De eller dem?

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Dette er jo ikke noe nytt, da; det er helt vanlig og ukontroversielt i mange dialekter, som snakkes av både unge og gamle. På nordnorsk sier "alle" "æ like ikkje ho", og har "alltid" sagt det, og det har ikke ført til de helt store problemene så langt.

Nei, det har ikke ført til noen endringer heldigvis. Men jeg ser ikke helt dialektprinsippet i dagligtalen til ungdommer på østlandet? Det er jo mer en ungdomskulturell språkvariant, slik jeg oppfatter det.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Mammatuss, her.

Ligger i samme gate som "Jeg liker ikke hun!" og "Henne er så flink!"

Jeg frykter at dette blir en akseptert taleform etterhvert fordi svært mange unge mennesker konsekvent snakker på denne måten - noen voksne også. Det er jo slik at det som regnes som gjengs og alminnelig akseptert tale kan bli akseptert som godkjent, norsk skriftspråk, er det ikke?

:roper på Tinetoff og Skilpadda:

Tror det er viktig å skille mellom bokmål og alle mulige slags dialekter. For å ønske at alle skal snakke bokmål er bare tull og faktisk veldig arrogant. Svært få i Norge snakker bokmål.

"Hun og henne" er ord som er helt fraværende der jeg kommer fra, og jeg håper for all del ingen finner på å starte å si det heller. Ho er brukt både som subjekt og objekt, og det samsvarer også med formen på nynorsk, selv om vi ikke bruker det.

I Drammen sier mange henner og vårs i steden for hun/henne og oss. Det betyr ikke umiddelbart at det skal by på problemer med å lære seg å skrive for barna. Men som med alt annet så må de jo gjennom en prosess for å lære seg et skriftspråk som på mange måter skiller seg ut fra det man sier i tale.

Allsidighet i dialekter er utrolig herlig. Å se talespråket i det skriftlige er vel heller ikke spesielt uvanlig. Problemet er jo da at man ikke har lært seg "korrekt skriving". Så må man se på hvorfor man ikke har det.

Jeg ønsker absolutt ikke at alle skal snakke bokmål og er også glad i det store dialektmangfoldet vi har i dette landet! : presiserer:

Det jeg syns er bekymringsfullt er at det skapes et ungdomsspråk i de områdene hvor det i utgangspunktet snakkes bokmål (tilnærmet ihvertfall, det er vel ingen som snakker rent skriftspråk), og at det skal bli et utgangspunkt for en fremtidig endring i det skriftlige bokmål vi har i dag. Men jeg har ingen fagkunnskaper på dette området og bekymrer meg muligens unødig. Kanskje er de dialektene vi har i dag også resultater av endringer gjennom ulike kultur-perioder og vil fortsatt være i stadig endring.

Jeg følger aktivt opp datteren min på 12 som har et typisk "kult" ungdomsspråk som hun drar med seg inn i det skriftlige skolearbeidet. Hun synes selv at hennes talespråk og skriftspråk burde være likt og opplever seg og sine venner på en måte litt angrepet når jeg forklarer henne at hun ikke kan skrive sånn og slik i skolearbeidet. Det språket hun og vennene hennes snakker er en sterk identitets-skaper og skal selvfølgelig få lov til å være det. Så lenge det fortsetter å være et kulturfenomen og ikke en del av skriftsspråkutviklingen.