Fritt skolevalg i grunnskolen

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

I artikkelen jeg linket til i HI snakkes det om en hendelse i Asker hvor det ser ut til at kommunen gjorde en del grep for å stramme inn. Er det noen som vet hva de gjorde?

De lagde vel bare en ny regel om at det ikke var lov lenger med mindre det var særskilte grunner. Det er blitt ganske strengt ettersom jeg skjønner.

Det er et litt rart område i Asker hvor den ene siden av veien har blokkbebyggelse, og som kanskje er det billigste området i Asker (i hvertfall ett av de billigste), og den andre siden av veien har veldig dyre eneboliger. De som bor i eneboligene søkte kidsa til andre skoler så de skulle slippe å gå sammen med kidsa fra blokkene. Litt forenklet. Jeg tror ikke det var et problem i andre deler av kommunen. Mulig du kan lese mer hvis du søker på Borgenprosjektet.

Nye regler:

Sitat:

§ 4 Søknad om elevplass på annen skole enn nærskolen. Etter søknad kan eleven tas inn på annen skole enn den eleven sokner til. Søknad om elevplass på annen skole enn nærskolen (skolebytte) skal behandles av den skolen der det blir søkt om skoleplass. Søknaden skal begrunnes.

Det er forutsetning for å innvilge søknaden at dette kan skje innenfor skolens økonomiske rammer og ikke utløser behov for å opprette nye klasser.

Behandling av søknader om elevplass – barneskole
Ved behandlingen av søknader om elevplass på annen barneskole enn det som følger av nærskoleprinsippet, skal det legges vekt på følgende momenter:

a) Om eleven har særskilte behov som har vesentlig betydning for skolegangen. Behovet må dokumenteres.

b) Om eleven har søsken ved den skolen der det søkes om elevplass. Dette skal særlig tillegges vekt for elever på lave årstrinn og der aldersforskjellen mellom søsknene er liten.

c) Om trafikale eller andre sikkerhetsmessige forhold tilsier at eleven bør få plass på skolen.

d) Andre subjektive forhold kan også tillegges vekt.

Skolen kan avslå søknad om skolebytte dersom skolen ikke har kapasitet til å ta imot eleven.

[Maverick]

Bare kjapt inn med en replikk her, på "vår" barneskole og ungdomsskole med mye høyere andel innvandrerfamilier er det et svært marginalt problem at barn i innvandrerfamilier ikke får delta i bursdagsfeiringer eller får ha kontakt med etnisk norske familier, som meisje beskriver her.

En tilfeldig Jehovas Vitne-familie vil for eksempel fremstå svært mye mer segregert. Uavhengig av opprinnelsesland.

[Tjorven]

Min betraktning (men her er virkelig bare n=1) er at hvilket land ungene kommer fra egentlig er ganske irrelevant, men at den sosiale kapitalen til foreldrene er langt mer viktig. I hvilken grad foreldre kan og vil bidra er viktigere enn både opprinnelsesland, utdanning eller inntekt.

En del steder er dette kanskje korrelert med andel innvandrere, men i den delen av byen mine unger gikk på barneskole var ikke det tilfelle.

[meisje]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Min betraktning (men her er virkelig bare n=1) er at hvilket land ungene kommer fra egentlig er ganske irrelevant, men at den sosiale kapitalen til foreldrene er langt mer viktig. I hvilken grad foreldre kan og vil bidra er viktigere enn både opprinnelsesland, utdanning eller inntekt.

En del steder er dette kanskje korrelert med andel innvandrere, men i den delen av byen mine unger gikk på barneskole var ikke det tilfelle.

Vi har samme erfaring

[Maverick]

Ja, klart det er slik at barn fra familier med høy sosial kapital klarer seg lettere i samfunnet og på skolen og har større forståelse for hva som er forventet av dem, (og derfor også blir automatisk bedre behandlet...), enn barn fra familier med lav sosial kapital.

Nå er det dog en gang slik at i resten av samfunnet vil også våre privilegerte poder på et tidspunkt være nødt til å forholde seg til virkeligheten, få forståelse for hvor store forskjeller det er i samfunnet, klare å navigere og ha dialog også med mennesker som ikke oppfører seg og ser ut akkurat som seg selv. Det kan man i det minste håpe at de må. Jeg tror det er nyttig at de lærer det i skolen, og skulle ønske skolene var bedre rustet for å både kunne ivareta det faglige og sosiale behovet.

[Polyanna]

Hvis jeg husker riktig (det er en stund siden), så sammenlignet den med noen basistall, altså.

En dag jeg har bedre tid skal jeg grave den opp igjen.

[meisje]

Ja jeg velger jo her å trekke frem de negative opplevelsene, nettopp for å understreke hvorfor folk velger å flytte vekk og slik er med på å forsterke utfordringer i skoleområder.

Jeg ble meget overrasket når jeg flyttet inn i et blandet område, over å oppleve denne uviljen mot samhandling på familienivå. Og jeg vet at jeg ikke er alene om å ha disse opplevelsene. Det er en større gruppe som aldri svarer på invitasjoner de mottar fra norske familier for eksempel.

[meisje]

Boligpolitikk kan påvirke nærmiljøet veldig mye. Jeg skulle ønske at byplanleggere fikk til å ha en god miks av ulike boligtyper i alle skolekretser, jeg mener spesielt at det er svært uheldig å bygge blokker der man samler beboere med ulike utfordringer på lite areal.

De kommunale blokkene jeg har snakket om tidligere, har 3 typer beboere, alle svært sårbare på ulike måter. En gruppe er bofellesskap for ulike typer funksjonsnedsettelser, den andre gruppen er nå stort sett flyktningefamilier med kort botid, og den tredje gruppen (som passer dårlig sammen med de 2 andre) er rusmisbrukere. Så blokkene har stadig dårlig presse, og politiet har utrykning dit omtrent daglig.

Tenk så mye mer støtte disse gruppene kunne fått av nærmiljøet sitt om de hadde vært fordelt utover de ulike delene av kommunen.

[My]

Veldig enig, god boligpolitikk er veldig viktig.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Veldig enig, god boligpolitikk er veldig viktig.

Og en bedre fordelingspolitikk, ikke minst.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

Og en bedre fordelingspolitikk, ikke minst.

Absolutt. Men skolen jeg jobber på har gode ressurser i form av mange ansatte, men den store jobben vi har foran oss er å få ressursene (menneskene) til å jobbe godt sammen. Og der spiller ledelse inn. Forrige rektor har ryddet mye (man kan jo av og til lure på hvordan enkelte har blitt ansatt), noen negative krefter har funnet andre jobber og vi har kunnet ansette en del nye mennesker. Men planen er lagt. Vi har tatt de første skrittene i riktig retning. For oss kom skolestengingen i mars som en velsignelse. Ny rektor/ledelse fikk vist et godt lederskap i en kaotisk situasjon og flere av lærerne er med på tankegangen vår enn noen sinne.

Vi har også fått til et samarbeid med de nærmeste skolene med tanke på skolebytte. Foresatte her har en tendens til å shoppe skoler. Litt misfornøyd med oss og de søker naboskolene. Men blir ikke fornøyd der heller og bytter tilbake til oss. Dermed blir det mange skolebytter. Så nå kontakter vi hverandre og har møter med foresatte. Først og fremst for å høre dem ut, men også fordi skolebytte ikke nødvendigvis er riktig eller bra for barnet.

[Polyanna]

I går hadde jeg en rent oppløftende biltur med min eldste sønn (som går på en relativt blandet videregående skole, etter en nesten blendahvit ungdomsskole og en etnisk, geografisk og religiøst mangfoldig, og samtidig ressurssterk, barneskole). Vi snakket om valg av videregående (med tanke på søstra sine mange valgets kvaler), og at man må velge hva som er viktigst (og oppnåelig), for ingen skoler har alt. Og jeg begynte å ramse opp: Lokaler, miljø, lærerne, geografisk plassering... Og han avbrøt med "Ja, men det JEG syns er kjempeviktig, er at det er mange ulike folk der!", før han la i vei med en nærmest panegyrisk lovprising av sin egen klasse, som jeg nesten ble rørt av. Nå tror jeg slett ikke alltid det er sånn at hvis man mikser sammen folk med stor variasjon i bakgrunn, foreldrestøtte, kapasitet, skoleflinkhet, etcetc., så vil det bare magisk oppstå den dynamikken som han beskrev, men jeg syns likevel det var oppløftende å høre at det KAN skje: At de som har lett for det, hjelper de som sliter, at de som er mer priviligert, på den ene eller andre måten, opplever at de lærer noe og blir klokere av å se hvordan andre har det, at det er lettere å se sin egen "boble" utenfra, når man blir kjent med folk utenfor boblen. Osv. Han sa at i hans klasse er det INGEN som har falt fra eller dumpet et år, selv om flere var på sitt andre eller tredje forsøk da de begynte i klassen deres i første. Og at for mange hadde det vært på håret, men klassekameratene hadde trått til og "løftet" dem over kneika. Sånn at også han som har foreldre som aktivt motarbeidet skolegangen hans og vil ha ham hjemme så han kan passe småsøsken, også fortsatt henger med.

Jeg vet at andre klasser på den samme skolen, med miks som på papiret ser lik ut, har opplevd at det har fått andre utslag, og jeg spurte sønnen min om han ikke trodde de kanskje hadde en hemmelig ingrediens i akkurat hans klasse, og at den ingrediensen kanskje var læreren hans, så var han jo enig i det. De har en enestående klasseforstander.

Men uansett, jeg syns han satte så bra ord på hvorfor integrering er bedre enn segregering, og jeg ble også veldig glad for at han har fått oppleve det nettopp slik.