Kinosirkel: Atonement/Om forlatelse (Diskusjonstråd med spoilere)

[Skilpadda]

Jeg tror ikke Briony var så stupid og naiv, jeg da, ikke på akkurat dette. Jeg tror hun skjønte godt, på ett eller annet nivå, hva som skjedde mellom søsteren og Robbie, og at sjalusi var en vesentlig del av drivkraften. Jeg tror derimot hun var veldig naiv når det gjaldt konsekvensene og rekkevidden av det hun gjorde.

Jeg tenker ellers fremdeles, men skal komme med mer. Jeg likte filmen veldig godt, enda bedre nå enn i går kveld rett etter at jeg så den.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror ikke Briony var så stupid og naiv, jeg da, ikke på akkurat dette. Jeg tror hun skjønte godt, på ett eller annet nivå, hva som skjedde mellom søsteren og Robbie, og at sjalusi var en vesentlig del av drivkraften.

Ja, altså, hun var jo ikke naiv i forhold til seksualitet og hva det innebar, men jeg tror likevel at det var ting der hun ikke forsto. Kunnskap om hva sex ER gir en jo ikke automatisk innsikt i hva sex innebærer eller impliserer. Og at sjalusi var en drivkraft, er det jo ingen tvil om, men jeg tror ikke hun selv visste/skjønte at hun var sjalu.

[Irma]

Jeg ser film sånn omtrentlig en gang i året, men forsøker allikevel å bidra. Jeg synes filmen var veldig fint laget, pen og estetisk og flott musikk. Innholdsmessig synes jeg som Toffen at jeg ikke ble såpass grepet som jeg kanskje burde ha blitt, ut i fra at historien er veldig sterk. Vi fikk se få reaksjoner på det ekstremt urettferdige, Robbie i fengsel og så videre. Kanskje jeg hadde opplevd det annerledes hvis jeg hadde lest boka først? Jeg synes ting var litt for forutsigbart, og sitter igjen med en følelse av at historien ikke ble framstilt helt troverdig. Særlig den siste delen hvor Briony framsto som en angrende synder. (Rent faglig synes jeg at den narrative tilnærmingen ved å omskrive historien var litt artig.) Jeg likte første halvdel av filmen best. Jeg klarte ikke fange poenget med delen av filmen som omhandlet krig. Men sånn totalt sett - en fin filmopplevelse.

[Candy Darling]

Jeg likte den også veldig, veldig godt. Jeg satt alene og gråt i mørket, med par på alle kanter, og det forsterket nok stemningen og ensomheten i det hele. Jeg synes Keira tar steget opp i the big league med denne rollen, og McEvoy er så sår og flott og livet er så urettferdig at jeg nesten ropte nei, nei! i scenen der det ble avslørt hvordan det virkelig gikk med ham.

Redgrave er fantastisk i den siste scenen. Så avmålt og tilknappet, og likevel så synlig knust av konsekvensene en umoden, forelsket tenåring gjorde for lenge, lenge siden.

Og jeg elsker slutten. Virkelig. :håpløs romantiker:

[Candy Darling]

Og i motsetning til Tinetoff ble jeg veldig grepet av denne filmen. Faktisk er det lenge siden sist jeg ble så grepet. Med mulig unntak for Brokeback Mountain.

[Toffskij]

Jeg er litt sur på meg selv over at jeg ikke ble grepet. Alt lå liksom til rette for det. Og så skjedde det bare ikke. Jeg lurer på om det kommer av at jeg var så lite obs på Brionys følelser for Robbie før jeg fikk det inn med teskje? :domm og træg:

[Alfa]

Eg synest filmen visualierer skilnaden på tankegangen hos barn og voksne på ein veldig treffande måte. Både handlingsmessig og reint filmteknisk. Den første delen av filmen er veldig prega av kontrastar, eit nesten naivistisk-romantisk filmspråk og meir direkte dialogar og hendingsforløp (og konsekvensar). Utover i filmen kjem grånyansane meir til syne, både filmatisk og metaforisk. Denne overgangen synest eg er eit nesten brutalt nydeleg grep for å få fram skilnaden mellom bardom og den voksne verda.

Dermed kjem også Briony sine ambivalente kjensler veldig godt til syne utover i filmen. Frå å vere eit håplaus romantikar til å treffe bakken med eit smell. Vakkert, grusomt og rørande.

[Divine]

Jeg synes grepet med å vise samme scene fra to synsvinkler var genialt. Det ga en klar peker på hva som var tematikken i filmen.

[Divine]

Hva var det forresten med den scenen med de døde jentene i skogen?

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Hva var det forresten med den scenen med de døde jentene i skogen?

Det lurte jeg på og.

Mulig jeg glipp av noe rundt den scenen for da holdt jeg på med sønnen min. (Var på babykino.)

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Hva var det forresten med den scenen med de døde jentene i skogen?

Så vidt jeg husker fra boka, var det noen langt mer makabre funnscener som utspant seg i Frankrike, blant annet avrevne lemmer av barn som hang på i trærne samt en mor og et barn som ble drept foran øynene på Robbie, så jeg ble faktisk "lettet" da jeg så denne løsningen i filmen. La ikke mer i det enn at det illustrerte det håpløse og tragiske i krigssituasjonen.

Synes i det hele tatt det var prisverdig at ikke krigsscenene var mer utmalt enn de var i filmen. Nå gjenstår det å se om "Drageløperen" blir severdig for min del. Dersom det bugner av henrettelser og fråtses i det makabre og tragiske, må nok jeg og min sarte sjel betakke meg.

[TGM]

Nå har jeg fått svar på de få spørsmålene jeg satt igjen med, og har kommet fram til at jeg må lese boka i tillegg.
Jeg hadde i hvert fall en veldig fin opplevelse på min første tur på kino alene.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg synes grepet med å vise samme scene fra to synsvinkler var genialt. Det ga en klar peker på hva som var tematikken i filmen.

Ja, det syntes jeg også.

Ja, Skilpadda, det var sikkert din feil at jeg ikke ble grepet.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg synes grepet med å vise samme scene fra to synsvinkler var genialt. Det ga en klar peker på hva som var tematikken i filmen.

Nesten litt for klar, men eg er einig i at det heilskapleg sett var eit godt grep. Likevel var det litt forvirrande ein augneblink. Sliding Doors-flashback, liksom.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Nesten litt for klar, men eg er einig i at det heilskapleg sett var eit godt grep. Likevel var det litt forvirrande ei stund. Sliding Doors-flashback, liksom.

Ei venninne av meg sa at filmen var såååå vanskelig å følge og at den hoppet mye i tid og var skikkelig sær, så jeg satt og anstrengte meg skikkelig for å få med meg absolutt alt. Derfor syntes jeg faktisk at den var svært lett å følge. Men jeg skjønte ikke med ulike synsvinklene og betydningen av det før en stund uti filmen, så der var det jeg som var litt treig.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg synes grepet med å vise samme scene fra to synsvinkler var genialt. Det ga en klar peker på hva som var tematikken i filmen.

[Toffskij]

Herregud. Jeg må visst gå og se den en gang til.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Herregud. Jeg må visst gå og se den en gang til.

Sikkert best. Du hadde nok bare veldig distraherende med-kinogjengere.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Herregud. Jeg må visst gå og se den en gang til.

[Skilpadda]

Jeg har tenkt en god del på forskjellen/forholdet mellom virkelighet og fiksjon slik det brukes i filmen. Briony er jo allerede som barn forfatter, og vant til å manipulere handlingen slik hun finner det for godt (og også vant til å bruke elementer fra virkeligheten i handlingene sine, slik hun gjør med det hun skriver på etter å ha sett Cee og Robbie ved fontenen). Hun endrer forklaringen sin med bare ett ord - "I saw it was him" i stedet for "I know it was him" - og den ene lille endringen får katastrofale følger.

Og så tenker jeg på scenen tidligere der hun snakker med Cee om hvor mye vanskeligere det er med et skuespill enn en bok, fordi i en bok kan du bare skrive ordet "slott" og så ser alle slottet og tårnene og alt, men på scenen må du vise det, og da er det vanskeligere å få det riktig og overbevisende. (I tillegg ser vi jo også at en vanskelighet med skuespill er at man da må forholde seg til andre mennesker - skuespillerne - som slett ikke vil gjøre som de får beskjed om.)

Og så tenker jeg også på hvordan Briony legger inn både sin egen unnskyldning og en lykkelig periode for Cee og Robbie i boken hun skriver. Hun lar bok-Briony be om unnskyldning , fordi hun selv ikke gjorde det i virkeligheten, og det er mye lettere å gjøre det i boken - både fordi det er lettere å skrive det enn å gjøre det, og fordi i virkeligheten dør jo både Robbie og Cee. Og denne bok-unnskyldningen hjelper jo ikke på virkeligheten (hun kan ikke gjøre godt igjen det som skjedde; Robbie og Cee er fortsatt døde). Briony kan ikke faktisk omskrive virkeligheten, bare sin egen bok. Det er grenser for hvor mye hun kan gjøre med ord.