Introvert og ekstrovert

Jeg er alene stort sett hele uken, med unntak av barn da - men de legger seg jo kl 19.30 - så har mange timer alene hver eneste dag.
Da sambo var sykemeldt og hjemme hver dag - hele tiden - så var det nesten så jeg lurte på om han ikke kunne se til å bli frisk.
Altså - han er hjemme hver helg - stort sett - og han kunne godt ha vært hjemme en kveld eller to midt i uka også, men jeg tror jeg hadde gått på veggen om han skulle vært hjemme hver kveld. Nå er jeg så vant til å ha masse tid for meg selv, og jeg nyter det for min egen del. Litt hjelp med unger hadde sikkert vært fint, men sånn er det nå en gang bare.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Altså - han er hjemme hver helg - stort sett - og han kunne godt ha vært hjemme en kveld eller to midt i uka også, men jeg tror jeg hadde gått på veggen om han skulle vært hjemme hver kveld. Nå er jeg så vant til å ha masse tid for meg selv, og jeg nyter det for min egen del.

Jeg liker også godt å ha kvelder for meg selv, men en av fordelene med en skikkelig introvert mann er jo blant annet at han aldri går meg på nervene eller er slitsom å ha rundt seg, men bruker mye tid på sine egne ting. (Hadde jeg vært gift med en ekstrovert, ville jeg sikkert ha satt pris på det om han var borte innimellom - men så viselig er jo naturen innrettet at en ekstrovert ville sikkert vært borte innimellom også. )

[Snuppa]

Jeg elsker å være ute blandt folk, jeg elsker å sosialisere meg, men jeg setter stor pris på kvelder hjemme alene med mann på jobb og barn i seng.

Jeg tror jeg er ekstorvert... Var vel egentlig det jeg kom frem til i denne testen også.

[tink]

Etter å ha prøvd meg som hjemmestudent 15 mil borte fra universitetsmiljøet og andre kollegaer har jeg fått bekreftet at jeg i stor grad er ekstrovert som preferanse for hvor jeg henter energi. Er for eksempel glad for at jeg karret meg på klubb i går, og føler meg bedre etter noen timer med slarv og skravling enn om jeg hadde vært fornuftig og holdt meg hjemme.

Samtidig savner jeg innimellom tid for å være helt alene i en hverdag da jeg enten har mann, barn eller kolleger rundt meg. Jeg prater gjerne mye, og blir overrasket når jeg treffer folk som prater mer enn meg, men trenger ikke å være midtpunktet - alltid.

[Kokosrull x]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har forresten en interessant bok innenfor teorien som blant annet handler om hvordan ulike typer reagerer under stress/press, og om hvordan sterkt stress kan gjøre at man slår om i et slags vrengebilde/skyggebilde og oppføre seg som en veldig ubalansert og umoden utgave av den "motsatte" typen sin (i mitt tilfelle, siden jeg er INFJ, vil det si en ekstrem/ubalansert ESTP). Den boken var nesten enda mer aha-opplysende enn Please Understand Me, som er en mer grunnleggende bok om teorien.

Hei,
helt ny her, er så happy for å lese om andres erfaringer ift å være introvert. Jeg liker folk jeg, men blir så innmari sliten av dem. ;-) Er en INFJ ifølge Myers-Briggs, i tillegg har jeg vørt utsatt for altfor mye stress de siste 7 åra, så jeg lurer på hvilken bok du snakker om her?

Mvh kokosrull

[Kokosrull x]

..og nå ser jeg at tråden er fra 2007.... jaja!! :-)

[Skilpadda]

Det er helt i orden - velkommen hit! Boken jeg snakker om heter Beside Ourselves, og den er skrevet av Naomi Quenk.

[Toffskij]

Introverter kan jo noen ganger bruke litt tid på å komme fram til en konklusjon som de er villige til å dele med andre. Fem år er sikkert ikke uhørt.

[Kokosrull x]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Introverter kan jo noen ganger bruke litt tid på å komme fram til en konklusjon som de er villige til å dele med andre. Fem år er sikkert ikke uhørt.

Hoho! Æ tog 'an.

[Kokosrull x]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er helt i orden - velkommen hit! Boken jeg snakker om heter Beside Ourselves, og den er skrevet av Naomi Quenk.

Jøss, dere er her! Så fantastisk! Takk for boktips