Kontorfolk: Hvordan er din drømmearbeidshverdag

[Galathea]

har litt pendlevei, så 2 dager hjemmekontor og 3 dager på kontoret passer meg bra. Gjennom pandemien har det vist seg at de fleste av de jeg jobber sammen med også fortrekker noe liknende, så håper vi får samkjørt så vi er på kontoret mest mulig samtidig så vi får møttes.

[Pasta]

Hovedsaklig på kontoret. Jeg er mer effektiv, det skiller jobb/privatliv og jeg får møte kolleger.
Dersom jeg har hele dager med møter, kan jeg ha hjemmekontor.
Jeg håper møter over skjerm har kommet for å bli.

[Fersken]

De jeg jobber tettest sammen med sitter uansett ikke i samme by som meg, så noen dager hjemmekontor og noen dager på kontoret hadde vært perfekt. De dagene jeg har mange møter kan jeg like godt sitte hjemme, de er stort sett digitale.

[Milfrid]

Jeg vil bestemme selv, og bestemme at jeg skal være på kontoret. Jeg trenger den strukturen og endringen det er å komme meg ut av huset og på kontoret. Hjemmekontor er sånn nødgreie fordi jeg må.

[Retz]

Kontoret hver dag. Hjemmet mitt er hellig, her skal det ikke drives med jobbrelaterte saker.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Hvis du fikk bestemme, hvordan ville du gjort det? Ville du vært på kontoret hver dag? Jobbet hjemmefra hver dag? Hybrid? Og hvorfor?

Jeg vil i hovedsak gå på jobb og at det er normalen at folk går på jobb. Der jeg jobber har vi cellekontorer og kan lukke døra når vi trenger ro så det er veldig fint å gå på jobb og kunne møte andre, men samtidig kunne jobbe konsentrert når det trengs. Det er best for de uformelle møtene å ha flest mulig folk på kontoret. Jeg synes også at vanlige møter flyter bedre når vi sitter sammen rundt et bord i stedet for å sitte ved hver sin skjerm. Så jeg foretrekker absolutt å møtes og jobbe på jobben.

Av og til er det kjekt å kunne jobbe hjemmefra, så jeg vil gjerne ha den muligheten når det passer sånn, men jeg vil at det skal være unntaket og ikke normalen. Det er deilig hvis man er halvgruff en dag å kunne jobbe hjemmefra, jeg har god stol og pult og ekstra skjerm, så det er veldig greit å jobbe herfra når det passer sånn. Av og til må man kombinere jobb og privatliv også, legen min har kontor tre minutter hjemmefra for eksempel, sånne ting.

[løve70]

Jeg er enkel og kan igrunnen tenke meg tilbake til slik jeg hadde det for et år siden; en fin blanding av å være på kontor, være på reise og jobbe hjemmefra.

[veobra]

Jeg ønsker meg en hybridløsning. Tidligere har vi kun hatt hjemmekontor i nye og noe hvis noe er planlagt i løpet av dagen, typ lege eller håndverker eller for spesielle oppgaver som krever at jeg ikke blir avbrutt. Nå jobber vi på en annen måte, vi samarbeider mye mer digitalt enn før. Det gjør at vi kan jobber mer sammen selv om noen er hjemme. Det fordrer at mine ledere og kolleger fortsetter å samarbeide digitalt når vi er tilbake. De må huske å informere alle når de snakker om noe i gangen og huske de som sitter hjemme. Jeg tipper dette kan bli noe av utfordringen på sikt. Noen kommer raskt tilbake til praten i gangen og husker ikke/ønsker ikke å huske de som sitter hjemme. Jeg så tendenser til den uviljen allerede i høst, da var vi en del fysisk tilstede.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Det fordrer at mine ledere og kolleger fortsetter å samarbeide digitalt når vi er tilbake. De må huske å informere alle når de snakker om noe i gangen og huske de som sitter hjemme. Jeg tipper dette kan bli noe av utfordringen på sikt. Noen kommer raskt tilbake til praten i gangen og husker ikke/ønsker ikke å huske de som sitter hjemme. Jeg så tendenser til den uviljen allerede i høst, da var vi en del fysisk tilstede.

Det er dette jeg frykter skjer hos oss også når vi en gang slipper inn på kontoret igjen. Vi merker det veldig godt at fravær at kontorjobbing gjør at den uformelle praten, de tilfeldige møtene man får ved kaffemaskinen og i kantina er nesten ikke-eksisterende på hjemmekontoret. I tillegg sliter vi med at vi samhandler med store deler av organisasjonen, og det er mye tyngre når alle sitter bak en skjerm.

For meg så er kontorjobbing best, og jeg vil helst tilbake så mye som mulig. Likevel merker jeg at det er behagelig å kunne sove litt lenger om morgenen, slippe å kave meg ut og ta toget til jobb. Det merkes at jeg har mer tid til andre ting når jeg slipper reisevei på 1,5 time om dagen.

Det som blir utfordringen, tror jeg, er når halvparten sitter på hjemmekontor og halvparten er på kontoret. Det stiller for eksempel store krav til utforming av møterom, sånn at man lett kan ha hybridmøter der noen er på kontoret og noen hjemme. Og hvor stor styringsrett skal arbeidsgiver ha på tilstedeværelse? Og hvordan løser man praktiske ting som god ergonomi og forsikring på hjemmekontoret?

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Det er dette jeg frykter skjer hos oss også når vi en gang slipper inn på kontoret igjen. Vi merker det veldig godt at fravær at kontorjobbing gjør at den uformelle praten, de tilfeldige møtene man får ved kaffemaskinen og i kantina er nesten ikke-eksisterende på hjemmekontoret. I tillegg sliter vi med at vi samhandler med store deler av organisasjonen, og det er mye tyngre når alle sitter bak en skjerm.

For meg så er kontorjobbing best, og jeg vil helst tilbake så mye som mulig. Likevel merker jeg at det er behagelig å kunne sove litt lenger om morgenen, slippe å kave meg ut og ta toget til jobb. Det merkes at jeg har mer tid til andre ting når jeg slipper reisevei på 1,5 time om dagen.

Småtingene som lett kan løses når man møtes eller overhører noe og legger sammen to og to savner jeg. Jeg er overbevist om at noe av det krever bevissthet og at vi ta mer ansvar for at disse tingene skal skje. Det er høyere terskel å ringe noen på zoom enn det er å stikke inn på kontoret. Kanskje er det en vanesak og holdningssak vi kommer bort fra? Jeg vet ikke, men håper det. Jeg har en leder som også før korona var notorisk på ikke å informere alle. Så det er ikke gitt at alt fungerte så godt over kaffekannene heller .

Jeg sparer mye tid på reise. På godt og vondt, alenetiden på banen gir meg noe den også.

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Det som blir utfordringen, tror jeg, er når halvparten sitter på hjemmekontor og halvparten er på kontoret. Det stiller for eksempel store krav til utforming av møterom, sånn at man lett kan ha hybridmøter der noen er på kontoret og noen hjemme. Og hvor stor styringsrett skal arbeidsgiver ha på tilstedeværelse? Og hvordan løser man praktiske ting som god ergonomi og forsikring på hjemmekontoret?

Dette har vært en utfordring hos oss. Jeg vet ikke hvordan vi skal løse det videre. Vi har nytt og fint møterom med stor videoskjerm. Lyden var så dårlig at kun en kunne snakke om gangen, og det tydelig, om gangen. De som satt lengst unna mikrofonen hørte man ikke. De som sitter hjemme ser alle på en gang og da ser man ikke mimikk eller ansiktuttrykk. Men ser heller ikke hvem som prater, noe som er en stor ulempe hvis man ikke kjenner hverandre ganske godt. Vi endte opp med å ta alle møter fra cellekontoret så alle var på samme plattform.

Det er mange fordeler med å ha møte sammen. Det hender vi møtes fordi en del prosesser rett og slett er enklere i samme rom.

En stor fordel rundt møter er at det er enklere å invitere noen inn til del av et møte. Jeg har blitt invitert inn spontant en del ganger. Fått avklart ting og så gått igjen. Veldig effektivt for alle parter.

På samme måte kan jeg jobbe gjennom deler av møter som ikke angår meg og poppe inn når man kommer til mine saker. Ikke like demonstrativt som en kollega av meg som leste avis i møter, det gjør noe med settingen for alle.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

En stor fordel rundt møter er at det er enklere å invitere noen inn til del av et møte. Jeg har blitt invitert inn spontant en del ganger. Fått avklart ting og så gått igjen. Veldig effektivt for alle parter.

På samme måte kan jeg jobbe gjennom deler av møter som ikke angår meg og poppe inn når man kommer til mine saker. Ikke like demonstrativt som en kollega av meg som leste avis i møter, det gjør noe med settingen for alle.

De to tingene har jeg merket også. Det er lett å dra noen inn i en teamssamtale, fordi man trenger å låne hodet til vedkommende og er man opp til en tre-fire stykker fungerer teams-idemyldring ganske bra. Mer enn det og man får en suppe.

Jeg har også hatt noen møter der min eneste rolle har vært å lytte, og da har jeg kamera og mikrofon av mens jeg gjør andre ting (rydder kjøkkenet, henger opp klesvask, strikker, går meg en tur etc.). En del ledermøter i fjor som ble gjort på den måten.

Men for meg så veier ikke disse positive tingene opp for tapet av sosial kontakt, samhold og spontan idemyldring ved kaffemaskinen. Spørsmålet er om jeg får det tilbake hvis flertallet av kollegaene mine foretrekker å jobbe hjemmefra etter pandemien.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

De to tingene har jeg merket også. Det er lett å dra noen inn i en teamssamtale, fordi man trenger å låne hodet til vedkommende og er man opp til en tre-fire stykker fungerer teams-idemyldring ganske bra. Mer enn det og man får en suppe.

Jeg har også hatt noen møter der min eneste rolle har vært å lytte, og da har jeg kamera og mikrofon av mens jeg gjør andre ting (rydder kjøkkenet, henger opp klesvask, strikker, går meg en tur etc.). En del ledermøter i fjor som ble gjort på den måten.

Men for meg så veier ikke disse positive tingene opp for tapet av sosial kontakt, samhold og spontan idemyldring ved kaffemaskinen. Spørsmålet er om jeg får det tilbake hvis flertallet av kollegaene mine foretrekker å jobbe hjemmefra etter pandemien.

Jeg frykter vi mister noe der med det spontane. Jeg ser også at vi ikke blir kjent på samme måte på digitale plattformer. Jeg har fått nye kolleger mens vi har vært stengt. Jeg har møtt dem lite og vi blir ikke kjent utover arbeidsoppgaver. Selv mellom kolleger som har jobbet sammen en stund oppstår det konflikter og uenigheter på en annen måte enn når vi møtes. Det hadde vært greiere å rydde opp i med en gang hvis man var sammen også.

[Storm]

Jeg trives best med "fit-for-purpose" tilstedeværelse på kontoret. Hadde det slik i min forrige jobb. Da dro jeg inn for møter, for å møte kollegaer, sosialt/ulike happenings og sånt, mens det meste av konsentrasjonsarbeidet og telefonmøter med eksterne ble gjort hjemme. En typisk dag kunne være å jobbe meg gjennom eposter på morgenen hjemme før et telefonmøte med eksterne, og så inn til jobb til lunsj og et møte.

[Minty]

Jeg er en av de som stortrives på hjemmekontor. Har rullert litt etter sommeren men merker rett og slett at jeg er i mye bedre form når jeg jobber hjemmefra. Har en jobb der man sitter svært konsentrert stort sett hele tiden. Synes også at avd som helhet har blitt mer effektiv etter coronaens inntog. Åpent landskap er nok ikke mest gunstig for denne typen jobb rett og slett. Håper vi kan få til en hybridløsning etter hvert.

[shute]

Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å ta med jobben og reise et helt annet sted i verden i 3-4 uker eller lenger, men har mye møter i kontorjobben som ikke lar seg ta digitalt.

Sett bort fra det har jeg nesten full selvbestemmelse for tiden og trives godt med det. Tar for det meste en til to dager hjemmekontor - behovet er større de ukene jeg har barna. Trives også med at kjernetiden er oppløst og jeg endelig har karret meg til egen bærbar PC slik at jeg kan jobbe inn skrivearbeid på kveldstid og ha korte dager når jeg har barna.

[tink]

I løpet av høsten og vinteren har jeg hatt flere perioder der jeg har kunnet velge "fritt" og tildelt meg ca 2 dager kontor og 3 dager hjemmekontor i uka. For min del er det ideelt, til vanlig har jeg noen arbeidsoppgaver som er stedbundet slik at jeg MÅ på kontoret. En del møter og samhandling gjør seg definitivt best på ekte, i tillegg til de opplagte praktiske oppgavene.

Det er fint å komme seg ut av huset, skifte mello stue og jobb og få litt reisetid til å stille om hodet mens jeg hører på radio, musikk eller podcast. Samtidig er det deilig å spare noen av timene med reising og være til stede hjemme når ungene kommer hjem fra skolen (tenåringene setter ikke like stor pris på at mamma vokter kjøkkenskapet etter skolen).

Utfordringen med å bestemme hvilke dager man skal på kontoret fritt selv, er jo at det er vanskeligere å avtale møtetid med de andre kollegaene.

[ingling]

Jeg ville hatt det som jeg hadde det før pandemien, hovedsakelig på kontoret men kanskje 1-2 dager i uken hjemme. Da tilpasset jeg så jeg ikke hadde møter som krevde fysisk tilstedeværelse de dagene - så enten Teamsmøter eller møtefri. Jeg vil tro det blir vanlig en god stund fremover når vi får slippe litt mer fysisk til på kontoret igjen.

[Kanutte]

Tja. Vi er i en litt krevende situasjon på hjemmebane nå, med barn som krever mer og tettere oppfølging, og da er det "perfekt" med pandemien som gjør at vi er på anbefalt hjemmekontor. Om ikke, tror jeg vi hadde endt med sykmelding. Ellers setter jeg mest pris på å være på kontoret, og at alle andre er det også. Særlig de man samarbeider mest med, er det kjekt at vi har "kontroll" på/ kan samsnakkes med.

[Strå]

Jeg har alltid trivdes med hjemmekontor og har hatt det helt eller delvis fra 2001 til jeg begynte i denne jobben i 2015. I den perioden møtte jeg folk fysisk innimellom av jobbgrunner. Overraskende nok for meg så var 10 måneder med kun hjemmekontor (2 fysiske sosiale greier i l.a. tiden) nok. Så min drømmearbeidshverdag er nok å jobbe fra hjemmefra 70-80 % og på kontor 1 til 2 dag i uka, men da måtte jeg vite at det var andre relevante kollegaer til stede.

[-ea-]

Vet ikke om jeg faller helt under betegnelsen "kontorfolk", men jeg er en av ytterst få på jobben som kan ha hjemmekontor. Det er ikke kultur for det, så erfaringen min fra sist vinter er at hjemmekontor = gjemt og glemt.

Men for egen del ønsker jeg å være på jobben, det er der jeg ser og prater med folk (kolleger og kunder). Hjemme er det bare meg = kjedelig.
Jeg har hatt hjemmekontor av og til før, når jeg har hatt sykt barn, så en dag innimellom går greit.

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Det fordrer at mine ledere og kolleger fortsetter å samarbeide digitalt når vi er tilbake. De må huske å informere alle når de snakker om noe i gangen og huske de som sitter hjemme. Jeg tipper dette kan bli noe av utfordringen på sikt. Noen kommer raskt tilbake til praten i gangen og husker ikke/ønsker ikke å huske de som sitter hjemme. Jeg så tendenser til den uviljen allerede i høst, da var vi en del fysisk tilstede.

Dette er eksakt det som skjer hos oss.