Spinn-off - Arkitekturopprør og -oppgjør og hva ER egentlig stygt og pent?

[meisje]

Jeg syns materialbruk er mye viktigere enn form på bygg eksteriør, i forhold til hvor velykket arkitekturen er. Ofte er jo materialbruk endret vesentlig fra byggesøknad til ferdigstillelse, og svært ofte på en slik måte at byggets kvalitet forringes. Munkmuseumet er et ekspempel på dette.

Også syns jeg lysinnslipp desverre er for lavt prioritert i norsk byggeskikk, der er de nyere funkis kassene langt bedre enn de tradisjonelle norske småhusene. Innsyn og gjenboere kan jo der være en større utfording.

Jeg syns planløsning er veldig viktig for hvor godt det er å bo i et bygg sammen med lys, luftighet og støyreduserende tiltak.

Når gjelder å lage gode bomiljøer med riktig miks av ulike boformer og grønne lunger and andre fasiliteter, mangler vi ofte en enhellig plan for et område. Når det planlegges tomt for tomt, blir det hver utbygger for seg, der ingen av de sørger for parker, grøntareal, eller lekeplasser osv i området. Bekkestua er et godt eksempel på dette. Ingenting galt med hvert enkelt bygg, men de har helt glemt å sørge for parker. Jeg tror dette skyldes at vi ikke har tradisjon for å bygge ut større områder i Norge, det foregår klattvis.

[Pøblis]

Jeg har vært på et par interessante foredrag, og hhv boligbyggingen i Oslo etter krigen, og om hvordan byplanleggere gjorde helt om på hvordan byen Hamar blir brukt av folk som ferdes der.

Det første foredraget var kjempeinteressant om hvordan de store drabantbyene i Oslo ble planlagt. det skulle være nok rom rundt hvert hus til at også de nederste etasjene fikk nok lys. Soverommene skulle være store nok til to senger på gulv (selv om de fleste leiligheter ble bygget med bare to soverom), det skulle være vindu på kjøkken, og plass til sofa og spisestue i stuene. Badene var bittesmå den gangen, men det var til gjengeld fellesvaskerier over alt, ikke bare i blokker, men også i rekkehuskjellere og firemannsboliger. Min første leilighet var i en firemannsbolig på Bøler, med østmarka rett bak huset, stor felleshage, tørkebåser og lekeplasser ved annenhver firemannsbolig. Dette var bevisst planlegging den gangen, og en forutsetning for husbankfinansiering. For mange var det ganske paradisisk å komme fra bygårder i sentrum til drabantbyene. Far utedo i bakgården og utslagsvask på kjøkkenet, til eget bad, sentralfyring og tilrettelagt for barns lek ute.
Hvis man ser hvordan det er bygget på Lambertseter, Bøler Oppsal og Tveita, ser man at det er MYE mer arealer rundt blokkene enn på de nye ordene som feks Løren, Ensjø og Kværnerbyen.

Jeg bor i nytt, arkitekttegnet funkishus nå, og elsker det. Balansert ventliasjon, nydelig inneklima, masse lys inn, og hagesiden av huset grenser til et lite fellesområde med trær og bærbusker, plass til bålpanne og volleyballnett, så selv om vi ser nabohusene, er det et stykke mellom husene her.
(og så er det 2 minutter til badeplass og turskøytebane )

Innlegget om Hamar handlet om hvordan de flyttet parkering under bakken, lagde torg med plass for lek og å sette seg og se på livet, og de laget strandpromenade og stupetånd. De har fått nye oppmerksomhet fordi stupetårnet ble veldig dyrt, men byen har blitt skikkelig hyggelig og byplanleggerne fant at folk begynte å bruke arealene ganske umiddelbart etter at de ble ferdige.

[Tallulah]

Jeg henviste til rapporten Nenne lenker til og det som var nevnt der, Lille meg. Om krav som er fordyrende.