Er det suspekt å ønske seg 3 eller flere barn?

[Blondie]

Jeg har hele mitt voksne liv hatt lyst på fire barn og har aldri lagt skjul på det heller. Mannen har dog ikke vært enig hele veien.
Faktisk har jeg aldri opplevd noen negative kommentarer, bortsett fra svigermor når vi ventet nummer tre. Hennes kommentar var: "En til?? Hvorfor det? Dere har jo allerede ei jente og en gutt"

Nå som jeg er gravid med nummer fire så er det mange som hever brynene, men det bryr jeg meg fint lite om. Hadde ting vært litt mindre kompliserte, så kunne jeg gjerne fått fire til.

[Lykken]

Dette synes jeg er rart, virker som det er flere og flere som velger flere enn to barn som var det "normale" før. Trodde det var status og trendy å få tre barn nå for tiden, jeg. Ihvertfall i visse kretser.

[Pelikan]

Det er alltid noen som skal blande seg oppi hvor mange barn en skal ha. Vi som strevde lenge med og få et barn, og vi har heller ikke tenkt og få flere, vi får også det evinnelige spørsmålet om barnet ikke skal ha søsken. Jeg er dritlei av å forsvare akkurat det. Og de som ønsker seg mange barn må jo også forsvare sitt synspunkt. Skjønner ikke hvorfor folk er så opptatt av hvor mange/få barn en vil (eller kan) ha. Men jeg har en mistanke om at folk prater om det i mangel på andre samtaleemner.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Sansa, her.

Ser i signaturen at du har en stedatter og da har han vel et søsken?

Jeg skjønner godt at det for noen kan være nok med et barn.

Joda, poden har ei søster, men jeg har likevel bare ett barn.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg har hele mitt voksne liv hatt lyst på fire barn og har aldri lagt skjul på det heller. Mannen har dog ikke vært enig hele veien.

Kan du fortelle meg hemligheten din?
Hvordan overtalte du mannen om nr 4?

Allt er verdt å prøve.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Michayla, her.

Kan du fortelle meg hemligheten din?
Hvordan overtalte du mannen om nr 4?

Allt er verdt å prøve.

Jeg ble gravid mens jeg gikk på p-piller to ganger.

[Dragen]

Neida. Det er helt normalt å ønske seg et barn til når man har to gutter. Men for all del, du må selvsagt ønske deg ei jente.

Har man derimot et barn av hvert kjønn, da er man ferdig med barneproduksjonen, og bør si at man prøvde å lage en hvalp når noen spør hva man ønsker seg.

Dragen - fornøyd mamma til tre gutter.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Neida. Det er helt normalt å ønske seg et barn til når man har to gutter. Men for all del, du må selvsagt ønske deg ei jente.

Har man derimot et barn av hvert kjønn, da er man ferdig med barneproduksjonen, og bør si at man prøvde å lage en hvalp når noen spør hva man ønsker seg.

Dragen - fornøyd mamma til tre gutter.

Åh - jeg får helt pustevansker!!

Dette er det jo så mange som mener og tenker!

Jeg ønsker meg tre barn fullstendig uevhengig av kjønn - men selv da jeg var gravid med nr, 2, haglet kommentarene om at nå ønsket jeg meg vel en jente.
Så hvor mye pes det vil bli om jeg skulle bli gravid en tredje gang, tør jeg ikke tenke på.

Dette har jeg sagt mye om i en tidligere tråd her inne, og jeg skal ikke begynne igjen nå. Men det som plager meg mest med slike kommentarer, er et jeg blir trist med tanken på at mange kanskje ville tro at en ny gutt ville blitt en skuffelse. Blir helt kvalm bare ved tanken på at andre skulle tro at jeg ville tenke på et nyfødt lite barn som en skuffelse.

Men nå skal man jo som kjent hoppe og dr#&e i hva andre mener.
Tror jeg trenger å øve meg litt på det...

[Bergensis]

Nei, det er vel verken suspekt eller feil

Men eg må innrømme at eg teller barn på denne måten: ein, to, mange


Er enig i at det til tider kan virke som om det kun er to eller tre barn som er normen, og at det da helst skal vere både jente og gut. Mitt inntrykk er at folk ser meir skeivt på dei som kun får eitt barn enn dei som får tre eller fire.

[Polyanna]

Jeg kan faktisk ikke huske noen slike kommentarer, jeg, etter at vi fikk tredjemann. Selv om vi altså egentlig burde vært ferdige, med en av hver.

Jeg får noen oioi! og Ja, da har dere det vel travelt! og Dere står på, ja!, men de er avlevert med smil, så da tolker jeg det bare positivt. Det kan jo hende jeg har et godt utviklet filter mot kritikk også, da.

Jeg tror de som velger ett barn får mest pes, egentlig. Tre begynner jo å bli mer "normalt" etter hvert, særlig her jeg bor. På barselgruppen min er vi 6 av 8 tredjegangsmødre. "Three is the new two!"

[Nenne]

Det er helt nødvendig at noen av oss tar ansvar og får tre eller flere barn. Vi må veie opp for dem som ikke får og som bare får ett eller to. Hver kvinne i fertil alder må få 2,1 barn for at befolkningen skal holde seg stabil.

Det krever mye å følge opp ungene på en skikkelig måte. Jeg har alltid ønsket meg minst fire barn, men jeg tror vi stopper på tre for jeg lurer på om ikke grensa vår for hva vi greier går der. At andre har større evnt. mindre kapasitet enn meg er vel helt normalt. Vi er forskjellige.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det er helt nødvendig at noen av oss tar ansvar og får tre eller flere barn. Vi må veie opp for dem som ikke får og som bare får ett eller to. Hver kvinne i fertil alder må få 2,1 barn for at befolkningen skal holde seg stabil.

Det krever mye å følge opp ungene på en skikkelig måte. Jeg har alltid ønsket meg minst fire barn, men jeg tror vi stopper på tre for jeg lurer på om ikke grensa vår for hva vi greier går der. At andre har større evnt. mindre kapasitet enn meg er vel helt normalt. Vi er forskjellige.

Fniiiz, må le litt, for min kjære og jeg satt her forleden kveld og snakket om at en av årsaken til alle miljøproblemene er at vi etter hvert er så sabla mange på jorden, som alle vil ha høy levestandard. Og at vi har gjort ganske mye for miljøet ved å resirkulere barn (les adoptere ) i stedet for å lage dem selv.

Og jeg har alltid sagt at jeg skulle ha tre barn, men nå er vi plutselig salig enige om at to holder i lange baner, og at vi ikke en gang vil ha en hamster i tillegg

Ut over det må folk få velge selv. Selv om to selvfølgelig er akkurat passe, en for lite og fire aaaalt for mange . I alle fall i følge en firebarnspappa jeg kjenner. Som sier at nr to var den eneste som var planlagt, og at hvis nr fire hadde vært den første, så hadde han også blitt den eneste (han ser ikke helt logikken når jeg sier at nr to jo skulle være den eneste...). Men som alle andre ville de ikke vært noen av trollene sine foruten, de heller .

Det er vel klokt sagt at man ikke angrer på de barne man har fått, bare på dem man ikke fikk. Selv om jeg for min del tror det er et slagord for dem som fikk mange barn .

[Simone]

Eg har aldri opplevd å få negative reaksjonar når eg seier at eg vil ha tre barn. Har to no og vil gjerne ha eit barn til om eit par år. Eit par venninner av meg har fått tre barn i løpet av 3,5 år. Då dei var gravid med nummer tre fekk dei litt rekaksjonar ala "At du orkar!", "Du skal få køyrt deg" osv. Men då var det heller tettheten på ungane og ikkje direkte antallet dei fekk reaksjonar på.

No har eg ikkje lest heile tråden, så det er mulig at nokon har sagt det allerede, men eg syns faktisk at det heller begynner å bli ein trend å få tre barn samtidig som ein er høgt utdanna karrierekvinne. Har ein mistanke om at enkelte vil vise at dei er litt overmenneske og taklar meir enn gjennomsnittet. No har eg relativt høg utdanning sjølv og vil ha tre barn, så eg håpar ikkje dette blir tolka som eit angrep på andre her inne med høg utdanning og mange barn. Sjølv har eg andre grunnar til å ønske meg tre barn. Eg hadde berre eit søsken og då han døde var eg plutselig enebarn. Og sidan pappa og er død er familien min no ganske så liten. Julafta var ganske trist i ein del år for å seie det sånn! Mamma er allerede sjuk(nyresvikt) og eg får litt vondt i magen av å tenke på korleis det blir når ho blir sjuk og gammal og det kun er meg som kan ta meg av ho. Eg bur tross alt 3 timar unna med bil. Vil ikkje at mine barn skal oppleve det samme som meg. Derfor prøver eg å få familien til å ekspandere bittelitt. Men tre holder for meg, altså! Noko meir har eg ikkje overskudd til å ta meg av.

[Sue]

Synes absolutt ikke at det er rart at folk ønsker seg annet enn to barn. Skulle gjerne hatt en til, jeg, men jeg må se realiteten i øynene og den sier at vi (les: jeg) har nok med de to snuppene vi har. Mannen er mye borte i forbindelse med jobb og jeg synes hverdagen er hektisk nok som den er. Kunne selvsagt ønske at mannen hadde litt mer normale arbeidstider, slik at det hadde vært mulig med et barn til, men jeg orker ikke sitte og gnage ved det. Vi har det som vi har det og er egentlig fornøyd med det.
Og skulle vi finne på å få et barn til(man skal aldri si aldri), så er det fordi vi ønsker oss et barn til, ikke fordi vi ønsker oss en gutt (som noen presterer å si; man er ikke ferdig med barn før man har begge kjønn. ).

Så jeg synes absolutt du er helt normal ved at du ønsker deg et barn til. Dersom du mener det passer for dere og deres livssituasjon, så hvorfor ikke?

[Kirsebær]

"Man skal jo ta seg av dem" er for meg en subjektiv greie. Jeg kan godt finne på å si at grunnen til at jeg bare skal ha en unge er fordi jeg "skal jo klare å ta meg av han også". Men da er det ikke fordi jeg mener at de med 7 barn sikkert ikke klarer å ta vare på sine, men jeg hadde ikke klart det. Jeg er veldig klar over mine egne begrensninger.

Jeg må også forsvare mitt valg om ett barn. Men jeg kan på en måte forstå det. Hvis man selv har flere barn/ønsker flere barn så er det lett å se bare de negative sidene ved å bare ha ett.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

"

Jeg må også forsvare mitt valg om ett barn. Men jeg kan på en måte forstå det. Hvis man selv har flere barn/ønsker flere barn så er det lett å se bare de negative sidene ved å bare ha ett.

Ja det var et enormt mas om vi ikke skulle ha flere også. Da vi bare hadde storesøs. Ikke lett å tilfredstille folket rundt oss.

Er helt enig med Dragen. Har man to barn, et av hvert kjønn, er man ikke helt riktig i hodet hvis man vil ha ett til. Hvorfor det, liksom?

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Er helt enig med Dragen. Har man to barn, et av hvert kjønn, er man ikke helt riktig i hodet hvis man vil ha ett til. Hvorfor det, liksom?

Enda verre er det hvis man har to gutter, og finnner på å ønske seg enda en gutt. Tre jenter går til nød an, men tre gutter?

Dragen - dømt til å bli den onde svigermor

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Enda verre er det hvis man har to gutter, og finnner på å ønske seg enda en gutt. Tre jenter går til nød an, men tre gutter?

Dragen - dømt til å bli den onde svigermor

Skulle jo ikke si mer om dette, hadde jeg tenkt.
Men - da en venninne så på meg med triste øyne og sa " Jeg kommer jo til å få et så godt forhold til mine jenter når de blir voksne. Men sånn blir det jo ikke for deg, du som er guttemamma..."
DA visste jeg ikke om jeg skulle le hysterisk eller få et raseriutbrudd.
Men man tar seg jo sammen, må vite.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Skulle jo ikke si mer om dette, hadde jeg tenkt.
Men - da en venninne så på meg med triste øyne og sa " Jeg kommer jo til å få et så godt forhold til mine jenter når de blir voksne. Men sånn blir det jo ikke for deg, du som er guttemamma..."
DA visste jeg ikke om jeg skulle le hysterisk eller få et raseriutbrudd.
Men man tar seg jo sammen, må vite.

Jeg vil tydligvis heller ikke få et godt forhold til mien barn, jeg har 3 gutter.

Jeg også har tenkt litt på dette, og ristet på hodet av mange kommentarer jeg har fått.

Jeg er da mamma til 3 gutter og får fortsatt gjerne spørsmål om når jenta kommer... og neste kommentar fra personen kan være at 3 barn er jo mer en nok...................
(dette uten at jeg har rukket å tenke på å svare engang)

Har man flere en 2 barn og de er av samme kjønn, så har man jo også "automatisk" fått det 3 barnet i håp om at det er det mostatte kjønn.
Det var jo helt klart for å få ei jente jeg fikk barn nr 3..........
(han var ikke planlagt, lille arbeidsuhellet mitt)