I forhold til utdanning - blir du "knyttet" til yrket ditt også på fritiden?

[Miss Norway]

Jeg kan bare signere esme her. Jeg var flere ganger i uken på telefon til apoteker for å ringe inn resepter til nær (og fjern) i løpet av feriedagene på hytten. Men det er egentlig bare hyggelig å hjelpe; det som tar meg noen minutter på telefon hadde tatt dem en dag på legevakten å få til. I ferien.

Men jeg er drittlei av å måtte diskutere helsevesen, helsepolitikk og enkeltskjebner til mennesker jeg aldri har møtt, bare fordi personen som sitter ved siden av meg i selskapelig sammenheng har en mening om noe helserelatert. De forventer jo at jeg skal bli engasjert. Og jeg er for veloppdragen til å være ufin.

Og som esme har jeg sittet mang en gang og lissomunnskyldt kollegaer jeg aldri har møtt, for ting som kanskje aldri har vært gjort eller sagt slik vedkommende refererer, og som kanskje ikke engang er sant. Jaja.

[apan]

Sjelden, da det er få som ønsker å diskutere matematikk og statistikk i selskapslivet. Rent bortsett fra den obligatoriske "jeg HATET matte da jeg gikk på skolen" som jeg er rimelig drittlei.

Nå skal jeg bli lærer, så kanskje ting blir litt annerledes.

[maribo]

Jeg er førskoleklærer og jobber som pedleder. Har selv tre jenter, og folk forventer at jeg har pedagogisk riktig oppdratte barn som aldri gjør galt... Heldigvis er også førskolelærer menneskelige og kan gjøre teite ting...

Men jeg opplever alltid at folk skal diskutere barneoppdragelse når jeg er i ikke-edruelige sammenkomster, og da forventes fasitsvaret liksom...

[Myrsnipa]

Nei. Venner ringer til meg for å høre hva bursdagsannonsene koster i avisa, det er det eneste.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Nei. Venner ringer til meg for å høre hva bursdagsannonsene koster i avisa, det er det eneste.

Er du journalist?

[Skytte]

Jeg har ikke det store problemet med det nei. Sier jeg er økonomikonsulent og da er det stort sett bare såvidt at folk klarer å skjule en gjesp .

Mannen derimot er ambulansesjåfør og det medfører større interesse merkelig nok......

[cilen]

Ja. Både meg og mannen. Mannen er spesielt populær til vennetjenester (Byggmester). Og jeg er populær på vorspiel. Da må jeg tuppere hår og sminke jentene før byen.

[Karamell]

Jeg har måtte svare foreldre på butikken om jobbmessige ting. Jeg er glad jeg ikke bor i egen skolekrets.

[Skilpadda]

Når jeg tenker meg om, hender det forresten at jeg får tekstmeldinger fra mer eller mindre animerte venner på sene kvelder med spørsmål om diverse faktaopplysninger eller definisjoner på fremmedord. Men det er mulig det er mer fordi jeg har sære venner enn fordi jeg har et spesielt utsatt yrke.

[Hyacinth]

Nja. Mange tror at vi kan svare på hvorfor barnet deres er akkurat som det er fordi vi begge er pedagoger. Dessuten må jeg av og til forsvare lærere som jeg aldri har møtt, evt fortelle foreldre hva de kan kreve og forvente av skolen.

[Susse]

Jeg får mye henvendelser privat som jeg aldri hadde fått om jeg ikke var sykepleier ja. At jeg i tillegg jobber på legevakt hjelper jo ikke akkurat det heller.
Greit nok i små posjoner når det er nære venner, men ikke når mer perifert bekjente og deres familie ringer meg hjem.

[Nelly Nickers]

Jeg får stadig høre "Du som er lærer, osv osv," med intrikate spørsmål om all verdens, som jeg selvsagt bør kunne. Spesielt svigerfaren min digger å sette meg fast.
Selvsagt må jeg også få artige sidespark ifht. feriene fra alle og enhver.
Og mange spør om råd om barneoppdragelse, barnets utvikling og skolehverdagen - og det er bare koselig å diskutere.

[Maverick]

Øh ja, og vil herved(med?) avkrefte alle rykter om at jeg er ekspert på skatte- og avgiftsrett fordi jeg har jobbet som økonomiassistent i et halvt år og SKAL utdanne meg til regnskapsfører.

Ring pappan min!

…og så jobber jeg hardt med å holde meg i skinnet og ikke dele alle mine skrekkhistorier fra sykehus og legevakt bare fordi jeg er i nærheten av ymse helsepersonell.

[Kate]

Å ja da. Det er stadig noen som skal diskutere sykdom, medisiner, rehabilitering osv med meg (jeg er sykepleier).

[Snippa]

Ja. Alle har jo gått på skolen og hatt lærere, og mange har barn som går på skolen. Jeg må alltid svare for ferien, den til enhver tid gjeldende læreplan og skolepolitikk.
Den mest plagsomme ulempen, er imidlertid at 99,99% må fortelle meg at de var den verste klassen som hadde vært noensinne der de gikk på skolen, og at de sykemeldte x-antall lærere. Beklager, men dere var nok ikke det :illusjonsknuser:

[Harriet Vane]

Mange eldre tror jeg kan og vil hjelpe dem med slektsforsking. Jeg kan, men jeg vil ikke. Så jeg vrir meg ut av det ved å legge vekt på MODERNE historie. Ellers blir jeg av og til plaget med at noen tror at historikere kan alle årstall og blir snurt og skuffet over at jeg ikke kan det og attpåtil kan avsløre at man får årstallsliste på eksamen...Hva er vel poenget med eksamen da???

I min gamle jobb var det mange meninger om barnevernet, og jeg måtte som legene her stå til rette for det meste av det barnevernet har gjort galt, hva barnevernet har unnlatt å gjøre og ikke minst måtte forsvare Det Onde BarnevernetTM. (Enda jobben min var å rette opp feil.. )

Nå er det mye politikk, og jeg må som ansatt i lokal-partiet forsvare alle sider og nivåer. Det kan være ganske slitsomt. Jeg gleder meg egentlig litt til å få ny jobb og ikke skulle forsvare et helt parti. Men det blir vel det samme igjen, bare på en ny måte.

[him]

Jeg arbeider med data. Ingen spør meg om noe som helst fordi jeg er totalt inkompetent. Jeg har tidligere bare jobbet med servere. Og til dere som ikke vet det: Det er forskjell på en mailserver og en mailklient. Jeg aner ikke hvordan dere konfigurerer outlooken deres.

[Arona]

Ja, nærmest daglig. Så ofte at det hender jeg på fest og når jeg treffer nye mennesker, holder tilbake med å fortelle hva jeg gjør. Nå elsker jeg yrket mitt, men det kan bli for mye av det gode iblant.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Arona, her.

Ja, nærmest daglig. Så ofte at det hender jeg på fest og når jeg treffer nye mennesker, holder tilbake med å fortelle hva jeg gjør. Nå elsker jeg yrket mitt, men det kan bli for mye av det gode iblant.

Men du kan godt fortelle det til oss. Ja, gjett om jeg er nysgjerrig av meg.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg arbeider med data. Ingen spør meg om noe som helst fordi jeg er totalt inkompetent.

Da er vi to! Mine omgivelser har gitt meg opp for lengst... Og jeg har lært meg å stoppe enhver forespørsel om hjelp før den kommer, med "... men jeg har IKKE peiling på slike vanlige PCer - der er jeg HELT blank..."