Lønnsoppgjøret 2023

[Lhi-My]

For at korona skulle fungere som sparing, måtte man jo nødvendigvis ha hatt et temmelig høyt forbruk på det som for svært mange er ren luksus før korona. Take away, restaurantbesøk, storbyweekender, konserter og utenlandsferier er jo noe kun de med god råd kan bruke penger på. De kan gjerne leve litt på sine oppsparte midler nå, alternativt fortsette å kutte litt luksusforbruk, så kan de som virkelig trenger lønnsvekst få det. Trygdede og de virkelig lavtlønnede burde få et realt lønnshopp. De andre kan gjerne ha reallønnsnedgang. Vi er nødt til å gjøre noe med forskjellene.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

For at korona skulle fungere som sparing, måtte man jo nødvendigvis ha hatt et temmelig høyt forbruk på det som for svært mange er ren luksus før korona.

Eh, nei. Det var en del hverdagsutgifter som forsvant eller ble redusert kraftig under covid. Blant annet transportkostnader/utgifter til månedskort og utgifter til fritidsaktiviteter. For mine barn utgikk sommerskoleaktiviteter helt sommeren 2020, og det ble ikke gjenopptatt etter covid. Det samme gjaldt et par fritidsaktiviteter som kostet ganske mye, for begge to.

Det kan hende du mener at det å handle lunsj i kantinen på jobben eller innimellom kjøpe en kaffe er luksus (noe jeg ikke anser det som), men jeg ser jo at det er penger som jeg ellers ikke tenker over at jeg bruker, som da ble stående på konto.

Så sier jeg ikke at vi ikke har noen "luksusvaner", men de førte ikke til mer sparing, pengene ble bare brukt på en annen måte. Sommerferien ble omtrent like dyr, siden Norgesferie koster penger. Vi gikk ikke på kino, men pådro oss en haug med strømmetjenester. Vi gikk ikke ut og spiste, men holdt liv i steder vi ville brukt ved å bestille take away.

For meg så var det faktisk de små hverdagssummene som ikke ble brukt og rentenedgang, som førte til økt sparing. Ikke "luksusen".

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Eh, nei. Det var en del hverdagsutgifter som forsvant eller ble redusert kraftig under covid. Blant annet transportkostnader/utgifter til månedskort og utgifter til fritidsaktiviteter. For mine barn utgikk sommerskoleaktiviteter helt sommeren 2020, og det ble ikke gjenopptatt etter covid. Det samme gjaldt et par fritidsaktiviteter som kostet ganske mye, for begge to.

Det kan hende du mener at det å handle lunsj i kantinen på jobben eller innimellom kjøpe en kaffe er luksus (noe jeg ikke anser det som), men jeg ser jo at det er penger som jeg ellers ikke tenker over at jeg bruker, som da ble stående på konto.

Så sier jeg ikke at vi ikke har noen "luksusvaner", men de førte ikke til mer sparing, pengene ble bare brukt på en annen måte. Sommerferien ble omtrent like dyr, siden Norgesferie koster penger. Vi gikk ikke på kino, men pådro oss en haug med strømmetjenester. Vi gikk ikke ut og spiste, men holdt liv i steder vi ville brukt ved å bestille take away.

For meg så var det faktisk de små hverdagssummene som ikke ble brukt og rentenedgang, som førte til økt sparing. Ikke "luksusen".

Både kostbare sommerskoler og kjøpelunsj på daglig basis er faktisk en luksus, som mange ikke har mulighet til. Ikke som i gull og diamanter, men takeaway-kaffe og kjøpelunsj er et gode som jeg nok ikke ville prioritert selv om det hadde vært mer tilgjengelig i min hverdag.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Både kostbare sommerskoler og kjøpelunsj på daglig basis er faktisk en luksus, som mange ikke har mulighet til. Ikke som i gull og diamanter, men takeaway-kaffe og kjøpelunsj er et gode som jeg nok ikke ville prioritert selv om det hadde vært mer tilgjengelig i min hverdag.

Det kan godt være luksus (noe jeg er enig i at det er), men det er ikke det samme som at man må ha hatt et "temmelig høyt forbruk" som var det Lhi-My skrev.

[Malama]

For noen av oss sparte vi mer under pandemien fordi rentene gikk sånn ned? Lånet ble billigere og billigere om jeg ikke husker feil? Det går rett motsatt vei nå.

Så hadde vi ikke store utgifter til reise og uteliv før heller, men ungenes korps stevne mm ble jo utsatt (så hei hurra, i år blir det!) og sånne ting. Vi gikk ikke i svømmehallen en lang periode, og har knapt begynt igjen (utenom et svømmekurs som for tiden trekkes månedlig avgift for.) vi satt på hjemmekontor, som betyr at mannen ikke kjøpte mat i kantina. Og ingen av oss kjørte mye bil, en tank diesel varte lenger da ja.

Ikke kjøpte vi drivhus eller hytte heller. Vi kjøpte telt da, like før pandemien slo til (sensommeren 2019)og har ferier med det så har brukt litt penger på campingstuff. Men har brukt mer penger det siste året med diesel, bompenger, strøm, renter, matpriser og økt aktivitetsnivå for ungene. En vårdisco her, en labbedans der, en turn-turnering, fotballcup. Kiosk og kjøring og inngangspenger og whatnot.

Men ja, vi kan tåle en reeallønnsnedgang, så kan de som tjener mindre få mer. For vi har nok til at det går rundt likevel. Grunnet en nøktern livsstil, grei lønn, og en buffer som vokste under pandemien, det er jeg rimelig sikker på.

[Input]

Enig med deg, Gaia. Jeg tenkte ikke på transportsutgifter, men bare der sparte vi jo over 2000,- i mnd. når ingen voksne hadde månedskort lenger og Storebror aldri trengte enkeltbilletter.

[Blondie]

Nå forutsettes det jo at alle ble sittende hjemme på hjemmekontor i månedsvis, mange var på jobb eller ble permittert.

Kjøpekaffe og lunsj i kantina er definitivt en luksus, altså, vi må ikke miste helt gangsynet her.

[Maverick]

Jeg sparte ikke penger på pandemi. Lav rente på boliglån gjorde ikke egentlig opp for den perioden med 60, 70 % inntektsnedgang.

[Ellisiv]

Jeg brukte mindre penger i pandemien, men var permittert over lengre tid, så det gikk i minus. Ser det er mange her som tar for gitt at man jo bare kunne flytte arbeidsplassen hjem. Det var mange som ikke kunne det gitt.

Ellers er jeg ikke så edel st jeg «tilbyr» noen «min» andel av lønnsoppgjøret i år, etter flere år med elendige oppgjør og reallønnsnedgang. Jeg syns jeg fortjener et greit oppgjør i år, virkelig.

[Anne C]

Verken jeg eller mannen sparte penger på transport under pandemien.

[Tjorven]

Jeg vet at mange ikke hadde hjemmekontor, men både jeg og mannen min hadde det. Og for vår del medførte det en god del innsparinger. Man kan godt kalle kantinelunsj en luksusvare, men siden dette var noe vi begge brukte penger på før pandemien og nå spiste brødskiver, så ga det en betydelig innsparing for oss. I tillegg til kollektivtransport (godt over 2000 i måneden).

[Toffskij]

En klassiker, men høyt forbruk på reiser/restauranter/kulturopplevelser trenger ikke å bety at totalforbruket er veldig høyt. Vi har alltid bodd relativt rimelig, ikke hatt bil og aldri vurdert hytte etc. for å ha romslig budsjett til nettopp sånt. Fordi det er det vi liker best. Så vi brukte veldig mye mindre penger da alt dette ble nær umulig i lange tider (for ikke å snakke om utenlandspendlingen min). Situasjonen ville selvsagt vært veldig annerledes om vi hadde hatt stort hus, to biler, hytte og elsket oppussingsprosjekter og interiørdesign. (Med alle mulige forbehold om at det selvsagt er mange som bor så billig de kan og fortsatt ikke har råd til å reise etc.)

[liefje]

Vi har hverken bil eller hytte, har nedbetalt leilighet og har alltid brukt en stor del av lønn på reising, både ferier og besøk til nære familiemedlemmer. Dette falt bort under pandemien. I tillegg ble det brukt mindre på å gå ut og spise eller ha middager med venner her hjemme. Imidlertid fikk også mannen redusert inntekt fordi det ikke var mulig for han å jobbe med prosjekter utenlands slik han pleier siden han ikke kunne reise. Derfor ble det ikke mer sparing enn i andre år.

[Polyanna]

Jeg sparte på noe (aktiviteter barna, månedskort * 4, div lyxting), men brukte mer på andre ting som bålpanne ( ), hus&hjem og take-away. Var generelt ganske slepphendt med alt som kunne muntre opp unga. Slapp heldigvis permittering, men litt reduksjon på inntekt her og der lell. Nå har også pandemislutten sammenfalt med at absolutt alt som var nytt da vi pusset opp huset for snart 20 år siden, plutselig slutter å virke nesten samtidig, så vi har enorm økning i den kjempegøye budsjettposten "hvitevarer og rørlegger".


Syns ikke man trenger å rope sjokkert til folk om at de velter seg i luksus, hvis de er blant de 84% av befolkningen som har det romslig nok til å spare. Det er tross alt det vanligste, uten at det betyr at man ikke vet at det ikke gjelder 100% eller anerkjenner at det er vanskelig.

[Skilpadda]

Jeg synes det er litt utvanning av begrepet «høyt forbruk» hvis alt som ikke er absolutt nødvendig skal regnes som det. Jeg er veldig klar over at det er mange som har for stram økonomi til å kunne kjøpe kaffe på kafé, men hvis alle som har råd til det skal regnes inn i kategorien «rike folk med luksusvaner», så blir det en veldig stor gruppe folk, og det blir litt meningsløst å skulle si noenting generelt om den gruppa. (Bortsett fra ting som «har råd til å bruke 40 kroner på en kaffe innimellom», og det sier strengt tatt ganske lite om både økonomi og livsstil.)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes det er litt utvanning av begrepet «høyt forbruk» hvis alt som ikke er absolutt nødvendig skal regnes som det. Jeg er veldig klar over at det er mange som har for stram økonomi til å kunne kjøpe kaffe på kafé, men hvis alle som har råd til det skal regnes inn i kategorien «rike folk med luksusvaner», så blir det en veldig stor gruppe folk, og det blir litt meningsløst å skulle si noenting generelt om den gruppa. (Bortsett fra ting som «har råd til å bruke 40 kroner på en kaffe innimellom», og det sier strengt tatt ganske lite om både økonomi og livsstil.)

Jepp. Lavt forbruk, normalt forbruk og luksusforbruk. Man er ikke i luksusklassen straks man er over lavt forbruk.

[Skilpadda]

Og jeg mener ikke å mele min syke mor her, egentlig. Jeg er fullt klar over at vi bruker mye penger på ting man gjerne kan kalle luksus (av tilsvarende grunner som Toffen skisserer). Men det at en familie har mulighet til å bruke noen hundre eller et par tusen i måneden på ting som ikke er strengt nødvendig, enten det er kafeturer eller sparing, det synes jeg ikke er å regne som å ha luksusvaner. Selv om det finnes mange familier som ikke har råd til det.

[Gaia]

Jeg er enig med Skilpadda. Poenget mitt var at det vi sparte penger på ikke er "ren luksus for svært mange". Jeg ser ikke bort fra at enkelte av de tingene vi sparte penger på er luksus for enkelte, men ikke "ren luksus" og ikke for "svært mange".

Transportutgifter er jo virkelig ikke luksus, og en kilde til stor innsparing for mange arbeidstakere som havnet på hjemmekontor.

Både mannen min og jeg jobber på steder med selvkost-kantiner, noe som betyr at det ikke koster så veldig mye å handle mat der, kontra å ta med hjemmefra. Jeg bruker mellom 600 og 1000 kroner i måneden på kantinemat og kjøpekaffe. Mannen min bruker omtrent det samme.

Når det gjelder fritidsaktiviteter og sommerskole, så varierer det vel fra familie til familie hvor mye man både kan og vil betale for barns aktiviteter. Og her finnes det også ofte graderte betalingsmuligheter. Å kalle det "luksus" fremstår som litt pussig for meg.

Så vet jeg at dette ikke gjelder alle, det var et svar på et spørsmål om det faktisk er reelt at så mange sparte penger under pandemien. I min omgangskrets, som stort sett består av folk som havnet på hjemmekontor, hvis de ikke jobber i helsevesenet, så opplevde de aller fleste å spare penger de ellers pleide å bruke relativt mye penger på i hverdagen, som ikke handlet om uteliv. Men om utgifter som anses som en vanlig del av det å være i kontorjobb og ha aktive barn.

[Gaia]

Når det er sagt, så vet jeg at jeg er privilegert, fordi jeg lever i en familie med to gode inntekter. Det handler ikke om å trekke i tvil at det også var nok av de som ikke opplevede økt sparing under pandemien.

[Toffskij]

Jeg reagerte antagelig mest fordi jeg ALDELES IKKE hadde lyst til å spare penger på det. Jeg tørstet etter å bruke dem!