Motiveres eller demotiveres du når andre er flinke?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg kommer aldri til å skjønne hvorfor man blir demotivert av at andre har det fint på tur, og deler den gleden med omgivelsene. ALDRI!

Noen er på en måte nedlatende når de gjør det. Og for min del er det enkelte av de jeg kjenner jeg blir mer demotivert av.

[Che]

I arbeidslivet tror jeg at jeg har størst grad av indre motivasjon - og den som dermed motiverer meg er meg selv og egne prestasjoner, rett og slett.

Jeg har dog vitset med å ha emneknaggen #liveterbestinne - uten at jeg kan si at de som elsker utelivet demotiverer meg.

[Retz]

Motiveres ikke særlig av andre, og tenker ikke så mye på om folk er flinke eller ikke. Hos meg er det mer snakk om inspirasjon, at jeg får idéer eller lyst til å gjøre noe lignende som andre har gjort. Oftest noe konkret og avgrenset. Jeg trenger f.eks ingen ytre motivasjon for å ta en løpetur eller strikke en genser, men jeg kan bli inspirert til å løpe fortere ved en bestemt låt på øret, eller jeg har oppdaget en ny strikketeknikk på YT. Altså mer avgrensede saker.

[mkj]

Stort sett blir jeg motivert av flinke folk. Og blir også ganske ofte demotivert av folk som jeg ikke synes er flinke. Særlig hvis jeg må ha med de å gjøre mer enn jeg har lyst til. Jeg tror jeg hadde vært en helt utrolig dårlig lærer.

[Dansma]

Stort sett veldig motivert av flinke folk!
Jeg elsker det når folk kommer med mange ulike forslag når jeg ber om det, at de hiver seg på - både gjennomførbare og ikke gjennomførbare forslag

[Magica]

Jeg motiveres av at folk er flinke! Det er inspirerende! Jeg er litt preget av at jeg har en del folk rundt meg på jobb som jeg syns er ...trege. Det er sykt demotiverende! Så jeg blir ekstra glad når andre tar i et tak og får ting til å skje/produserer noe bra.

[Toffskij]

Det finnes ikke noe i verden som er morsommere enn å samarbeide med skikkelig flinke folk. Elsker det!

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det finnes ikke noe i verden som er morsommere enn å samarbeide med skikkelig flinke folk. Elsker det!

Jah!

(Kan for eksempel nevne at jeg aldri har vært mer begeistra for litteraturhistorie enn da jeg fikk privattimer av Skilp og Toffskij!)

[C3PO]

Jeg ville heller si at jeg blir inspirert av flinke folk. I jobbsammenheng blir jeg absolutt motivert av flinke folk. Yrket mitt er blant dem der man ikke kan hvile på puter, man må stadig søke å bli bedre.

I løpeverdenen blir jeg mer inspirert av mine flinke venner. Det er umulig å sammenligne meg med de fleste av dem, men jeg slipper nært nok til å smake på eventyr iblant.

[Nenne]

Jeg kan av og til ble inspirert til å prøve nye ting eller glede meg over flinke folk, men jeg vil ikke si at det at andre er gode hverken motiverer eller de-motiverer. De gjør sitt og jeg gjør mitt.

Er det i et gruppearbeid motiveres jeg av at folk er flinke, for gruppearbeid har ofte vært drepen for all glede fordi så mange prøver å sluntre unna, så i sånne settinger blir jeg så glad for at andre er flinke og gidder at da blir jeg motivert.

[annemede]

Det hjelper uansett ikke hvor dyktige kollegaene er når negativiteten gjennomsyrer det meste.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Det hjelper uansett ikke hvor dyktige kollegaene er når negativiteten gjennomsyrer det meste.

Dette har du rett i. Jeg skrev i innlegget mitt at jeg jobber med spesielt mye flinke folk nå. Det er forsåvidt sant, men det helt unike hos min nåværende arbeidsgiver er hvor rause folk er med hverandre. Terskelen for å gi skryt er lav, og den gis på tvers av alle nivåer. Det skaper en positivitet i arbeidet som er utrolig givende.


(og litt utmattende ... for hver gang noen har holdt et innlegg på et frokostmøte så må man lese gjennom 75-100 "tusen takk for veldig godt innlegg" på teams etterpå. Men jeg tenker at det skal jeg holde ut, for på generell basis er dette utelukkende positivt.)

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Dette har du rett i. Jeg skrev i innlegget mitt at jeg jobber med spesielt mye flinke folk nå. Det er forsåvidt sant, men det helt unike hos min nåværende arbeidsgiver er hvor rause folk er med hverandre. Terskelen for å gi skryt er lav, og den gis på tvers av alle nivåer. Det skaper en positivitet i arbeidet som er utrolig givende.


(og litt utmattende ... for hver gang noen har holdt et innlegg på et frokostmøte så må man lese gjennom 75-100 "tusen takk for veldig godt innlegg" på teams etterpå. Men jeg tenker at det skal jeg holde ut, for på generell basis er dette utelukkende positivt.)

:Sorry:
Svaret mitt var sterkt preget av et to timer langt møte.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Det hjelper uansett ikke hvor dyktige kollegaene er når negativiteten gjennomsyrer det meste.

Jeg har jobbet i en bedrift der det var sånn. Jeg var motivert for å lære, og gjøre en god jobb da jeg startet i jobben, men all negativiteten trakk meg fort ned.
Det var en medvirkende årsak til at jeg søkte, og fikk jobb, i en annen bedrift.

[Madicken]

Stort sett ja, særlig når jeg treffer noen som er superflinke i faget sitt/mitt og/eller viser stor kreativitet, men det hender jeg blir sur og demotivert av enkelte flinkiser. Ikke så mye fordi de er flinkere enn meg, men på grunn av måten de demonstrerer sin egen flinkhet på.

[him]

Jeg blir supermotivert av flinke folk, det er gøy å jobbe med dem, MEN det er klart flinke folk kan ha andre kvaliteter som gjør de uspiselige ... ref, det annemede sier:

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Det hjelper uansett ikke hvor dyktige kollegaene er når negativiteten gjennomsyrer det meste.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg kommer aldri til å skjønne hvorfor man blir demotivert av at andre har det fint på tur, og deler den gleden med omgivelsene. ALDRI!

Fordi man blir misunnelig, får dårlig samvittighet, føles seg dårlig fordi man selv ikke får det til, ikke har noen å dra på tur med eller lignende.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

De aller, aller fleste som bruker denne emneknaggen koser jeg med innleggene til. Og så er det én som alltid klarer å formulere seg slik at det føles som "mine prioriteringer er bedre enn dine". Da har det jo ingenting med bruk av selve emneknaggen, men heller det andre som blir skrevet i innlegget.

Egentlig burde jeg bare slutte å følge henne på instagram, for jeg blir jo bare sur av det.

Ikke sant. Man kan kjenne seg nedtrykket av at andre hele tiden klarer å gjøre de rette prioriteringene, planlegge og komme seg ut, når man selv ikke får det til.

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Noen er på en måte nedlatende når de gjør det. Og for min del er det enkelte av de jeg kjenner jeg blir mer demotivert av.

Nedlatende tror jeg ikke jeg har sett noen som er, men jeg kan kjenne at noen er VELDIG -Se, hva JEG får til HELE føkkings året, uansett vær og vind.

[frukt]

Jeg kan bli inspirert av hva andre gjør, og av hvordan de er som mennesker. Så det er jo ikke bare negativt.

[Che]

Jeg blir også demotivert av folk som jeg mener at ikke gjør jobben sin.

[Anne C]

Men for å svare på spørsmålet, ja jeg blir motivert av flinke folk.