Takknemlighetskalender - i dag er jeg takknemlig for

[Wix]

Jeg velger min datter. Hun har blitt en sånn fin og forstandig ung dame. Snill, reflektert og morsom. Setter utrolig stor pris på at den hun er og gleder meg til å følge henne videre i livet.

[him]

Dag 30: En forandring jeg har gjort

[him]

Dag 30: En forandring jeg har gjort

Er takknemlig for at jeg har begynt å trene regelmessig

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dag 29: Landet jeg bor i

Jeg er glad for å bo i et ganske likestilt land som virker.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dag 30: En forandring jeg har gjort

Jeg har blitt en som trener. Det var veldig lurt for meg.

[Polyanna]

Ble et lite oppsamlingsheat her.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dag 24: Noe med årstiden vi er i nå

Det må bli peis og kakao. Og vinterbading.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dag 25: En sang som gjør meg glad

Spotify påstår Daddy lessons av Beyonce, og Det löser seg.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dag 26: Noe jeg planlegger å gjøre

Ta med gjengen på hytta (om de vil eller ei. ) når eldste kommer hjem på juleferie.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dag 27: Et høydepunkt fra dagen

Denne uka har det vært stas at vi endelig har funnet en serie alle fire i huset liker: Reddet på NRK. Den appellerer til fly- og helikopternerden, klatregeeken, fjellmannen og beredskapsfanatikeren.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dag 28: Familien min

At jeg har dem.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dag 29: Landet jeg bor i

Trygghet og tillit. At man stort sett kan vandre rundt i livet og ikke tenke at hvem som helst kan skade eller svindle deg når som helst. Dette påpekte en au pair vi hadde, som helt overveldende fantastisk. Og som vi tar for gitt.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dag 30: En forandring jeg har gjort

Å begynne å løpe. Uten tvil.

[him]

Dag 2: Et minne fra barndommen

[him]

Jeg tenker på at lærerinnen min kjøpte en diktbok til meg. Hun syntes jeg skrev så fine dikt, og kjøpte meg en slik nydelig bok med linjer og sånn "semsket look" (Jeg turte aldri å skrive et eneste dikt i den fine boken, men det er en annen historie). Jeg husker følelsen av å være spesiell og ta inn over meg at hun likte det jeg skrev. (Hun er veldig flink å skrive dikt selv, og poster mange av de på facebook)

[Galathea]

Å være med farfar på fjøsstell, og nyte stunden og stemningen da arbeidet var ferdig og dyrene spiste, lekte (grisunger) og sovnet, og det snart var kveldsmat og ro for menneskene også.

[Strå]

I 1969 var hele familien på biltur til Danmark, fire biler totalt. Det var oss, en tante med mann og fire barn, femte kjørte selv med sin mann, i tillegg til et par av Fatter'n sine søskenbarn med partnere. Så mye skøy og moro og fint vi drev med. Kafeteria og slikt var uaktuelt, det var kokekar og telt som var greia. Det virkelig morsomme var da vi (de voksne) flytta teltet til et av parene nærmere resten av gruppa. Paret var ikke der da og lurte fælt på hvor feil de husket da de kom tilbake. Og vi lo og lo og lo.

[nolo]

Jeg tror jeg må velge et bestemorminne. Jeg husker frokoster med henne når jeg overnattet, der bestefar rørte bringebær fra egen hage, og jeg fikk ristet loff skåret i små firkanter som jeg kunne dyppe i bringebærsyltetøyet, og så spiste jeg mens hun fortalte fra 'gamle dager' i Amerika.

[sindrome]

Dag 1
Her velger jeg en venninne som jeg fant fordi hun er treningsinstruktør og motiverte meg til å trene hva som helst fordi hun hadde time i det, nettopp fordi hun motiverte meg så sykt til å like trening og til å ville komme i form. Hun er også grunnen til at jeg legger på vekter og blir sterkere, fordi hun setter høye krav

Jeg har kjent henne i 11 år eller noe nå og hun har vært gjennom et kreftforløp der jeg fulgte henne som nærmeste pårørende. Selvom jeg har hatt en fase nå der jeg synes det har vært litt vanskelig å være sammen med henne, så er hun en jeg setter så stor pris på og er viktig for meg

Dag 2
Jeg var en all-in Barbie/Sindy-fantast og husker godt min 3. Sindy. Det var en ballerina-Sindy og jeg fikk den en stund før moren min sin bursdag. Jeg hadde den på rommet mitt i, esken sin og fikk ikke lov til å åpne den før bursdagen til moren min. Jeg kjenner fremdeles på forventningen jeg hadde og at jeg tenkte på alt jeg skulle leke med henne og hvor gøy det var da jeg kunne åpne esken.

[Eia]

Dag 2: Håndballen! Begynte som 10-åring, og ble hekta. Sluttet med stor sorg da jeg var langt over 40 pga. vond skulder.

Jeg var bitteliten, ikke særlig god, men full av pågangsmot. Et av minnene er fra en av mine aller første kamper. Jeg scorer 4 mål på rad fra høyrevinga, med skikkelige 10-åringslobber over en enda mindre keeper. Jeg var sååå stolt!

[Pasta]

Dag 2: Boden på loftet hos besteforeldrene mine. Den var bitteliten, i enden av gangen og inneholdt hundrevis av tegneserier. Jeg satt inne der i timevis og leste Sølvpilen, Fantomet, Iskalde Grøss, Modesty Blaise, Lucky Luke og Tex Willer.
Det var magisk!

[Fakse]

Dag 1: Mannen min! Vi utfyller hverandre som yin og yang, som hånd i hanske, som Knoll og Tott. Der han er sterk er jeg svak og motsatt. Vi har vært gift i 20 år, vi er foreldre sammen, men mest av alt er vi bestevenner og kjærester.

Dag 2: En sommerdag med bestefar. Han kjøpte softis til oss, og vi spiste på den grønne plenen ved jernbanestasjonen. Husker han fikk is i skjegget og koste seg like mye som meg. Selv som voksen fikk jeg han til å kjøpe is til meg når vi var på besøk. Savner han <3

[Pøblis]

En sommerdag i Tønsberg når jeg maks 7, tenker jeg, og vi (mamma og pappa og lillesøs)var på besøk hos en kollega av pappa og familien hans. jeg antar det var sensommer fordi det ble mørkt etterhvert. Vi var ute i båt i fjorden, kollegaen pappa og jeg. Vi hentet masse blåskjell, kokte blåskjellene i en diger kjele over propanbluss ute i hagen til kollegaen mens det ble mørkt. Og så fikk jeg sitte ute med de voksne og spise blåskjell (som jeg elsket), loff og sitron mens det ble mørkt.

[Syrinx]

Jeg velger å svare på 1. og 2. med en tekst jeg skrev på 90-tallet en gang, besvarelse på en skriveoppgave. (Tilgi den plutselige slutten, men jeg husker at teksten var så ærlig og spontan da jeg skrev den så jeg får meg ikke til å endre noe.)


DET REGNA ALDRI PÅ MORMOR

Det regna ikkje då eg var lita. Regnet var iallfall annleis då enn det er no. Vi snakkar ikkje om noko stort meteorologisk fenomen, ikkje er eg styggamal heller. Eller oppvaksa i Egypt. Nei, det heile har å gjere med eit menneske, Mormor.


Du lurer kanskje på kva Mormor har med regnet å gjere. Ho hadde ikkje makt til å stoppe det ho. Riktignok hadde Mormor vorte ganna over som ung, og var såleis litt magisk. Men magien hennar var annleis. Mormor fekk oss til å gløyme regnet. Det var ikkje snakk om å måtte sitje inne, sjølv om det stundom kunne vere kjekt å tre “knappeleringar” og byggje ullpleddhytte på kammerset. Mormor drog oss med ut på fisketur, for fisken bit jo som kjent best i regnvér. Vi gjekk skogsturar, regnet mot lauvet på trea fekk oss til å gløyme elvane som rann nedover nakken. Mormor fekk oss til å tenkje på at det må regn til for å halde liv i blomane ute óg.

Ein regnfull søndag skulle familien og nokre vener på biltur, utan Mormor. Eg vart heime. Denne søndagen vart den søndagen i livet mitt eg hugsar best. Det regna, men Mormor insisterte på at vi skulle grille. Ho var ikkje verre på det enn at ho, 75 år gamal, bygde eit noko improvisert lé, slik at vi fekk svartsvi pølsene våre. Vi likte dei best slik, begge to. Regnet, det merka vi ikkje.

Dei siste åra har eg måtta ty til regnjakke og paraply for å halde regnet unna. Og eg ventar stadig på betre vér.

[Serafin]

Så utrolig fin tråd og ide. Her må jeg hive meg på.

Dag 1. Menneske i livet mitt:
Det må bli kjæresten. At han for snart 4 år skulle komme inn i livene våre, og ta alt på strak arm, jeg trodde ikke at den personen fantes. Og jeg husker veldig godt første møtet, hvor jeg prøvde å skremme livskiten av mannen, for jeg tenkte at takler han ikke å høre hvordan ting er, ja da er det ingenting å bygge på.
Men han tok alt med knusende ro, og det har han fortsatt med. Og bare det forholdet han og Lillesøster har. Han greier alltid å dra henne ut av dårlig humør, og han skjemmer bort ungene etter noter.
Han gidder å kjøre innom kinaresturanten etter rekechips til Storebror, det er en sånn ting som jeg bare ikke gidder. Han plukker med Litago til Lillesøster, eller sånn brød som Storebror spiser. Slike småting.
Han er skikkelig hverdagshelt, men han står også støtt når det stormer, og tar ting med knusende ro.

[Serafin]

Minne fra barndommen:

Når jeg skal snakke om minner fra barndommen, så drar jeg som oftest frem mormor. Men nå i dag skal jeg ta frem morfar. For han var jo der han også, hele tiden. Nå tenkte jeg egentlig å skrive om en sparktur, en 1 nyttårsdag, i racerfart ned Ulvebakken, men så kom jeg på Lofotenturen, og den eneste gangen jeg har vært skikkelig sint på morfar. Jeg var visst eitrende forbanna, satte hendene i sida og sa "Din APEKATT" Hva hadde stakkars morfar gjort galt?
Jo, vi var ikke enige om det lille bordet i campinghytta skulle brukes til å legge kabal, eller til å skifte på dukka mi. Morfar mente nok at den dukka kunne enten vente, eller skiftest på andre steder, som gulvet, senga, ja campingbordet ute liksom. Jeg mente at babyen, Alexander Stephen Jonas Ketil måtte skiftes på INNE (det regnet), og NÅ (han hadde jo tisset seg ut).

Resultatet? Mormor var på min side, og morfar måtte ta med kabalen på trappa. Det var tak der da, så han overlevde nok, med kaffekoppen og sigaretten.
Og dukka fikk ny bleie.

[Drømmedama]

Dag 1. Jeg har flere som jeg kan skrive om. Mannen min. Bestisen. Barna. Søster. Svigerinnen. Jeg velger bestisen min, jeg. Som kom flagrende inn i livet mitt for 18 år siden nå, med byens rødeste hår og lengste bein, sylskarp hjerne og et hjerte av gull. For en fest det har vært! Vi har bosatt oss rett ved siden av hverandre, går ut og inn hos hverandre, snakker sammen hver eneste dag, enten vi møtes eller er på telefon eller meldinger.
Hun er så morsom og fin, kjapp i kommentarene og rask i hodet, og er like utålmodig som meg. Vi ler masse, finner glede i mye likt og deler mange drømmer, er begge flaut begeistret for dem vi giftet oss med for ørten år siden, har barn på omtrent lik alder som også er hverandres gode venner, vi kjenner hverandres hemmeligheter og innerste kroker, og alt er bare trygt og fint. Hun er en jeg kan regne med. Hun er der alltid. I begravelser, i juleselskapet, på hytta vår, i konfirmasjoner, på sykehuset når barnet mitt må dit, på feriereiser og når livet er dritt og når noe fint skjer. Hun unner meg alt godt og har ryggen min. Alltid. Herregud, så heldig jeg er.
Dag 2. Jeg satt i mørket i baksetet av pappas Audi på vei hjem fra Oslo. Jeg så ut av vinduet og på lysene på utsiden og jeg husker jeg tenkte at NÅ er jeg så lykkelig som jeg aldri kommer til å bli mer. Akkurat nå! Jeg var 8 år og hadde en stor dukke ved siden av meg i bilen, hun het Signe-Lill og var det peneste jeg noen gang hadde sett. Og så luktet hun så godt. Og hun var min. Mammas venninne Signe hadde hjulpet meg å plukke henne ut i lekeavdelingen på Glassmagasinet. Jeg hadde på meg skotskrutete skjørt, hvit bluse, hvite sløyfebånd og hadde vært på Chat Noir og sett Dizzie Tunes og drukket dyr coca-cola, ligget høyt oppe i SAS-hotellet og spist på Theatercafeen. Og nå skulle vi altså hjem og Signe-Lill skulle møte alle de andre dukkene mine for første gang.
Og mamma og pappa satt foran i bilen og pratet og lo og hørte på jazz på radioen, mamma hadde lange røde negler og røykte, snudde seg av og til og kysset ut i luften mot meg og jeg husker at hjertet mitt holdt på å sprekke av lykke. Og jeg visste da at jeg aldri ville glemme det øyeblikket.

[Taien]

Jeg vil være med her

Minne fra barndommen:
Julekveldene med mommor, mamma, broren min og onkelen min.
Jeg sang i kor og sang hver julaften. Gåturen hjem med mamma langs frosne stille gater, krystallklar stjernehimmel og frostrøyk fra munnen når vi puster ut. Fine samtaler med mamma og å komme hjem og inn i en stue som luktet julemat og røkelse. Onkelen min som spøkte og var så snill med oss. Storebroren min som var ekstra grei med plagsomme lillesøster på julaften.
Forventningene og lyset fra juletreet. Mormor som leste juleevangeliet før middagen. Varme, gode minner.

Minner fra førjulstiden der baking og barnetv var sterkt forbundet med hverandre. Mamma og mormor som drakk ettermiddagskaffe der vi fikk smugsmake på julebaksten. Hørespill om julenisser og adventskos, stille gate i vinterskrud der bare enkelte biler kjørte inn i mellom.

Er det rart jeg elsker jul? Jeg har bare gode minner fra hele juletia!