Har du en "merkelig", irrasjonell frykt?

[bina]

Jeg har høydeskrekk, og den er så ille at jeg får pustevansker. Har også vannskrekk, og der er det knyttet til det å ikke se bunnen. Dessuten er jeg husredd. Ikke egentlig spesielt mørkeredd, men mer redd for tomme bygninger. Det å plutselig oppdage at jeg er sistemann igjen på jobben fremkaller akutt behov for å komme meg av gårde. Jeg har også store problemer med å være førstemann som låser meg inn. Husredselen er den jeg merker mest i hverdagen, for både høyder og vann er jo noe man kan unnlate å oppsøke.

Og så har jeg store problemer med frosker...

[Anda]

Jeg oppfatter det ikke selv som merkelig (men klart irrasjonelt), og det er en viss frykt for lange kjellerganger. Der er det kriker og kroker, massevis av dører, det lukter vondt, lyset kan gå - det er i det hele tatt ordentlig ekkelt. Loft, derimot, er bare kos.

[Go\jenta]

Jeg har sterk høydeskrekk, og klarer ikke en gang gå opp stigen til loftet, eller sove øverst i køyeseng.....

Så får jeg nesten panikk av veps og bier. Det har nok sammenheng med at jeg fikk en hel biesverm i hodet som stakk meg, da jeg var liten.

[Trolljenta25]

Har lest gjennom tråden i håp om at jeg deler min irrasjonelle frykt med noen, men neida... Den er nok for dum! Jeg er altså livredd for varulver. Ikke vanlige ulver, men varulver. Det kommer nok fra min første erfaring med skrekkfilmer når jeg var 11-12 år gammel og jeg og to venninner satt barnevakt og så "The Howling". For meg er dette en reell frykt, samtidig som jeg vet at varulver ikke eksisterer.

Pga. dette tør jeg ikke gå i skogen alene, enten det er kveld, natt eller midt på dagen. Er det litt tåke får jeg enda mere noia. Å kjøre på en skogsvei i mørket er det aller verste. Jeg venter på at en flokk varulver skal plutselig løpe ut i veien og omringe bilen, for så å rive av taket på bilen for å få tak i meg. Får hjertebank av bare tanken når jeg kjører etter mørkets frembrudd.

Sover heller ikke med tærne utenfor dynen. Vet ikke helt hva jeg frykter, men det har noe med hender som kommer fra under sengen å gjøre...

[Propella]

Jeg klarer ikke å spise tuppen eller bunn på bananen. Mamma sa nemlig at der lå eggene til småfluene. Jeg klarer bare ikke å spise det .

Veps er jeg livredd for. Hopper, spretter og skriker. Totalt idiot med andre ord.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Det eneste jeg kan komme på i farten som jeg er heelt irrasjonelt LIVREDD, er veps

Samme her! Jeg er noe alldeles sinnsykt redd for veps. Og er ikke helt god når de kommer i nærheten. En gang slo jeg til en litt nærgående veps, sånn at den traff eldstemann og stakk henne. Noen som tror jeg følte meg som en god mor da... . Jeg har også sprayet vilt om meg med innsektsmiddel og truffet alle andre enn vepsen. Jeg mister fullstendig hodet hvis det kommer veps litt for nørma.

Det er ganske pinlig når ungen din sier til deg "bare sitt helt stille du mamma, veps er ikke farlig!".... Huff .

Jeg VET jo at veps ikke er farlige, og at det verste som kan skje er at de stikker. Vet til og med at det ikke er det mest smertefulle i verden (jeg har blitt stukket en gang). Men det nytte ikke. Jeg synes bare at veps er det ekleste som finnes.

Edderkopper derimot gjør meg ingenting, de synes jeg ikke er ekle en gang.

[Hasselnøtt]

Det er mye jeg ikke liker, men lite jeg er redd.

[Inagh]

Jeg har en komplett og fullstendig irrasjonell frykt for å drukne i ei myr!

Tror nok det henger sammen med at jeg har et snev av klaustrofobi, og den måten å dø på må være noe av det mest klaustrofobiske som finnes.

Ellers har jeg fobi mot edderkopper, noe jeg jobber for å bli kvitt, da det tusser av dem i kjelleren hos oss, og mamma ikke kan bli hyserisk når hun ser en.

Slanger er jeg redd, men det plager meg ikke, da de er enklere å unngå.

Høydeskrekk - jepp...

Liker ikke fugler...

Sær? Moi?

[nolo]

Jeg har ikke høydeskrekk selv, men på barnas vegne. De skal ikke høyt over bakken eller nærme en kant før det prikker i huden min, og pulsen går hurtig.

Slanger og ormer er jeg fobisk redd.

[Huldra]

Jeg er livredd for tang - jeg kunne helt klart drukna om jeg hadde kommet borti tang jeg ikke var klar over... (jeg har kommet så langt at jeg nå kan ta på tang som har kommet opp på stranda, men tang som flyter i sjøen, eller står på bunnen.. :livredd:

Eh, og så er jeg livredd ulver. Altså slike gigantiske fæle ulver som er i skrekkfilmer. Der jeg bodde før kunne jeg høre dem utafor huset, og at de forsøkte å komme seg inn i kjelleren min... Grøss.

Nå, har jeg bare denne frykten av og til - siden jeg har tenkt på den i dag, så må jeg nesten bare innrømme at den nok helt sikkert kommer til å komme i kveld også - og jeg er alene med ungene!

Etter å ha vært ihuga x-files fan, så må jeg desverre også si at jeg faktisk sjekker doen før jeg setter meg der. Og jeg unngår å se i speilet om jeg er på badet/toalettet om natta.

(og det er ikke snakk om at jentungen får dukker ala Amazing Amanda - der har jeg blitt skadet av Childs play osv... av og til blir jeg livredd jentungens helt ordinære dukker og må legge de på et annet rom.)

[Che]

Jeg er husredd. Veldig irrasjonelt med tanke på at jeg gladelig kan gå i skogen, i storbyer og alt sånn midt om natta - men i mitt eget hjem alene? kjempeskummelt.

Ellers er jeg redd for paraplyer. Ikke sammenslåtte paraplyer, men paraplyer som er oppslått og hvor eieren av paraplyen er akkurat i den høyden at piggene på paraplyen i min øyenhøyde. Ser for meg at plutselig en dag henger øyeeplet mitt på en slik spiss...

[Pepper Lemon]

Snegler. Da Iberiasneglen fant hagen min sluttet jeg å bruke den. Jeg, som elsket å styre i hagen, har ikke gjort hagearbeid de siste to årene. Og vi er nå blitt enige om at vi, når vi selger huset, ikke kommer til å kjøpe ny bolig med særlig hage. Jeg takler ikke sneglene. Virkelig ikke. Jeg klarer heller ikke å prate om de. Jeg blir dårlig når noen forteller om måter å bli kvitt de på. Jeg velger å forholde meg til problemet ved å ikke ha hage.

Ellers deler jeg redselen for å sove med tærne utenfor dynen. Den er jo litt pussig i grunn.

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av HSJ73, her.

Ormefobi er kanskje ikke så irrasjonell, for ormen er jo der. En annen frykt jeg har, som er noe mer irrasjonell, er frykten for mørke vinduer, dvs. vinduer med gardiner fratrukket når det er mørkt ute. Da får jeg følelsen av at det står en gal øksemorder eller et annet skrekkvesen utenfor, og venter bare på å se et grotesk tryne åpenbare seg.

Jeg trodde jeg var den eneste..Jeg får helt fnatt..
Også hvis jeg går forbi ytterdøra. hvor vi har et lite vindu. Da frykter jeg alltid at noen skal plaffe meg ned med et automavåpen :grøss:

Jeg blir nesten litt rørt av å lese denne tråden.. Det er flere som meg.

Jeg fortsetter listen min med å si at jeg er redd for å gå ned åpne trapper. De trappene som noen kan ta tak i beina mine gjennom trinnene..
Jeg liker ikke høyder.. Men det er kanskje i kke irrasjonelt.. Bare når jeg står på en krakk.

I en barnebursdag når jeg var liten, så tok de bind for øynene mine, og løftet meg mens jeg stod på en planke. Så bad de meg om å hoppe. Jeg trodde jeg var kjempehøyt oppe, så jeg holdt på å dø og da hylgrina jeg.
( det var riktig nok ikke høyt, og det var gress under.. Men.. )

Jeg klarer ikke å ta på meg en sko/ støvel som har stått ute eller borte en stund uten å sjekke nedi. Så på australsk dokumentar om hvor mange som døde av edderkopp bitt på den måten Den skulle jeg aldri ha sett..

Jeg klarer ikke å spise andres mat eller drikke fra deres glass. Selv ikke mannens.. Jeg vet ikke helt hva jeg er redd for, men man vet jo aldri
Ta i ting uten hansker feks, ved el. kommer ikke på tale.

Spise mat som kan være gått ut på dato eller muligens ha blitt laget i ekle omgivelser. Feks, grille pølser på en pinne .
Utedoer.. Må ikke nevne hvorfor engang tror jeg. Rotter, ormer.. for å ikke snakke om ekle grisemenn som jeg har hørt kan stå nedi der.

Enda synes jeg det er ekkelt å sitte på vanlig do inne, etter at naturfagslæreren min sa at rotter kom opp oftere enn vi trodde. ( i et svakt øyeblikk, kan jeg være redd for dodraugen.. Men kommer alltid fram til at jeg er for stor for den lille hullet der nede

Nå tør jeg ikke mer..

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av Huldra, her.

Eh, og så er jeg livredd ulver. Altså slike gigantiske fæle ulver som er i skrekkfilmer. Der jeg bodde før kunne jeg høre dem utafor huset, og at de forsøkte å komme seg inn i kjelleren min... Grøss.

Hvor har du bodd?

[Aminta]

Jeg kan heller ikke sove med tærne utenfor dynen, merkelig det der.

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg har en komplett og fullstendig irrasjonell frykt for å drukne i ei myr!
Tror nok det henger sammen med at jeg har et snev av klaustrofobi, og den måten å dø på må være noe av det mest klaustrofobiske som finnes.

Den glemte jeg.. Det skal ikke mye til før jeg får helt fnatt om noen klemmer meg veldig lenge eller sånt.
Begravd levende og absolutt noe jeg er redd for.

Jeg kan bare ikke lese slike tråder.. Jeg har aldri vært særlig redd klovner og dokker, men nå er jeg jammen ikke sikker

[Strå]

Jeg har ingen irrasjonelle frykter. Jeg synes det er helt normalt å tilte om en veps kommer i nærheten av meg og samtidig synes at hoggormer er søte.

[IOA]

Jeg er livredd for mus og rotter. Min store skrekk er å få en mus eller rotte på meg, som løper innenfor genseren.

[Hippie]

Jeg er også helt irrasjonelt livredd mus... jeg er så redd at jeg ikke kan være i huset før jeg vet den er borte... syko:

Fikk mus i det forrige huset vårt, rett etter overtagelse. Jeg ringte Rentokil, og dro bort selv samtidig.

[Trolljenta25]

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

Den glemte jeg.. Det skal ikke mye til før jeg får helt fnatt om noen klemmer meg veldig lenge eller sånt.
Begravd levende og absolutt noe jeg er redd for.

Jeg kan bare ikke lese slike tråder.. Jeg har aldri vært særlig redd klovner og dokker, men nå er jeg jammen ikke sikker

Ja, du bør kanskje ikke komme inn og lese på denne tråden mer.
Er det ikke dette som kalles suggesjon?

Forøvrig så kan jeg signere mye av det du lister opp... Åpne trapper ned i mørke kjellere. Ser for meg varulvene og monsterhendene står og sikler etter mine blekfete ankler når jeg er på vei opp eller ned. Jeg løper alltid fort opp og er dødsglad når jeg overlevde turen uten å bli bitt.