ned på ignorante uutdannede mennesker*

[daffy]

Interessant debatt!

Jeg har tenkt litt på hva jeg selv mener om dette. Jeg har høyere utanning selv, jeg tenker og analyserer mye oppi hodet mitt, og jeg trives best i diskusjoner hvor de jeg snakker med ser ting fra flere sider, tar forbehold, hensyntar kulturforskjeller etc.

Jeg har en tendens til å bli ganske stille i diskusjoner med folk uten utdannelse fordi jeg rett og slett ikke finner på noe å si om de tema som tas opp (svigers naboers gjøren og laden, kilopris på kjøtt og TV-serier jeg ikke følger med på), og og fordi jeg er redd for å bli oppfattet som snobbete og bedrevitende. Teit, jeg vet, men jeg er dessverre i overkant var overfor andres føleser og meninger. Jeg er livredd for å få andre til å føle seg beklemt.

Men jeg tenker avogtil at det er meg det er noe galt med. Jeg beundrer dem som med eller uten utdannelse takler samtaler på alle nivå, får det beste ut av dem rundt seg og fungerer som "lim" i sosiale settinger. Ikke på den amerikanske overfladiske måten, men på den lune, folkelige norske måten.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Jeg har en tendens til å bli ganske stille i diskusjoner med folk uten utdannelse fordi jeg rett og slett ikke finner på noe å si om de tema som tas opp (svigers naboers gjøren og laden, kilopris på kjøtt og TV-serier jeg ikke følger med på), og og fordi jeg er redd for å bli oppfattet som snobbete og bedrevitende. Teit, jeg vet, men jeg er dessverre i overkant var overfor andres føleser og meninger. Jeg er livredd for å få andre til å føle seg beklemt.
.

Som tidligere skrevet har jeg lite utdnnelse etter vidregående, men de eksemplene (og tilsvarende tema) du drar opp her er LANGT unna de temaene jeg diskuterer med mine venner (både med og uten utdannelse).
Tror det er rimlig naivt og tro at om man ikke har lang utdannelse så tenker man på kilopriser og naboens bil.
Vi er faktisk samfunnsengasjerte vi også. Med meninger som går utenfor kiloprisen på kjøtt.
Ikke er alle tv slaver som ser på hver eneste søpleserie som går på tv heller.
(tror heller ikke det er lengden på utdannelsen elller mangle på utdannelse som bestemmer om du er tv-slave eller ikke.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Når en tar utdanning så er man i en prosess og man lærer mye.

Før jeg tok utdanning møtte jeg mennesker som regnet de som bare hadde videregående skole for litt "uvitende". Jeg hørte sågar ei jeg kjenner som sa at hun og mannen, som var forsker, likte seg best med andre med høy utdanning. Vi er fortsatt venner og omgås stadig Men jeg reagerer på enkeltes dårlige holdninger til andre som ikke har høy utdanning. Enkelte oppfører seg på en svært arrogant og bedrevitende måte overfor andre som jobber i f.eks. kassa på Rimi.

Når man blir høyt utdannet så kan man en del om det emnet man har utdannet seg i, men å "klubbe" noen i hodet (på en litt skjult måte) syns jeg er stygt og respektløst mot andre mennesker.

Hva sier dere?

Nei ærlig talt, man menger seg da ikke med mennesker under sin stand?
Jeg er virkelig alt for "SJEMPESMART" til å blande meg med den uvitende almuen.
Jeg kan kanskje til nød nedverdige meg til å snakke med hjelpepleiere *himle* Jeg er jo tross alt ferdig med ETT år på sykepleien, så er jo virkelig høyt utdannet.

[safran]

Dette var en særs passende tråd til å påpeke skrivefeilen i signaturen din, sjuggerpløm. Litt komisk var det jo også når man tenker på ordlyden.

[Muad'Dib]

Nå har ikke jeg lengere kontakt med noen fra studietiden, men ellers trives jeg vel gjennomgående best med de som har høyere utdanning liksom meg, av samme grunde som Syrin gir. Jeg kan også skrive under på at "snobberiet" i min erfaring går begge veie. Svigermaskineriet og en del folk i nabolaget her legger ihvertfall ikke fingrene imellom.

Husker en gammel tråd inne på NM, hvor en innlegger ville starte opp som dagmamma og forhørte seg om hvordan hun skulle gjøre, satsene o.l. Siden hun var utdannet førskolelærer lurte hun på å ta seg litt ekstra betalt for det. Jammen fikk hun pepper, i delikate vendinger a la "du kan stikke din utdanning skrott opp, jeg driter i om du har sittet med nesa i bøkene, jeg vil hellere ha noen som er snill mot ungen min og som faktisk har jobbet med barn". Veldig avslørende.

Jeg ser, at flere herinne kommer fra bøgda (som de selv sier) og bor i Oslo nå. Var det ikke noe med, at det var blitt litt av en trend blandt flinke bøgda-jenter, og at bøgda-guttene nå har svært med å finne seg en partner ? Hvorfor er det flere bøgda-jenter enn bøgda-gutter som flytter ut ?

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Dette var en særs passende tråd til å påpeke skrivefeilen i signaturen din, sjuggerpløm. Litt komisk var det jo også når man tenker på ordlyden.

[Søster]

Er nok uenig i hovedinnlegget til Jessica, tror ikke dette er særlig avhengig av vekttall.
Blærete og arrogante mennesker er kjedelig å være sammen med. Det er også dumme og uengasjerte mennesker.
Begge deler fins med og uten høyere utdanning.

Jeg har "lav høyere utdanning" så alle må like meg.

[m^2]

Jeg tenker som skilpadda - at de man blir venner med er de man treffer i dagliglivet... Studievenner, arbeidskolleger, andre foreldre, naboer.
Arbeidsplassen min er sterkt mannsdominert og så godt som alle har høyere utdanning - ergo er mine venner fra arbeidsplassen som jeg også treffer litt utenom menn, med høyere utdannelse.
De fleste naboene mine har høyere utdannelse(selv om de er bønder ), vi har det kjempekos sammen.
De barndomsvennene jeg fortsatt treffer har høyere utdannelse, kanskje fordi det var vi som var likest i det lange løp? Og de nye vennene jeg har fått ad andre omveier har stort sett høyere utdannelse.

At jeg har høyere utdannelse selv har dermed egentlig lite å si - jeg hadde ikke hatt sjans til å treffe så mange andre enn høyt utdannede uansett
Det er vel sånn at man blir venner med de man føler seg likesinnede med?
Men det betyr jo ikke nødvendigvis at man ser ned på de man ikke er venner med - om de har (høyere) utdannelse eller ikke. Men det er klart at en intern omgangstone kan av andre utenforstående tolkes som ovenfra-og-ned. Men det går jo begge veier.

Også vil jeg bare påpeke at matematikere/nerder KAN ha sosiale antenner, selv om noen kom i skade for å foreslå noe annet

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av m^3, her.

Også vil jeg bare påpeke at matematikere/nerder KAN ha sosiale antenner, selv om noen kom i skade for å foreslå noe annet

Det vet jeg da…er jo gift med en.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av m^3, her.

Også vil jeg bare påpeke at matematikere/nerder KAN ha sosiale antenner (…)

Naturligvis har vi sosiale antenner, men de er montert i motsatt retning av de "normale" mennesker har. Jeff Bigler gjør rede for det i sin lille artikkel Tact Filters.

Ben "From the desk of Captain Obvious" Murphy

[007]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

:arrogant nerd blottet for sosiale antenner: Hvorfor har vi ikke den smileyen?

Ja, hvorfor har vi ikke det? Er ikke du modde? Har du ikke litt å si?
Bruk makta di, jente!

[Toffskij]

:arrogant nerd blottet for sosiale antenner: Hvorfor har vi ikke den smileyen?