Overvekt kontra undervekt ...

Det handler jo i grunnen bare om respekt. Man kommenterer ikke hvordan folk ser ut uansett. Hva man tenker er en ting, men man viser det ikke.
Noen klarer rett og slett ikke legge på seg, og det må være akkurat like ille som å ikke klare og gå ned i vekt.

[Libra]

Jeg tror forskjellen ligger mye i at til undervektige så har folk lavere grense for å komme med kommentarer (stort sett, ikke alltid ) Men, vi som er overvektige tror jeg møter flere fordommer. Hva som er verst skal vel ikke jeg som er overvektig begi meg ut på en diskusjon på, det er mulig jeg har en smule forutinntatte og fargede meninger akkurat på det punktet

Men, at andre skal ha behov for å mene noe om andres kropp og på toppen av alt tro at de har rett til å ytre de meningene er for meg helt hinsides all fornuft.

[Nelly Nickers]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Min bestemor sendte meg en pakke de årene jeg bodde i England. Den inneholdt slankepiller.

Å gud. Det minner meg om at bestemoren min ga meg Nutrilett-pulver, fordi jeg var den tykkeste av barnebarna.
Det var utrolig fælt og nedverdigende.
Jeg hadde Nutrilettpakken lenge liggende fremme på leksepulten min for å minne meg selv om at jeg var "alt for tjukk" og holde meg selv nede. Dette hadde jeg helt glemt.

[Siri]

Tvi for sånne bestemødre...

[daffy]

En del eldre damer burde blitt fratatt bestemorlisensen!

[DM]

Jeg er usikker på om jeg egentlig kan si noe om undervekt og overvekt mot hverandre, men jeg kan jo kommentere at stavekontrollen min tok overvekt, men ikke undervekt.

Jeg er litt av den oppfatning (utfra de erfaringene jeg har) av at det er mer akseptabelt å kommentere vekten til dem som er undervektige, fremfor dem som er overvektige. Det er ikke pent å kommentere vekten til folk, men det virker som at det er større sperrer på å kommentere vekten direkte til folk som er overvektige kontra dem som er undervektige. Det virker som at det er underforstått at dem som er overvektige må jo ha et problem, mens dem som er undervektige, dem gjør det med vilje, - de er forstyrrende mennesker, som ønsker å være en del av medias syke ideal, - og ergo er med på å opprettholde det.

[Mams]

Jeg for min del tror nok både de med for få kilo og de med for mange vil oppleve folk som på død og liv måå kommentere.

Jeg var før jeg ble 30 år veldig tynn. Før jeg fikk andremnn var jeg undervektig og det er ikke kult å få de kommentarene man som undrrvektig får. Men i mange tilfeller tror jeg ikke det er så vondt ment som det føles, men har også opplevd de so er ute etter å såre.

Dette er noen kilo siden, og jeg har fått noen ekstra kilo nå, men er langt unna overvekt enda. Alikevel har jeg familie som må kommenterer det.
I sommer tok jeg igjen, og var nok litt spydig.
(men det overfor en søster som kun driker kadde og har gått fra 9 kilo til litt over 50 kg, som er 1,74 høy)
" en tynn kropp, er ikke nødvendigvis en sunn kropp"

Det kom i "diskusjon om hvem som sulle gå og låse opp et klasserom, og jeg s at jeg kune gå for jeg var yngst. Vi hadde alle løpt mye fram og tilbake den dagen og hun hintet m at min vekt kunne gjøre det slitsomt for meg. Kan ta med at jeg er 1.70 høy og nå ligger og vaker rett oppunder 70 kilo. Ikke akkurat overvektig med andre ord.

[Sitron]

Hadde den nå i det minste inneholdt noe annet, men BARE slankepiller, det var nedtur det.

[Maz]

Jeg er for tykk, men jeg har jo også vært normalvektig og til og med på god vei til å bli for tynn....

Komentarer plager meg ikke så mye, jeg er min egen værste kritiker uansett. Familien min ser stygt på meg om jeg spiser et de setter frem når jeg er på besøk, men det var ikke det jeg skulle si.

Det jeg har opplevd er jo hvor forskjellig folk møter meg avhengig av vekt. Det er krenkende. Det samme mennesket møter meg gjerne vidt forskjellig når jeg er 20 kilo lettere. Da mister jeg litt respekten for dem. Langt bedre med en komentar enn holdninger som skinner gjennom.

At noen som tidligere har vært direkte utrivelig plutselig blir hyggelig når du går ned i vekt er pussig.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

At noen som tidligere har vært direkte utrivelig plutselig blir hyggelig når du går ned i vekt er pussig.

Ja, ikke sant. Og har du gått ned et par kilo, så fremheves det med EN gang hvor flink du er. Går du opp igjen så bare ser de stygt på deg.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

Det jeg har opplevd er jo hvor forskjellig folk møter meg avhengig av vekt. Det er krenkende. Det samme mennesket møter meg gjerne vidt forskjellig når jeg er 20 kilo lettere. Da mister jeg litt respekten for dem. Langt bedre med en komentar enn holdninger som skinner gjennom.

At noen som tidligere har vært direkte utrivelig plutselig blir hyggelig når du går ned i vekt er pussig.

Det har jeg også merket! Jeg blir faktisk behandlet HELT annerledes nå enn da jeg veide over 50 kg mer. Nå er jeg nesten såkalt "normalvektig", og folk smiler og er hyggelige, mens da jeg var sykelig overvektig merket jeg blikkene haroveralt, spesielt i butikker. I klesbutikker ble jeg tidligere behandlet som en spedalsk, var nesten som om de ikke kunne få Michelindama raskt nok ut derfra, jeg skremte vel bort de andre kundene må vite. Mens nå kommer de bort med EN gang og vil vise meg ditt og datt i den og den størrelsen, alltid blide og smilende. Noe av det sitter nok i mitt eget hode, men langt ifra alt. Overvektige BLIR ofte behandlet som dritt i det offentlige, og av folk generelt.
Jeg tror det er mye lettere å være undervektig, siden det faktisk er idealet for mange. Nå spørs det jo HVOR undervektig man er, og folk har jo selvsagt fordommer mot de som ser anorektiske ut. Men det å være tynn, veldig tynn, har "alltid" vært idealet og et tegn på sunnhet og viljestyrke mens overvekt har vært og er et tegn på latskap, dumhet og dårlig viljestyrke.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Overvektige skal ikke spise i offentlighet og, gud forby, i alle fall ikke spise usunn mat. Mens tynne mennesker gjerne kan spise og drikke hva de vil uten at folk reagerer.

Nja, ikke alltid det. Jeg skal love deg at en småspist undervektig/slank får skulende og megetsigende blikk dersom de spiser seg en salat til lunsj, eller har liten apetitt en dag. Og har man dårlig apetitt som slank/tynn/undervektig, så oppfordrer alle en til å spise "for du trenger litt kjøtt på beina dine, du er jo så tynn". Og spiser en godt en dag, så "er det så kjekt å se at du spiser så masse". Hva man enn gjør, så er noen opptatt av hva en spiser og hvor mye en spiser, og forteller det til en, - det er fryktelig slitsomt og frustrerende i lengden.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men det å være tynn, veldig tynn, har "alltid" vært idealet og et tegn på sunnhet og viljestyrke mens overvekt har vært og er et tegn på latskap, dumhet og dårlig viljestyrke.

Nja, det å være tynn og veldig tynn er vel også likefullt forbundet med sykelighet og det å være kontrollfreak og ha dårlig selvbilde.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Nja, det å være tynn og veldig tynn er vel også likefullt forbundet med sykelighet og det å være kontrollfreak og ha dårlig selvbilde.

Tja, jeg vet faktisk ikke helt. Undervekt - selv av den ekstreme, sykelige typen, nyter nok kanskje likevel litt større respekt, tror jeg. Det vitner i manges øyne om en imponerende selvbeherskelse, mens overvekt ifølge mange bærer bud om det stikk motsatte.

Jeg synes ikke folk har noe med å kommentere andres kropp, men må innrømme at jeg en sjelden gang gjør det sjøl. Og da går det helt klart på "har du slanket deg?" og aldri "har du lagt på deg?" Jeg kan til og med slenge på et "så flink du har vært". Det er godt ment - bare se på alle de hyggelige kommentarene f.eks. Iset har fått i sin tråd her inne. Det er en vanskelig balansegang, dette, synes jeg. Egentlig burde man kanskje holde kjeft uansett?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Tja, jeg vet faktisk ikke helt. Undervekt - selv av den ekstreme, sykelige typen, nyter nok kanskje likevel litt større respekt, tror jeg. Det vitner i manges øyne om en imponerende selvbeherskelse, mens overvekt ifølge mange bærer bud om det stikk motsatte.

Nettopp. Selvsagt blir man også sett på som syk og anorektisk om man er veldig undervektig, men om man setter undervekt og overvekt opp mot hverandre er det jo ingen tvil om hvilken gruppe av de to som blir sett mest ned på av samfunnet generelt.
Når jeg leser hva enkelte bestemødre og annen familie har gjort og gjør mot familien sin her i tråden, blir jeg rasende. Fy fader!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Tja, jeg vet faktisk ikke helt. Undervekt - selv av den ekstreme, sykelige typen, nyter nok kanskje likevel litt større respekt, tror jeg. Det vitner i manges øyne om en imponerende selvbeherskelse, mens overvekt ifølge mange bærer bud om det stikk motsatte.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Tja, jeg vet faktisk ikke helt. Undervekt - selv av den ekstreme, sykelige typen, nyter nok kanskje likevel litt større respekt, tror jeg. Det vitner i manges øyne om en imponerende selvbeherskelse, mens overvekt ifølge mange bærer bud om det stikk motsatte.

Jeg er enig med Elinblu her. Er du undervektig så tenker ikke folk nødvendigvis dårlig om deg. Som overvektig tror jeg fort man blir stemplet som lat og usunn, og man er ikke sterk. Jeg tror ikke undervektige blir stigmatisert på samme måte. Jeg tror ikke en undervektig vil risikere avslag på jobbsøknad fordi man er "redd for mange sykemeldinger", "hun er sikkert treg" osv. (Jeg tuller ikke her altså. Jeg fikk tips av en som jobber med rekruttering om å legge ved bilde av meg selv på jobbsøknaden, for å vise at jeg ikke var feit eller noe slikt. )

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Tja, jeg vet faktisk ikke helt. Undervekt - selv av den ekstreme, sykelige typen, nyter nok kanskje likevel litt større respekt, tror jeg. Det vitner i manges øyne om en imponerende selvbeherskelse, mens overvekt ifølge mange bærer bud om det stikk motsatte.

Ikke av meg, jeg tenker inni meg at det ikke har noe med selvbeherskelse å gjøre i det hele tatt.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Nja, ikke alltid det. Jeg skal love deg at en småspist undervektig/slank får skulende og megetsigende blikk dersom de spiser seg en salat til lunsj, eller har liten apetitt en dag. Og har man dårlig apetitt som slank/tynn/undervektig, så oppfordrer alle en til å spise "for du trenger litt kjøtt på beina dine, du er jo så tynn". Og spiser en godt en dag, så "er det så kjekt å se at du spiser så masse". Hva man enn gjør, så er noen opptatt av hva en spiser og hvor mye en spiser, og forteller det til en, - det er fryktelig slitsomt og frustrerende i lengden.

Dette merket jeg godt etter at jeg fikk elstejenta. Jeg var da ganske tynn og fikk mange kommentarer på hva jeg spiste og hva jeg burde spise.

Fikk også kommentarer som: " så stygg du er nå, du må se å legge på deg litt". Tviler på at en overvektig hadde fått den motsatte kommentaren.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Fikk også kommentarer som: " så stygg du er nå, du må se å legge på deg litt". Tviler på at en overvektig hadde fått den motsatte kommentaren.

Tviler du virkelig på det? Det er klart at det på mange måter er mer "godtatt" å nevne undervekt enn overvekt til folk, men du skulle visst hva jeg har fått høre om kroppen min opp gjennom årene da jeg var veldig overvektig. Det var ikke måte på hva folk mente og sa rett ut om hvordan jeg så ut og hva jeg skulle gjøre for å bli kvitt kiloene. Folk er motbydelig ærlige.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Fikk også kommentarer som: " så stygg du er nå, du må se å legge på deg litt". Tviler på at en overvektig hadde fått den motsatte kommentaren.

Jeg kan ikke engang ta en tur på byn uten å minst få en kommentar gjennom kvelden om hvor jævla stygg jeg er.