Det å betale barn for gode karakterer?

[Sansa]

Jeg synes det er greit å motivere med penger på lik linje med alle andre slags premier. Jeg mener imidlertid at premieringen må stå i stil med prestasjonen. 200 kr for å ha alt rett på en gloseprøve (10 ord) synes jeg blir litt tåpelig. Noen av elevene mine hevder at en 6 er en 6, og at de da belønnes på samme måte uansett hva slags prøve det er snakk om.

Hvis det å gi penger blir en måte for foreldrene å fraskrive seg ansvaret sitt på, da er jeg heller skeptisk.

[jane]

Det er virkelig noe jeg aldri kunne funnet på og gjøre selv, men hva andre gjør blåser jeg i.

Min egen femtenåring har strevd litt på skolen de par siste årene (han har vært lat og umotivert, og menget seg med feil venner for å si det slik), men nå har han virkelig skjerpet seg, og karakterene er på vei oppover igjen. Vi har hatt en del alvorsprater, også sammen med lærer.

[Mikkeline]

Jeg synes ikke om å premiere på den måten, spesielt om det er knyttet opp til et mål om gode karakterer.

Jeg var flink på skolen, jobbet ikke mye med lekser, men fikk likevel gode karakterer. Min venninne som ikke var like skoleflink jobbet enormt med lekser etc, og fikk aldri spesielt gode karakterer. Om noen av oss skulle belønnes, så burde det vært henne og ikke meg...

Jeg har mer tro på å belønne innsats, enn forhåndssatte resultater. Tror også jeg ville ha valgt en helt annen form for belønning enn penger.

Et annet eksempels som ikke har med skolen å gjøre, men som har med belønning av resultater. Jeg var håndballtrener for mange år siden. En av fedrene valgte å betale sin datter 10 kr pr mål jun scorte. Håndball er jo som kjent en lagidrett, så dette slo jo helt feil ut. Jenten skjøt og skjøt helt til jeg måtte ta henne av banen for å spørre hva som skjedde. Faren hadde helt sikkert gode hensikter, men resultatet ble helt feil.

[Pio]

Opprinnelig lagt inn av Mikkeline, her.

Jeg synes ikke om å premiere på den måten, spesielt om det er knyttet opp til et mål om gode karakterer.

Jeg var flink på skolen, jobbet ikke mye med lekser, men fikk likevel gode karakterer. Min venninne som ikke var like skoleflink jobbet enormt med lekser etc, og fikk aldri spesielt gode karakterer. Om noen av oss skulle belønnes, så burde det vært henne og ikke meg...

Jeg har mer tro på å belønne innsats, enn forhåndssatte resultater. Tror også jeg ville ha valgt en helt annen form for belønning enn penger.

.

Akkuratt slik var det for min og min venninnes del også, og jeg er helt enig med deg.
Jeg vil heller belønne innsats enn resultater.

[Skremmern]

Jeg synes det blir litt naivt, Jessica. Ja, i teorien skulle jeg ønske at det var den indre motivasjonen som lå til grunnlag, men enkelte ganger trenger vi et lite spark, eller en ytre motivasjonsfaktor om du vil. Jeg håper feks at ungene ønsker å hjelpe meg med husarbeidet, men jeg innser jo at de, som jeg, mener at husarbeid ikke akkurat er morsomt å holde på med. En liten belønning kan være på sin plass. Jeg syns det er greit med en liten belønning selv, jeg, som lønn for hardt arbeid. Enkelte ting kommer jeg alltid til å gjøre fordi jeg må, og ikke fordi jeg vil eller ønsker det, og sånn er det med våre håpefulle også. Noen seiler gjennom skolen uten problemer, andre sliter mer og anser skolen og alt som har med det å gjøre som et ork - uansett.

Noen ganger er det også som kie beskriver. Det må en ytre faktor til for å trigge den indre. Min eldste "hatet" grønnsaker og nektet å spise de. Så fikk hun en liten belønning hvis hun smakte på det, og nå spiser hun det fordi hun liker det - helt uten belønning.

[Chanett]

Jeg har klokketro på ytre motivasjon. Det er utrolig hva man får tenåringer til å gjøre om man lover dem noe (dere ville ikke tro hvor mye mer effektiv en 10.klasse blir om man belønner god jobbing med å få gå fem minutter før tida). Og jeg er egentlig så rar at jeg er mer opptatt av resultatet (for de husker og lærer uansett hva motivasjonen er) enn hvordan de kom dit.

mvh skruppelløs lærer

[safran]

Selvsagt virker ytre motivasjon, og et belønningssystem er selvsagt greit. Jeg ønsker bare ikke at det skal være penger.

[kie]

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det må være en motsetning.

Ting er ikke så svart/hvitt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor det må være en motsetning.

Ting er ikke så svart/hvitt.

Det er ingen motsetning. Bare en ugunstig kombinasjon.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det er ingen motsetning. Bare en ugunstig kombinasjon.

Ugunstig? Hvordan?
Dersom man ved hjelp av et belønningssystem aktiverer en indre motivasjon som ikke var der i utgangspunktet og dyrker den videre. Hvordan kan det være ugunstig?

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ugunstig? Hvordan?
Dersom man ved hjelp av et belønningssystem aktiverer en indre motivasjon som ikke var der i utgangspunktet og dyrker den videre. Hvordan kan det være ugunstig?

Jeg tror det kan være ugunstig for noen unger og ikke ugunstig for andre.

bare for å repetere min egen historie - jeg jobbet (hadde fast jobb i butikk!) fra jeg var 12 og holdt meg selv med lommepenger. Og de pengene jeg fikk for karakterene mine føltes som en god "bonus" fra foreldrene mine.

Jeg hadde den gangen stor forståelse av verdien av penger, og for meg var penger like mye verdt som en bukse (ja, jeg hadde skjønt at en bukse OGSÅ koster penger).

I den jobben jeg har i dag motiveres jeg av en ok lønn som føles rettferdig i forhold til innsats, av et godt arbeidsmiljø - men aller mest av de mulighetene som ligger i jobben og alt jeg kan lære. En god miks av indre og ytre motivasjon med andre ord!

[him]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er denne logikken som jeg sliter litt med å henge med på. All den tid den ytre motivasjonen er et verktøy for å aktivere den indre. Altså kunne jeg f.eks. ha skrevet at "målet mitt er at ungene skal være drevet av en indre motivasjon, og jeg belønner derfor gode karakterer".

Så vidt jeg vet, så er det slik at folk som har en høy indre motivasjon vil få den svekket hvis man fokuserer på en ytre motivasjon (eksempelvis belønning). For folk som har en lav indre motivasjon vil det bedre prestasjonen hvis man fokuserer på en ytre motivasjon. Om en ytre motivasjon "vekker" en indre motivasjon er avhengig av hvorfor folk ikke innehar den indre motivasjonen i utgangspunktet, skyldes det feks lav selvtillit kan en ytre motivasjon vekke den indre motivasjonen fordi personen faktisk opplever at h*n får det til. Men hvis den indre motivasjonen mangler fordi personen egentlig ikke fokuserer på oppgaven (feks har personlige problemer), vil den indre motivasjonen ikke vekkes.

[apan]

Jeg har fått ganske mange gode karakterer i min tid, aldri fått penger for det. Jeg synes det er noe tull og kommer ikke til å gi det til mine barn; jeg ønsker ikke at de skal venne seg til den typen motivasjon. Jeg husker de som fikk det; de gadd gjøre det bra litt innimellom for å få litt ekstra. Ingen av de jeg kjenner som har gjort det jevnt bra har fått penger for det.

Når de begynner å studere er det ingen som betaler for karakterene lenger, så da er det rimelig usmart å trenge den type motivasjon.

[apan]

Det betyr ikke at jeg ikke vil fokusere på å rose mine barn for god innsats, men da blir det for fremgang eller for innsats og jobbing de gjør uavhengig av betaling. Det kan godt hende det en gang kan vanke en bukse eller noe slikt for god innsats det siste halve året, men når jeg tenker på "betale for karakterer" er det sånn type "100 kroner for hver sekser" og slikt som jeg husker noen hadde.

[Polyanna]

I utgangspunktet håper jeg de selv fatter at det er en god ide å jobbe for gode karakterer. Det er faktisk DERES problem og ikke mitt, om de ikke gidder jobbe nok. Når de begynner på ungdomsskolen så syns jeg de er gamle nok til å skjønne det. Og hvis ikke så bør de lære det gjennom egen erfaring. Pengebelønninger blir jo bare en distraksjon da.

Om man er enige i at det er nødvendig å gjøre en snuoperasjon og barnet selv syns det er vanskelig å motivere seg til å endre vaner, så kanskje i en overgang. Som å belønne seg selv for å slutte å røyke eller noe.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Om man er enige i at det er nødvendig å gjøre en snuoperasjon og barnet selv syns det er vanskelig å motivere seg til å endre vaner, så kanskje i en overgang. Som å belønne seg selv for å slutte å røyke eller noe.

Der KAN jeg være enig, men da skulle jeg ikke betalt for karakterene. Da skulle jeg betalt for bedre innsats, mer leksegjøring eller noe slikt, over tid.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ugunstig? Hvordan?
Dersom man ved hjelp av et belønningssystem aktiverer en indre motivasjon som ikke var der i utgangspunktet og dyrker den videre. Hvordan kan det være ugunstig?

Som svar på dette tillater jeg meg å sitere apan:

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg har fått ganske mange gode karakterer i min tid, aldri fått penger for det. Jeg synes det er noe tull og kommer ikke til å gi det til mine barn; jeg ønsker ikke at de skal venne seg til den typen motivasjon. Jeg husker de som fikk det; de gadd gjøre det bra litt innimellom for å få litt ekstra. Ingen av de jeg kjenner som har gjort det jevnt bra har fått penger for det.

Når de begynner å studere er det ingen som betaler for karakterene lenger, så da er det rimelig usmart å trenge den type motivasjon.

Er 100% enig med apan her.

Synd jeg ikke får prikket deg, him, for du skrev også et knakende godt innlegg.

[Pio]

Dere som er veldig imot dette med pengepremie, er det selve pengene som er problemet, eller er det enhver form for belønning av karakterer/innsats?
Som jeg skrev tidligere, så kunne jeg godt ha funnet på å belønne innsatsen, men ikke karakterer(det kan jo selvfølgelig henge sammen, men ikke nødvendigvis) og jeg kunne tenkt meg å bruke andre ting en kontanter som belønning.
Men prisippet er jo i realiteten det samme: Man bruker noe som gulrot for å oppnå en viss oppførsel hos barnet.

Spørsmål to er om det er alderen på barnet som avgjør hvorvidt dere synes det er en ok metode eller ikke?
De fleste bruker jo dette prinsippet på yngre barn for å få de til å rydde, oppføre seg "pent", spise grønnsaker eller hva det nå måtte være.
Sånn sett så er jo dette en greie som de fleste unger er vant med fra de er ganske små, så det er kanskje ikke så rart at de responderer godt på den type oppdragelse når de blir eldre?

Er det slik at når de når en viss alder så forventer man at de skal være "modne/voksne" nok til å la seg styre av en indre motivasjon istedetfor den ytre? Jeg tenker at hvis det er tilfelle, så er det jo utrolig stor forskjell på når eller om denne modenheten eller hva jeg skal kalle det, gir seg til kjenne.

[apan]

Jeg er hovedsakelig imot typen "100 kroner per sekser, 50 per femmer", lovt på forhånd; ikke i så stor grad imot en oppmerksomhet pga god innsats, men da helst gitt på en litt annen måte. Dette skyldes blant annet at jeg i alle år har syntes det var ufyselig med alle ANDRE som skulle fortelle meg hvor mye penger jeg hadde fått for karakterboka mi hvis jeg var dem. Utrolig latterlig. Og stort sett alle disse gadd akkurat så mye det passet dem, og mange burde vel heller hatt oppfølging på langt alvorligere områder i livet enn karakterer.

Jeg er forøvrig ikke vant til å belønne hverken for å rydde eller for å spise grønnsaker, faktisk fokuserer vi på IKKE å belønne for ting som er en selvfølge. Rosende og oppmuntrende ord, klem og kos, ja selvsagt, men ikke belønning i form av penger / ting.

[Obelix]

Da synes jeg heller innsatsen burde vært belønnet.

Man kan jobbe sinnsykt for en 3, mens andre ikke trenger jobbe særlig for en 5 eller 6.
I såfall bør 3 også belønnes selv om det kanskje ikke er en så god karakter.