Bøker lest i 2024

[Luftslottet]

Januar
1. Fern Brady: Strong, female character (lydbok)
Stand-up-komiker forteller om sin oppvekst som udiagnostisert autist. Interessant.

2. Robert Galbraith: The Running Grave (lydbok)
Litt vanskelig å holde styr på det enorme persongalleriet, men fortsatt veldig spennende, liker hovedpersonene og fortellerstilen godt.

3. Rebecca Yarros: Iron Flame (lydbok)
Likte den første, men nå ble det aaaaltfor mye (i mangel av en bedre beskrivelse) jentebokdrama. Den tok seg opp litt mot slutten, men jeg kjente meg særdeles middelaldrende og surmaga i flere partier av lesingen.

4. Akwaeke Emezi: You Made a Fool of Death With Your Beauty (lydbok)
Oppdaget forfatteren med The Death of Vivek Oji i sommer og wow! Boka er kort, hot og fin. Jeg har sporenstreks lagt flere av bøkene deres i biblioteket.

5. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
En bittteliten, men vakker og klok bok, absolutt noe å unne seg.

Februar
6. Gabrielle Zevin: Tomorrow and tomorrow and tomorrow
Frisk, sjarmerende og særdeles velskrevet.

[Luftslottet]

Januar
1. Fern Brady: Strong, female character (lydbok)
Stand-up-komiker forteller om sin oppvekst som udiagnostisert autist. Interessant.

2. Robert Galbraith: The Running Grave (lydbok)
Litt vanskelig å holde styr på det enorme persongalleriet, men fortsatt veldig spennende, liker hovedpersonene og fortellerstilen godt.

3. Rebecca Yarros: Iron Flame (lydbok)
Likte den første, men nå ble det aaaaltfor mye (i mangel av en bedre beskrivelse) jentebokdrama. Den tok seg opp litt mot slutten, men jeg kjente meg særdeles middelaldrende og surmaga i flere partier av lesingen.

4. Akwaeke Emezi: You Made a Fool of Death With Your Beauty (lydbok)
Oppdaget forfatteren med The Death of Vivek Oji i sommer og wow! Boka er kort, hot og fin. Jeg har sporenstreks lagt flere av bøkene deres i biblioteket.

5. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
En bittteliten, men vakker og klok bok, absolutt noe å unne seg.

Februar
6. Gabrielle Zevin: Tomorrow and tomorrow and tomorrow
Frisk, sjarmerende og særdeles velskrevet.

7. Jón Kalman Stefánsson: Himmelrike og helvete
Kritikerrost så det holder, og jeg kan forsåvidt se hvorfor, men meg fenget dette bare sånn passe.

[Blondie]

1. Oliver Lovrenski, Da vi var yngre
2. Heidi Linde, Strak arm
3. Frode Grytten, Den dagen Nils Vik døde
4. Ingvild Solstad-Nøis, Villa art

[Luftslottet]

Januar
1. Fern Brady: Strong, female character (lydbok)
Stand-up-komiker forteller om sin oppvekst som udiagnostisert autist. Interessant.

2. Robert Galbraith: The Running Grave (lydbok)
Litt vanskelig å holde styr på det enorme persongalleriet, men fortsatt veldig spennende, liker hovedpersonene og fortellerstilen godt.

3. Rebecca Yarros: Iron Flame (lydbok)
Likte den første, men nå ble det aaaaltfor mye (i mangel av en bedre beskrivelse) jentebokdrama. Den tok seg opp litt mot slutten, men jeg kjente meg særdeles middelaldrende og surmaga i flere partier av lesingen.

4. Akwaeke Emezi: You Made a Fool of Death With Your Beauty (lydbok)
Oppdaget forfatteren med The Death of Vivek Oji i sommer og wow! Boka er kort, hot og fin. Jeg har sporenstreks lagt flere av bøkene deres i biblioteket.

5. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
En bittteliten, men vakker og klok bok, absolutt noe å unne seg.

Februar
6. Gabrielle Zevin: Tomorrow and tomorrow and tomorrow
Frisk, sjarmerende og særdeles velskrevet.

7. Jón Kalman Stefánsson: Himmelrike og helvete
Kritikerrost så det holder, og jeg kan forsåvidt se hvorfor, men meg fenget dette bare sånn passe.

8. Gabrielle Zevin: Elsewhere
YA-bok og debuten til forfatteren. Helt ok, men ikke noe som kan måle seg med den lenger opp på lista her.

[Luftslottet]

Januar
1. Fern Brady: Strong, female character (lydbok)
Stand-up-komiker forteller om sin oppvekst som udiagnostisert autist. Interessant.

2. Robert Galbraith: The Running Grave (lydbok)
Litt vanskelig å holde styr på det enorme persongalleriet, men fortsatt veldig spennende, liker hovedpersonene og fortellerstilen godt.

3. Rebecca Yarros: Iron Flame (lydbok)
Likte den første, men nå ble det aaaaltfor mye (i mangel av en bedre beskrivelse) jentebokdrama. Den tok seg opp litt mot slutten, men jeg kjente meg særdeles middelaldrende og surmaga i flere partier av lesingen.

4. Akwaeke Emezi: You Made a Fool of Death With Your Beauty (lydbok)
Oppdaget forfatteren med The Death of Vivek Oji i sommer og wow! Boka er kort, hot og fin. Jeg har sporenstreks lagt flere av bøkene deres i biblioteket.

5. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
En bittteliten, men vakker og klok bok, absolutt noe å unne seg.

Februar
6. Gabrielle Zevin: Tomorrow and tomorrow and tomorrow
Frisk, sjarmerende og særdeles velskrevet.

7. Jón Kalman Stefánsson: Himmelrike og helvete
Kritikerrost så det holder, og jeg kan forsåvidt se hvorfor, men meg fenget dette bare sånn passe.

8. Gabrielle Zevin: Elsewhere
YA-bok og debuten til forfatteren. Helt ok, men ikke noe som kan måle seg med den lenger opp på lista her.

9. Sarah J. Maas: A court of thorns and roses
Stor Litteratur™? Nei. Hekta? Oh, yes.

[Toffskij]

1. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
Fin og poetisk liten bok om hva det vil si å leve et godt liv og være et bra menneske, ofte skrevet i Gryttens typiske rytmisk-gjentagende lyriske stil. Man får mye til overs for den fåmælte, følsomme og observante Nils Vik, som både er veldig seg selv og åpenbart farget av dem han har tilbrakt livet med, særlig kona Marta.

2. Kate Atkinson: Normal Rules Don't Apply
En liten samling av listig sammenvevde noveller. Den ligner litt på Life After Life i logikken, men føles mer som novellesamlingen Not the End of the World i vekt og stil – den er ofte kjempemorsom, noen ganger riktig rørende og aldri kjedelig. Men det er en lettvekter, og Atkinson kan mye bedre.

3. Amal El-Mohtar og Max Gladstone: This is How You Lose the Time War
En tidsreisebrevroman(!) med brev gjemt på de mest nifty måter oppstrøms og nedstrøms i et litt Loki-aktig tidsmultivers. Brevene selv er det som fungerer best, men tekststykkene innimellom er ganske enerverende, fordi alt er altfor generelt og ingen andre enn hovedpersonene har noen form for personlighet. Og de er altfor sketchy de også. Og mye mer blomstrende språk enn forfatterne greier å komme unna med. Gjettet plottwisten veldig tidlig også.

4. Martha Wells: Witch King
Når man har lest Murderbot-bøkene, er det ikke så veldig overraskende å oppdage at Martha Wells helt fint klarer å gjøre en følsom, intelligent, lidenskapelig, sjarmerende og selvsagt tidvis spydig karakter ut av en eldgammel, livsfarlig demon som kan nære magien sin ved å suge ut andres livskraft og vandrer rundt i verden i en serie donerte/stjålne/gjenopplivede menneskekropper. Jeg likte den godt, det er detaljert verdensbygging og store mengder magi og udødelige vesner som likevel bare oppfører seg som høyst feilbarlige folk. Tidslinjebruken er fiffig og hindrer/redder boka fra å bli en massiv trilogi.

5. Gerald Durrell: My Family and Other Animals
Gerald Durrells episodiske, men vilt sjarmerende og tidvis kjempemorsomme memoarer fra familiens eksentriske liv på Korfu på 30-tallet. Unge Gerry selv er bare opptatt av dyr (og for noen dyr!), men familien, diverse lokale karakterer og en lang rekke pussige huslærere albuer seg stadig inn i historiene (og vice versa).

[Skilpadda]

1. Jon Fosse: Morgon og kveld. Fin, lyrisk liten roman om et menneskeliv, beskrevet veldig tett på en hovedperson som knapt noen gang har greid å sette ord på noe. Formen er nesten stream-of-consciousness, med veldig få punktum og et dialektnært nynorsk, og teksten flyter raskt som tankene gjennom hodet på hovedpersonen, der han går rundt i et ensomt lite hus og et ensomt lite liv og ser på hver lille ting som utgjør verdenen hans. Det er rørende beskrevet, uten store ord, med kjærlighet til en ensom og litt piggete gammel mann, og til den lille gutten og den unge mannen han en gang var. ( (…) og Johannes veit ikkje kva han skal seie eller la vere å seie (…))

2. Emily St. John Mandel: Station Eleven. Post-apokalyptisk roman der de aller fleste har dødd i en verdensomspennende pandemi (noe som gjorde at den fikk fornyet oppmerksomhet da covid-pandemien kom!), men som ikke er fullt så dyster og nedbrytende som slike historier pleier å være. (Jeevan's understandig of disaster preparedness was based entirely on action movies, but on the other hand, he'd seen a lot of action movies.) Ja, den handler om at samfunnet som vi kjenner det forsvinner, men det som er igjen, når ting har stabilisert seg, er ikke så forferdelig, selv om det også er brutalitet og farer her. Dessuten fokuserer historien på litt andre ting og hopper frem og tilbake i tid og rom; en av gjennomgangsfigurene er en skuespiller som alltid har slitt litt med å være en helstøpt og ekte person på privaten, men som samtidig makter å formidle noe dypt og ekte gjennom spillet sitt, og en lignende tråd av kunst og menneskelighet går gjennom romaen også. Når så mye av den moderne verden kan forsvinne på et par dager, hva sitter vi igjen med? Minner. Kunst. Shakespeare, særlig. Og fellesskap og vennskap.

3. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde. Inderlig, men usentimental bok om en mann som ved første øyekast virker som en taus og enkel type, men som - som de fleste mennesker - er mangesidig og kompleks og består av mer enn han viser frem. Boka handler om et helt liv sett på én dag, og på mange måter om en hel verden sett fra en liten vestlandsfjord. (Hadde det hendt? Eller var det noko han hadde halde fast ved som del av forteljinga om deira liv? Jo, det hadde hendt, men med slike ting kan ein aldri vite hundre prosent sikkert.) Nils Vik er skyssbåtfører og møter alle slags mennesker i alle slags livssituasjoner, og han lever gjennom og tar del i en god del menneskelig drama selv også. Han er en mann som ikke bruker store ord, men som har hatt stor innvirkning på folk rundt seg, og som har gjort verden rundt seg litt bedre. Og det aller største som har hendt ham, og som han selv sitter igjen med når den siste dagen ebber ut, er kjærligheten til hans Marta.

4. Helen DeWitt: The English Understand Wool. Strålende, skarp, infam liten bok; en hel roman i noen få, korte kapitler. (I was conscious, above all, of extreme anxiety not to be guilty of mauvais ton.) Jeg var veldig glad over å ikke vite noe som helst om boka før jeg leste den, og vil derfor ikke si noe annet om den enn at den er varmt anbefalt!

5. Jòn Kalman Stefànsson: Himmelrike og helvete. Vakker, av og til brutal bok om et vakkert, ofte brutalt hav og landskap og om menneskene som er prisgitt å bo i det. Historien er satt blant islandske fiskere i en ikke nærmere angitt fortid, i en tilværelse der veien mellom liv og død er kort og oftest hard, der alle lever av havet og de fleste dør av havet, og der det å lære seg å svømme blir sett på som manglende tillit til Vårherre. Havet, døden og kjærligheten er de tre klassiske temaene som holder boka oppe, i vakker prosa som ligger nær det lyriske hjertet til den navnløse hovedpersonen Gutten. I hans beinharde liv er det noen få lyspunkter som holder ham oppe, tross alt: poesi, de få gangene han er heldig nok til å komme over en bok, og vennskapet med Bárdur, som deler hans kjærlighet til ord og filosofering og drømmer. Skildringen av mennesker som lever så tett på den ubarmhjertige naturen, og som kjemper seg gjennom årstid etter årstid, minnet meg om Hamsun og Markens grøde, også på grunn av det lyriske språket. (Hjertet er en hul muskel som pumper blodet gjennom kroppens årer, pulsårer, vener og hårkar som til sammen utgjør nesten fire hundre tusen kilometer i lengde, rekker til månen og enda litt lenger ut i det svarte verdensommet bakenfor, der må det da være ensomt.)

[Luftslottet]

Januar
1. Fern Brady: Strong, female character (lydbok)
Stand-up-komiker forteller om sin oppvekst som udiagnostisert autist. Interessant.

2. Robert Galbraith: The Running Grave (lydbok)
Litt vanskelig å holde styr på det enorme persongalleriet, men fortsatt veldig spennende, liker hovedpersonene og fortellerstilen godt.

3. Rebecca Yarros: Iron Flame (lydbok)
Likte den første, men nå ble det aaaaltfor mye (i mangel av en bedre beskrivelse) jentebokdrama. Den tok seg opp litt mot slutten, men jeg kjente meg særdeles middelaldrende og surmaga i flere partier av lesingen.

4. Akwaeke Emezi: You Made a Fool of Death With Your Beauty (lydbok)
Oppdaget forfatteren med The Death of Vivek Oji i sommer og wow! Boka er kort, hot og fin. Jeg har sporenstreks lagt flere av bøkene deres i biblioteket.

5. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
En bittteliten, men vakker og klok bok, absolutt noe å unne seg.

Februar
6. Gabrielle Zevin: Tomorrow and tomorrow and tomorrow
Frisk, sjarmerende og særdeles velskrevet.

7. Jón Kalman Stefánsson: Himmelrike og helvete
Kritikerrost så det holder, og jeg kan forsåvidt se hvorfor, men meg fenget dette bare sånn passe.

8. Gabrielle Zevin: Elsewhere
YA-bok og debuten til forfatteren. Helt ok, men ikke noe som kan måle seg med den lenger opp på lista her.

9. Sarah J. Maas: A court of thorns and roses
Stor Litteratur™? Nei. Hekta? Oh, yes.

10. Sarah J. Maas: A court of mist and fury
Fortsatt hekta!

[Luftslottet]

Januar
1. Fern Brady: Strong, female character (lydbok)
Stand-up-komiker forteller om sin oppvekst som udiagnostisert autist. Interessant.

2. Robert Galbraith: The Running Grave (lydbok)
Litt vanskelig å holde styr på det enorme persongalleriet, men fortsatt veldig spennende, liker hovedpersonene og fortellerstilen godt.

3. Rebecca Yarros: Iron Flame (lydbok)
Likte den første, men nå ble det aaaaltfor mye (i mangel av en bedre beskrivelse) jentebokdrama. Den tok seg opp litt mot slutten, men jeg kjente meg særdeles middelaldrende og surmaga i flere partier av lesingen.

4. Akwaeke Emezi: You Made a Fool of Death With Your Beauty (lydbok)
Oppdaget forfatteren med The Death of Vivek Oji i sommer og wow! Boka er kort, hot og fin. Jeg har sporenstreks lagt flere av bøkene deres i biblioteket.

5. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
En bittteliten, men vakker og klok bok, absolutt noe å unne seg.

Februar
6. Gabrielle Zevin: Tomorrow and tomorrow and tomorrow
Frisk, sjarmerende og særdeles velskrevet.

7. Jón Kalman Stefánsson: Himmelrike og helvete
Kritikerrost så det holder, og jeg kan forsåvidt se hvorfor, men meg fenget dette bare sånn passe.

8. Gabrielle Zevin: Elsewhere
YA-bok og debuten til forfatteren. Helt ok, men ikke noe som kan måle seg med den lenger opp på lista her.

9. Sarah J. Maas: A court of thorns and roses
Stor Litteratur™? Nei. Hekta? Oh, yes.

10. Sarah J. Maas: A court of mist and fury
Fortsatt hekta!

11. Ben Aaronovich m.fl.: Body work (tegneserie)
Tegningene er sånn passe, men jeg elsker alt med Peter Grant og gjengen.

[Luftslottet]

Januar
1. Fern Brady: Strong, female character (lydbok)
Stand-up-komiker forteller om sin oppvekst som udiagnostisert autist. Interessant.

2. Robert Galbraith: The Running Grave (lydbok)
Litt vanskelig å holde styr på det enorme persongalleriet, men fortsatt veldig spennende, liker hovedpersonene og fortellerstilen godt.

3. Rebecca Yarros: Iron Flame (lydbok)
Likte den første, men nå ble det aaaaltfor mye (i mangel av en bedre beskrivelse) jentebokdrama. Den tok seg opp litt mot slutten, men jeg kjente meg særdeles middelaldrende og surmaga i flere partier av lesingen.

4. Akwaeke Emezi: You Made a Fool of Death With Your Beauty (lydbok)
Oppdaget forfatteren med The Death of Vivek Oji i sommer og wow! Boka er kort, hot og fin. Jeg har sporenstreks lagt flere av bøkene deres i biblioteket.

5. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
En bittteliten, men vakker og klok bok, absolutt noe å unne seg.

Februar
6. Gabrielle Zevin: Tomorrow and tomorrow and tomorrow
Frisk, sjarmerende og særdeles velskrevet.

7. Jón Kalman Stefánsson: Himmelrike og helvete
Kritikerrost så det holder, og jeg kan forsåvidt se hvorfor, men meg fenget dette bare sånn passe.

8. Gabrielle Zevin: Elsewhere
YA-bok og debuten til forfatteren. Helt ok, men ikke noe som kan måle seg med den lenger opp på lista her.

9. Sarah J. Maas: A court of thorns and roses
Stor Litteratur™? Nei. Hekta? Oh, yes.

10. Sarah J. Maas: A court of mist and fury
Fortsatt hekta!

11. Ben Aaronovich m.fl.: Body work (tegneserie)
Tegningene er sånn passe, men jeg elsker alt med Peter Grant og gjengen.

12. Alice Oseman: Heartstopper 1 (tegneserie)
Hællandussen! Dette tror jeg må være det søteste paret jeg har lest om på årevis!

13. Janne S. Drangsholt: Ingrid Winters makeløse mismot
Gjenlesing av en slags akademisk utgave av Bridget Jones. Helt fantastisk, jeg lo og lo.

[Blondie]

1. Oliver Lovrenski, Da vi var yngre
2. Heidi Linde, Strak arm
3. Frode Grytten, Den dagen Nils Vik døde
4. Ingvild Solstad-Nøis, Villa art
5. Sumaya Jirde Ali, Et liv i redningsvest

[Divine]

1. Frances Hodgson Burnett: The Secret Garden (lydbok). Jeg både leste denne og så tv-serien som barn, men hadde bare vage minner. Utrolig velegnet oppleser som reddet mye av opplevelsen. Hvis ikke hadde det vært litt for mye fokus på flora og fauna for min smak. Men veldig interessant å se hvordan boken beskriver barn. Den omtaler barn som stygge og slemme, samtidig som den viser et oppsiktsvekkende moderne syn på barn og hvordan omgivelser og relasjoner påvirker barnets psykiske og fysiske helse.

2. Bonnie Garmus: Lessons in Chemistry. Den ultimate ferieboken. Lettlest, men samtidig intelligent. Jeg koste meg med boken fra a til å, men var hele tiden litt redd for at den skulle trå feil, slik at heltinnen bare ble irriterende. Men genistreket med å skrive så inngående om kjemi og roing reddet boken. Jeg ble oppriktig interessert i begge emnene, og det hadde jeg aldri trodd. Dessuten var boken til tider hysterisk morsom. Slutten var dog litt skuffende. Litt for enkel. Men alt i alt en fryd å lese.

[nolo]

1. Nino Haratischwili: Det åttende livet. Over tusen sider fantastisk historiefortelling fra Georgia i forrige århundre. Pur leseglede.

[Blondie]

1. Oliver Lovrenski, Da vi var yngre
2. Heidi Linde, Strak arm
3. Frode Grytten, Den dagen Nils Vik døde
4. Ingvild Solstad-Nøis, Villa art
5. Sumaya Jirde Ali, Et liv i redningsvest
6. Linn Strømsborg, Faen, faen, faen

[Blondie]

1. Oliver Lovrenski, Da vi var yngre
2. Heidi Linde, Strak arm
3. Frode Grytten, Den dagen Nils Vik døde
4. Ingvild Solstad-Nøis, Villa art
5. Sumaya Jirde Ali, Et liv i redningsvest
6. Linn Strømsborg, Faen, faen, faen
7. Thomas Korsgaard, En måtte nok ha vært der

[Luftslottet]

Januar
1. Fern Brady: Strong, female character (lydbok)
Stand-up-komiker forteller om sin oppvekst som udiagnostisert autist. Interessant.

2. Robert Galbraith: The Running Grave (lydbok)
Litt vanskelig å holde styr på det enorme persongalleriet, men fortsatt veldig spennende, liker hovedpersonene og fortellerstilen godt.

3. Rebecca Yarros: Iron Flame (lydbok)
Likte den første, men nå ble det aaaaltfor mye (i mangel av en bedre beskrivelse) jentebokdrama. Den tok seg opp litt mot slutten, men jeg kjente meg særdeles middelaldrende og surmaga i flere partier av lesingen.

4. Akwaeke Emezi: You Made a Fool of Death With Your Beauty (lydbok)
Oppdaget forfatteren med The Death of Vivek Oji i sommer og wow! Boka er kort, hot og fin. Jeg har sporenstreks lagt flere av bøkene deres i biblioteket.

5. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
En bittteliten, men vakker og klok bok, absolutt noe å unne seg.

Februar
6. Gabrielle Zevin: Tomorrow and tomorrow and tomorrow
Frisk, sjarmerende og særdeles velskrevet.

7. Jón Kalman Stefánsson: Himmelrike og helvete
Kritikerrost så det holder, og jeg kan forsåvidt se hvorfor, men meg fenget dette bare sånn passe.

8. Gabrielle Zevin: Elsewhere
YA-bok og debuten til forfatteren. Helt ok, men ikke noe som kan måle seg med den lenger opp på lista her.

9. Sarah J. Maas: A court of thorns and roses
Stor Litteratur™? Nei. Hekta? Oh, yes.

10. Sarah J. Maas: A court of mist and fury
Fortsatt hekta!

11. Ben Aaronovich m.fl.: Body work (tegneserie)
Tegningene er sånn passe, men jeg elsker alt med Peter Grant og gjengen.

12. Alice Oseman: Heartstopper 1 (tegneserie)
Hællandussen! Dette tror jeg må være det søteste paret jeg har lest om på årevis!

13. Janne S. Drangsholt: Ingrid Winters makeløse mismot
Gjenlesing av en slags akademisk utgave av Bridget Jones. Helt fantastisk, jeg lo og lo.

Mars
14. Matt Haig: Midnattsbiblioteket
Godt konsept, men ble for mye selvhjelpsbok for meg.

[Toffskij]

1. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
Fin og poetisk liten bok om hva det vil si å leve et godt liv og være et bra menneske, ofte skrevet i Gryttens typiske rytmisk-gjentagende lyriske stil. Man får mye til overs for den fåmælte, følsomme og observante Nils Vik, som både er veldig seg selv og åpenbart farget av dem han har tilbrakt livet med, særlig kona Marta.

2. Kate Atkinson: Normal Rules Don't Apply
En liten samling av listig sammenvevde noveller. Den ligner litt på Life After Life i logikken, men føles mer som novellesamlingen Not the End of the World i vekt og stil – den er ofte kjempemorsom, noen ganger riktig rørende og aldri kjedelig. Men det er en lettvekter, og Atkinson kan mye bedre.

3. Amal El-Mohtar og Max Gladstone: This is How You Lose the Time War
En tidsreisebrevroman(!) med brev gjemt på de mest nifty måter oppstrøms og nedstrøms i et litt Loki-aktig tidsmultivers. Brevene selv er det som fungerer best, men tekststykkene innimellom er ganske enerverende, fordi alt er altfor generelt og ingen andre enn hovedpersonene har noen form for personlighet. Og de er altfor sketchy de også. Og mye mer blomstrende språk enn forfatterne greier å komme unna med. Gjettet plottwisten veldig tidlig også.

4. Martha Wells: Witch King
Når man har lest Murderbot-bøkene, er det ikke så veldig overraskende å oppdage at Martha Wells helt fint klarer å gjøre en følsom, intelligent, lidenskapelig, sjarmerende og selvsagt tidvis spydig karakter ut av en eldgammel, livsfarlig demon som kan nære magien sin ved å suge ut andres livskraft og vandrer rundt i verden i en serie donerte/stjålne/gjenopplivede menneskekropper. Jeg likte den godt, det er detaljert verdensbygging og store mengder magi og udødelige vesner som likevel bare oppfører seg som høyst feilbarlige folk. Tidslinjebruken er fiffig og hindrer/redder boka fra å bli en massiv trilogi.

5. Gerald Durrell: My Family and Other Animals
Gerald Durrells episodiske, men vilt sjarmerende og tidvis kjempemorsomme memoarer fra familiens eksentriske liv på Korfu på 30-tallet. Unge Gerry selv er bare opptatt av dyr (og for noen dyr!), men familien, diverse lokale karakterer og en lang rekke pussige huslærere albuer seg stadig inn i historiene (og vice versa).

6. Iain Banks: The Crow Road
Generasjonsfamiliedrama med veldig livaktige og ytterst feilbarlige hoveldpersoner. Ofte veldig morsomt, spennende også.

7. A Dodo at Oxford
Ekstremt nerdete, men ganske sjarmerende bok som er omtrent 10 % om dodoer, 10 % om Oxford på 1600-tallet, og 80 % om historisk boktrykkekunst.

8. Dorothy Sayers: Strong Poison
Det blir aldri feil å lese om da Peter Wimsey møtte Harriet Vane, enda en gang!

[Blondie]

1. Oliver Lovrenski, Da vi var yngre
2. Heidi Linde, Strak arm
3. Frode Grytten, Den dagen Nils Vik døde
4. Ingvild Solstad-Nøis, Villa art
5. Sumaya Jirde Ali, Et liv i redningsvest
6. Linn Strømsborg, Faen, faen, faen
7. Thomas Korsgaard, En måtte nok ha vært der
8. Erlend Loe, Drømmenes sykkelregister

[Luftslottet]

Januar
1. Fern Brady: Strong, female character (lydbok)
Stand-up-komiker forteller om sin oppvekst som udiagnostisert autist. Interessant.

2. Robert Galbraith: The Running Grave (lydbok)
Litt vanskelig å holde styr på det enorme persongalleriet, men fortsatt veldig spennende, liker hovedpersonene og fortellerstilen godt.

3. Rebecca Yarros: Iron Flame (lydbok)
Likte den første, men nå ble det aaaaltfor mye (i mangel av en bedre beskrivelse) jentebokdrama. Den tok seg opp litt mot slutten, men jeg kjente meg særdeles middelaldrende og surmaga i flere partier av lesingen.

4. Akwaeke Emezi: You Made a Fool of Death With Your Beauty (lydbok)
Oppdaget forfatteren med The Death of Vivek Oji i sommer og wow! Boka er kort, hot og fin. Jeg har sporenstreks lagt flere av bøkene deres i biblioteket.

5. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde
En bittteliten, men vakker og klok bok, absolutt noe å unne seg.

Februar
6. Gabrielle Zevin: Tomorrow and tomorrow and tomorrow
Frisk, sjarmerende og særdeles velskrevet.

7. Jón Kalman Stefánsson: Himmelrike og helvete
Kritikerrost så det holder, og jeg kan forsåvidt se hvorfor, men meg fenget dette bare sånn passe.

8. Gabrielle Zevin: Elsewhere
YA-bok og debuten til forfatteren. Helt ok, men ikke noe som kan måle seg med den lenger opp på lista her.

9. Sarah J. Maas: A court of thorns and roses
Stor Litteratur™? Nei. Hekta? Oh, yes.

10. Sarah J. Maas: A court of mist and fury
Fortsatt hekta!

11. Ben Aaronovich m.fl.: Body work (tegneserie)
Tegningene er sånn passe, men jeg elsker alt med Peter Grant og gjengen.

12. Alice Oseman: Heartstopper 1 (tegneserie)
Hællandussen! Dette tror jeg må være det søteste paret jeg har lest om på årevis!

13. Janne S. Drangsholt: Ingrid Winters makeløse mismot
Gjenlesing av en slags akademisk utgave av Bridget Jones. Helt fantastisk, jeg lo og lo.

Mars
14. Matt Haig: Midnattsbiblioteket
Godt konsept, men ble for mye selvhjelpsbok for meg.

15. Iain Banks: The Crow Road
Denne boka var en fornøyelse på veldig mange plan. Intrikat fortellerstruktur, språklig overskudd, sjarmerende og lite polert persongalleri og mye humor.

[Skilpadda]

1. Jon Fosse: Morgon og kveld. Fin, lyrisk liten roman om et menneskeliv, beskrevet veldig tett på en hovedperson som knapt noen gang har greid å sette ord på noe. Formen er nesten stream-of-consciousness, med veldig få punktum og et dialektnært nynorsk, og teksten flyter raskt som tankene gjennom hodet på hovedpersonen, der han går rundt i et ensomt lite hus og et ensomt lite liv og ser på hver lille ting som utgjør verdenen hans. Det er rørende beskrevet, uten store ord, med kjærlighet til en ensom og litt piggete gammel mann, og til den lille gutten og den unge mannen han en gang var. ( (…) og Johannes veit ikkje kva han skal seie eller la vere å seie (…))

2. Emily St. John Mandel: Station Eleven. Post-apokalyptisk roman der de aller fleste har dødd i en verdensomspennende pandemi (noe som gjorde at den fikk fornyet oppmerksomhet da covid-pandemien kom!), men som ikke er fullt så dyster og nedbrytende som slike historier pleier å være. (Jeevan's understandig of disaster preparedness was based entirely on action movies, but on the other hand, he'd seen a lot of action movies.) Ja, den handler om at samfunnet som vi kjenner det forsvinner, men det som er igjen, når ting har stabilisert seg, er ikke så forferdelig, selv om det også er brutalitet og farer her. Dessuten fokuserer historien på litt andre ting og hopper frem og tilbake i tid og rom; en av gjennomgangsfigurene er en skuespiller som alltid har slitt litt med å være en helstøpt og ekte person på privaten, men som samtidig makter å formidle noe dypt og ekte gjennom spillet sitt, og en lignende tråd av kunst og menneskelighet går gjennom romaen også. Når så mye av den moderne verden kan forsvinne på et par dager, hva sitter vi igjen med? Minner. Kunst. Shakespeare, særlig. Og fellesskap og vennskap.

3. Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde. Inderlig, men usentimental bok om en mann som ved første øyekast virker som en taus og enkel type, men som - som de fleste mennesker - er mangesidig og kompleks og består av mer enn han viser frem. Boka handler om et helt liv sett på én dag, og på mange måter om en hel verden sett fra en liten vestlandsfjord. (Hadde det hendt? Eller var det noko han hadde halde fast ved som del av forteljinga om deira liv? Jo, det hadde hendt, men med slike ting kan ein aldri vite hundre prosent sikkert.) Nils Vik er skyssbåtfører og møter alle slags mennesker i alle slags livssituasjoner, og han lever gjennom og tar del i en god del menneskelig drama selv også. Han er en mann som ikke bruker store ord, men som har hatt stor innvirkning på folk rundt seg, og som har gjort verden rundt seg litt bedre. Og det aller største som har hendt ham, og som han selv sitter igjen med når den siste dagen ebber ut, er kjærligheten til hans Marta.

4. Helen DeWitt: The English Understand Wool. Strålende, skarp, infam liten bok; en hel roman i noen få, korte kapitler. (I was conscious, above all, of extreme anxiety not to be guilty of mauvais ton.) Jeg var veldig glad over å ikke vite noe som helst om boka før jeg leste den, og vil derfor ikke si noe annet om den enn at den er varmt anbefalt!

5. Jòn Kalman Stefànsson: Himmelrike og helvete. Vakker, av og til brutal bok om et vakkert, ofte brutalt hav og landskap og om menneskene som er prisgitt å bo i det. Historien er satt blant islandske fiskere i en ikke nærmere angitt fortid, i en tilværelse der veien mellom liv og død er kort og oftest hard, der alle lever av havet og de fleste dør av havet, og der det å lære seg å svømme blir sett på som manglende tillit til Vårherre. Havet, døden og kjærligheten er de tre klassiske temaene som holder boka oppe, i vakker prosa som ligger nær det lyriske hjertet til den navnløse hovedpersonen Gutten. I hans beinharde liv er det noen få lyspunkter som holder ham oppe, tross alt: poesi, de få gangene han er heldig nok til å komme over en bok, og vennskapet med Bárdur, som deler hans kjærlighet til ord og filosofering og drømmer. Skildringen av mennesker som lever så tett på den ubarmhjertige naturen, og som kjemper seg gjennom årstid etter årstid, minnet meg om Hamsun og Markens grøde, også på grunn av det lyriske språket. (Hjertet er en hul muskel som pumper blodet gjennom kroppens årer, pulsårer, vener og hårkar som til sammen utgjør nesten fire hundre tusen kilometer i lengde, rekker til månen og enda litt lenger ut i det svarte verdensommet bakenfor, der må det da være ensomt.)

6. Iain Banks: Crow Road. Veldig underholdende og veldig skotsk roman om en kaotisk familie av originale mennesker i en liten skotsk by. Fortellingen hopper en god del frem og tilbake i tid, uten å signalisere hva som skjer, og det tok litt tid før jeg hang helt med, men den er aldri komplisert. Den er sentrert rundt Prentice, en ung, smart, selvkritisk mann med ung-mann-problemer, som forteller veldig ærlig om sin egen selvopptatthet og sine usympatiske sider. (I'd gone through a protracted Unbearable stage while I'd been at high school - it had lasted from my first day through to about fourth year.) Man må se på folkene rundt ham for å oppdage at han nok også må være både interessant og sjarmerende, gitt hvor godt de ser ut til å like ham. ('Stop being melodramatic, Prentice; it doesn't suit you. Sarcasm's more your forte.') Den andre sort-of-hovedpersonen er hans onkel Rory, som ingen har sett på omtrent femten år. Rorys forsvinning er ett av familietraumene, og og Prentices forsøk på å forstå ham er med på å drive historien. I tillegg er faren et tyngdesentrum i både storfamilien og i hele lokalsamfunnet, og det er ikke lett for Prentice å finne ut hva slags voksenforhold han skal ha til faren sin. ('I think he's angry that having given me the freedom to think for myself, I've not followed him all down the line.') Boka er velskrevet, ofte hylende morsom og tidvis tragisk. Og så er den et tydelig og skarpt tidsbilde av 1990/1991, samtidig som den føles veldig moderne i formidling og tilnærming; hvis jeg ikke hadde visst bedre, ville jeg trodd den var skrevet nå, av noen som husket den perioden veldig godt.

7. Dorothy L. Sayers: Gaudy Night. Jeg ble minnet om denne på grunn av noe annet jeg leste, og av å se at Toffskij holdt på å lese den igjen. Jeg har lest den før, på hennes anbefaling, men det er mange år siden, og den er like morsom, spennende og rørende denne gangen. Det står «A Lord Peter Wimsey Mystery» på forsiden, men det er Harriet Vanes mysterier det handler om denne gangen; både mysteriet med den anonyme trakasseringen hun prøver å finne ut av på sitt gamle college på Oxford, og mysteriet med hva hun skal gjøre med sitt eget liv og med Peter, som ukuelig har fridd til henne med jevne mellomrom siden den første gangen de møttes. Harriet tror ikke det er mulig for henne å leve i et likeverdig forhold, i alle fall ikke med styrtrike Peter, som hun er i så bitter takknemlighetsgjeld til etter at han reddet hene fra å bli dømt for mord. Og Peter har åpenbart jobbet på sin egen side med å lære seg å ikke prøve å overkjøre eller beskytte henne. (The protective male? He was about as protective as a can-opener.) Etterforskningen blir vevd inn i Harriets personlige dilemmaer, og det er ingen enkle løsninger på hverken det ene eller det andre. Veldig underholdende er det, hele veien, og genuint rørende og romantisk også. Og et galleri av uforglemmelige personer, ikke minst.

8. Dorothy L. Sayers: Busman's Honeymoon. Jeg greide ikke å la være å fortsette med resten av historien om Harriet og Peter, når de nå endelig greide å finne ut av det. Som Sayers selv skriver før starten på romanen: “It has been said, by myself and others, that a love-interest is only an intrusion upon a detective story. But to the characters involved, the detective-interest might well seem an irritating intrusion upon their love-story.” De fleste klassiske litterære romanser slutter med et vellykket frieri, og kanskje med et glimt fra bryllupet - men det er ikke som om folks personligheter, demoner, behov eller ønsker slutter å eksistere bare fordi de gifter seg. Og med to personer som har såpass mye av alt dette, samtidig som de begge er så intelligente at de knyter seg selv i knuter for å prøve å komme problemene i forkjøpet, kan starten på et ekteskap være kompliserte greier selv uten at det dukker opp et mordmysterium så å si på selve bryllupsnatten. Ikke minst tar forfatteren det på alvor at det ikke er helt rett-frem å bringe inn en ny hustru i det tette forholdet mellom Lord Peter og hans fantastiske butler Bunter. Men primært er boka underholdende ('We've got to laugh or break our hearts in this damnable world') og romantisk, og med mer nok av sjarmerende tøyseprat, fullstappet av flere litterære sitater enn jeg noen gang kommer til å kjenne igjen (selv om jeg plukket opp flere denne gangen enn forrige). Og hvis man har lest hele serien om Lord Peter Wimsey, husker man kanskje at han her avslutter med samme replikk som han startet den aller første boka med; det er en snedig callback og minner oss om hvor mye vi har lært om ham underveis.