Blogginnlegget «Det har klikka for oss»

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Kjenner heller ikke igjen problemstillingen i miljøet til mine barn. Det finnes sikkert et snev av det både her og der, tviler ikke på det, men det handler nok mer om enkeltpersoner, hvem som er toneangivende i en bestemt klasse, og hvor følsomme hver enkelt av de andre er for slike signaler, enn at det er slik samfunnet har blitt.

Min ungdomsskoleelev kjøper brukte klær og har arvet telefon, og nye klær kjøpes gjerne på Vero Moda, eller på salg. Har aldri hørt om at det er noe problem.

Det å føle at det er leit å ikke ha den jakka veldig mange andre har er forståelig, men det er ikke det samme som å bli mobbet fordi man ikke har slik jakke. Tror en del lar slike ting få unødvendig stor betydning også.

Veldig enig.

[Bloppy]

Det er dessverre endel gjenkjennelig for dette husets 14’åring.
Vi må selvfølgelig begrense noe. Men han higer veldig etter dyre merker. Ønsker seg alltid nyeste iPhone feks. Det finnes ikke synd på han. Han har alt han trenger og litt til. Vi ser jo at vi har vært litt ettergivende. Fordi vi har hatt mulighet. Men nå snøres sekken litt igjen. Og vi har hatt mange samtaler om at han er nødt for å endre litt på forbruket. Prøver å forklare at det mønsteret han lager seg nå, vil definitivt ødelegge for han når han blir eldre og må ordne seg selv. Så vi gir så gode råd vi klarer, og krever at penger spares. Selv om det er hans penger. Vi ser at han trenger hjelp til å styre de litt mer fornuftig. Med eldste trengte vi ikke det. Han her svir gjerne av alt han har i kantina og på grisedyre merkeklær.

Det er et voldsomt press her på bygda. Det er fullstendig uaktuelt å gå med klær fra Cubus, Lindex og til dels H&M. Noen kule t-skjorter fra H&M er visst gangbart. Han får litt hjelp av oss når han faktisk trenger noe. Resten må han stå for selv. Han har skodilla og har ca 100 t-skjorter tror jeg. Og klesstativ med hengere for de «kuleste» klærne. Han er ekstremt opptatt av klær, sko og utseende. Og er veldig dårlig på å vente til han har råd. Ber stadig om å få låne. Så skal vi få igjen til bursdag, jul og konfirmasjon. Og det har hendt vi har gjort det. Men nå er det slutt, og han har fått forklart hvorfor.

Så jeg ser absolutt poenget hennes. Poden har en NORTH face jakke til 2600,- som han har kjøpt for egne penger. Men han ønsker seg PJ som den og den og den har. Det er fullstendig uaktuelt! Og jeg ser absolutt at vi har noe skyld i dette. Så det ER helt riktig å adressere dette til oss foreldre. Jeg ble litt flau over meg selv etter å ha lest det.

[Madicken]

Hvor bor hun som har skrevet dette blogginnlegget, da? Hvor er det hun møter disse ungdommene?

[Milfrid]

Tja. Jeg kjenner litt igjen fra det venner og familieforøkelser. Mine to brur deg nada om merker, men jeg har en søster som kjøpte kakke til 3500 kr som erstatning for den til 7500 som 14-åringen ønsket seg. Og jeg kjenner en 16-åring som kjøper genser til 2000 kr og der alt må være merkeklær, så jeg tviler ikke på at det kan være press i noen miljøer. Ellers ha jeg lest, men ikke delt bloggen. Det er ikke relevant for meg og mine unger

[Gaia]

Jeg har barn i «riktig» aldersgruppe, bor i et område der mange har god råd, og kjente meg ikke igjen. Yngste hadde vært kjempelykkelig dersom hun hadde fått et brukt «designerbelte». (Hun var over seg av lykke over å få arve en «vintage» designerbukse jeg kjøpe for ørtogfjørti år siden, som jeg innså aldri kom til å passe igjen, og gjorde faktisk et stort nummer ut av at den var brukt/arvet, siden det virker å være vel så mye status i det å tenke bærekraft og kjøpe brukt.) Ellers bruker hun stort sett klær fra rimelige kjedebutikker, og det gjør også venninnene.

Når det er sagt så kan det hende dette er noe barna mine ikke føler på fordi de vet at det handler om verdivalg og ikke familieøkonomi. Det er forskjell på å kommer fra en familie hvor man i teorien har råd, men hvor foreldrene sier nei, og det å komme fra en familie der foreldrene rett og slett ikke har råd. Jeg vet at det har vært et tema i gruppa til eldstemann, og at det er en trygghet i det å kunne si at «det gidder faktisk ikke foreldrene mine å bruke penger på» og vite at det er sant. Kontra det å være den som vet at familien ikke hadde hatt råd, selv om de ville brukt penger på det.

[Fersken]

Jeg ser tendenser til det hun skriver, i enkelte grupperinger i min by har det vært slik at du har blitt utestengt/sett ned på/blitt ukas hakkekylling om du ikke har en av de nyeste iPhones eller slik og sånn skolesekk. Så selv om det ikke angår egen ungdom akkurat nå, så kan det plutselig bli det. Veldig spent på dette ved overgangen til ungdomsskolen etter sommeren hvordan det blir for dette trinnet.

[Teofelia]

Har barn på en av ungdomsskolene i området som har rykte som «merkepress-skole», men kjenner meg overhode ikke igjen i problemstillingen.

[Fjols]

Så bra at det flere som har sett innlegget for det det er, nemlig tullete.
Jeg har flere venner som har delt innlegget, jeg har måtte overse lysten til å kommentere, vinner ingenting på å være "motstemmen" her.

Jeg kjenner meg ikke igjen i problemstillingen, da begge mine barn har et høvelig nyansert forhold til dyre ting/klær. De har en salig blanding av dyrt og billig. 11-åringen har en iphone X, mens 14-åringen har en iphone 6.

Vi bor i distriktet, i en liten by, men mitt inntrykk er at det bloggeren peker på ikke er en stor problemstilling her.

[Blå]

Jeg har tenåringsjenter sentralt i en stor by og merker ikke noe til dette. Mitt inntrykk er at det aller kuleste er å kjøpe brukt eller arve og at veldig synlig pengebruk blir sett litt ned på.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Fjols, her.

Så bra at det flere som har sett innlegget for det det er, nemlig tullete.
Jeg har flere venner som har delt innlegget, jeg har måtte overse lysten til å kommentere, vinner ingenting på å være "motstemmen" her.

Jeg kjenner meg ikke igjen i problemstillingen, da begge mine barn har et høvelig nyansert forhold til dyre ting/klær. De har en salig blanding av dyrt og billig. 11-åringen har en iphone X, mens 14-åringen har en iphone 6.

Vi bor i distriktet, i en liten by, men mitt inntrykk er at det bloggeren peker på ikke er en stor problemstilling her.

Heheh, må bare spørre: da mener du at iPhoneX er det dyre alternativet og at en iPhone 6 er billigalternativet?

[Fjols]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Heheh, må bare spørre: da mener du at iPhoneX er det dyre alternativet og at en iPhone 6 er billigalternativet?

Ja, på sett og vis, men det er greit å påpeke at begge telefonene er arvet.

Når det gjelder klær og utstyr er det stor variasjon, yttertøy og sko bruker vi mer penger på enn vanlig tøy.

I følge 11-åringen min er det særs populært med merket Gant i klassen, men hun ønsker seg ikke det og det er like greit når jeg ser at en genser fra det merke kan koste opp i 800kr.

[Blondie]

Ja, det er litt harry med klesmerker her har jeg inntrykk av. Det er mer press på telefoner, mange nye og dyre dingser ned i barneskolen.

Jeg er forøvrig helt enig i at foreldrene må på banen. Jeg forsøker å ha et bevisst forhold til det vi kjøper brukt også. Det synes ikke nødvendigvis at eplefonen ikke er kjøpt ny (for de som ikke har stålkontroll på modell).

[allium]

Det er jo forskjell på å ha lyst på noe, og å bli mobbet og utestengt hvis man ikke har det.

Datteren har hatt lyst på en Cedrico jakke i noen år. Det visste jeg ikke før i høst, da hun trengte ny vinterjakke og hadde råd til å kjøpe seg den siden hun nå jobber. Men ikke kjøpte den og valgte noe rimeligere. Poenget er at i disse årene, mens venninnene hennes har hatt slike jakker, har hun hele tiden vært en av gjengen, og aldri på noen måte utestengt.

[Inagh]

Jo og tja...

Jeg kjenner ikke igjen min egen 17-åring i dette, han bryr seg nesten litt for lite om hva andre måtte tenke om hva han har på seg hvor og når.

Men, jeg kjenner til tilfeller på den lokale ungsomsskolen hvor ungdom er blitt «kikka i nakken,» dvs at folk i klassen har sjekka lappen på genseren for å se hvor den er kjøpt etc. En mor jeg kjenner begynte å systematisk klippe vekk merkelappene fra klesplagg ungdommen hadde på seg. Jeg kjenner også til ungdom som heller gikk hele vinteren uten jakke, da den hun hadde ikke var bra nok for flokken og mor blånekta bruke tusenlapper på «riktig» jakke til henne. Jeg kjenner også ei ung jente som bytta videregående etter noen måneder da det var et enormt merkepress på den skolen hun gikk på.

Så ja, innlegget er nok bra satt på spissen, men søren heller, dømt ut fra den vesle middelklasseplassen jeg bor på, så er det reelt nok for endel unge mennesker dette merkevarepresset.

[Minerva]

Tenker mitt når noen av de som deler innlegget er foreldre som kjøper dyre jakker, sko og vesker til egne barn. Jeg har inntrykk av at enkelte mener at når de har delt et innlegg på FB har de engasjert seg i samfunnsdebatten og gjort sitt.

[Isprinsessen]

Er det nown her som ville rakt opp hånda om vi hadde barn som drev med merkepress overfor andre i gruppa. Jeg tror fort det blir sånn at når de to tre første innleggene blir at 'det der kjenner jeg ikke noe til, slik er det ikke hos oss' er det får som kommer med den andre siden.
Og er ikke fb litt spesiell ifht hold inger til gjenbruk etc.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Isprinsessen, her.

Er det nown her som ville rakt opp hånda om vi hadde barn som drev med merkepress overfor andre i gruppa. Jeg tror fort det blir sånn at når de to tre første innleggene blir at 'det der kjenner jeg ikke noe til, slik er det ikke hos oss' er det får som kommer med den andre siden.
Og er ikke fb litt spesiell ifht hold inger til gjenbruk etc.

Det handler jo ikke bare om egne barn. Helt ærlig har jeg aldri hørt om at noen på skolen til mine barn har blitt mobbet på grunn av at de ikke har bra nok klær eller telefoner. Har aldri hørt om at verken mine eller andre har fått negative kommentarer på klær fra cubus eller lindex. Jeg har hørt fint lite prat om klær og merker i det hele tatt på barneskolen. Litt mer på ungdomsskolen, at visse merker er ettertraktet og stas å ha, og sikkert noe som gir en viss status også, men har ikke hørt om noe det er negativt eller feil å ha. Igjen, det er stor forskjell på å ønske seg merkeprodukter og på å bli mobbet for å ikke ha det. Det siste har jeg ikke hørt har skjedd på ungdomsskolen heller.

Min 14-åring ville veldig gjerne ha en Svea-jakke i fjor. De koster 4000 til full pris. Hun endte med å kjøpe en brukt på Finn til ca 1000 kr. Det var ingen hemmelighet at den var kjøpt brukt, og heller ikke noe problem. Hun bruker den samme i år. Andre har andre jakker, sikkert noen dyrere og noen billigere. Alt med ekte pels på hetta utgår med høye kneløft i vennegjengen, uansett merke. Det blir sett ned på, og det er de egentlig mer opptatt av.

[Blondie]

Spørsmålet er jo like mye om våre barn opplever merkepress? Det henger jo ofte sammen.

[Pelle]

Kjenner meg ikke igjen for mine barn ihvertfall. Og vi bor i en kommune landet liker å rakke ned på for snobbethet. På ungdomsskolen kjenner jeg et barn som opplever veldig merkepress . De andre barna jeg kjenner, på samme skole, opplever det ikke slik.

[Einhyrningur]

Hun der er jo kjent for å finne opp alt i innleggene sine.

Og jeg kjenner meg overhode ikke igjen.