Ringe før man kommer?

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tenker ikke så mye på det - selv om vi stort sett alltid har det ganske rotete - men mer på at det ikke er alltid det passer med besøk, og det er mye bedre å spørre på telefon enn å oppdage at det kanskje passer litt dårlig når man allerede er der. Det er vanskeligere å avvise noen på dørstokken enn å si "vet du, akkurat nå sitter vi midt oppe i noe annet" når noen ringer og spør om det passer med besøk om en halvtime.

Jo, selvfølgelig. Det hender jo at folk kommer på tidspunkt hvor det egentlig ikke passer, og det er lettere å si nei på en sms enn face to face. Men alikevel...

[Obelix]

Ringer alltid eller sender SMS før vi drar på besøk til noen.
Greit å vite om det passer og om folket er hjemme.

[Fersken]

Her så ringer jeg eller sender SMS først fordi det er forventet. Jeg trenger ikke å få SMS eller telefon med spørsmål om det passer, synes det er hyggelig med uventet besøk. Kanskje fordi vi får så lite besøk?

Hos mine foreldre (på bygda) så er det mye mer av det å stikke innom uten å ringe eller sende SMS først. Er ikke folk hjemme så er de ikke hjemme, var kjekt å komme seg ut uansett. Holder de som får besøk på med noe, så er det godt mulig at det bare blir fortsatt på og da inkluderes besøket (eller blir satt på en stol med en kaffekopp i hånda).

Mitt inntrykk er, som noen har nevnt tidligere, at i byen så er det mer normalt å ringe før en drar på besøk mens det på bygda så er det å bare å stikke innom uten noe forvarsel mer forventet og akseptabelt.

[Pebbles]

For meg er det helt utenkelig å dra på uanmeldt besøk til andre.
Jeg ønsker at det skal være hyggelig for de jeg besøker også - at de skal være i besøkshumør, og ikke sitte der å være flau over rotet sitt, eller være trøtte&slitne og ønske meg langt bort, f.eks.

Jeg synes det er uhøflig å komme på uanmeldt besøk og har heldigvis venner som ringer eller sender en sms på forhånd.

Noen er kanskje sånn at de alltid har et presentabelt hus, er i godt humør og har blide unger - og derfor synes det alltid passer strålende med besøk.

Jeg tror likevel at folk flest har gode og dårlig dager - og er det egentlig noe gøy å dra på besøk til noen som aller helst skulle vært alene med rotet sitt/ trøtteheten sin/de sure ungene sine eller hva det skulle være?

Ikke føler jeg meg sær over å tenke slik heller.
Å ringe på hos andre uten å ha en avtale, er noe barn gjør.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Noen er kanskje sånn at de alltid har et presentabelt hus, er i godt humør og har blide unger - og derfor synes det alltid passer strålende med besøk.

Nei, slett ikke. Men vi er såpass hyggelige å være på besøk hos at vennene våre ikke bryr seg om litt rufs i kantene. Heldigvis.

Hvis vi har det travelt sier vi det, hvis vi spiser middag så spiser vi helt enkelt ferdig. Er jeg på vei til å lage middag, lager jeg litt ekstra. Litt uformell og rund i kantene skader det ikke å være.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Noen er kanskje sånn at de alltid har et presentabelt hus, er i godt humør og har blide unger - og derfor synes det alltid passer strålende med besøk.

Tvert i mot, men hvis jeg eller ungene ikke er i godt humør i utgangspunktet, så blir vi det i alle fall av å få besøk av gode venner. Og jeg trenger ikke være "presentabel" verken i hus eller klær for å ta i mot besøk av vennene mine.

Og det er da bare å si at det ikke passer, hvis det virkelig ikke passer.

[Dixie Diner]

Jeg synes det er litt frekt å komme uanmeldt. Gjør det aldri selv og foretrekker å ringe før jeg går på besøk til andre, ja selv til mamma. For det første kan det jo hende folk ikke er hjemme, og for det andre kan det hende det absolutt ikke passer at det kommer besøk der og da. Folk kan ha kranglet (erfaring), de kan ha fått dårlige nyheter, de holder på å spise middag, de har det travelt eller annet. Rot er vel det minste problemet, selv om DET også kan være litt ubehagelig for den som får besøk.

Nei, takke meg til planlagt besøk.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg synes det er litt frekt å komme uanmeldt. Gjør det aldri selv og foretrekker å ringe før jeg går på besøk til andre, ja selv til mamma. For det første kan det jo hende folk ikke er hjemme, og for det andre kan det hende det absolutt ikke passer at det kommer besøk der og da. Folk kan ha kranglet (erfaring), de kan ha fått dårlige nyheter, de holder på å spise middag, de har det travelt eller annet. Rot er vel det minste problemet, selv om DET også kan være litt ubehagelig for den som får besøk.

Nei, takke meg til planlagt besøk.

Vi har en som alltid kommer uanmeldt, og blir fra 20.00 til 23.00. For å slå ihjel timene kjerringa har klubb, etc.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg synes det er litt frekt å komme uanmeldt. Gjør det aldri selv og foretrekker å ringe før jeg går på besøk til andre, ja selv til mamma. For det første kan det jo hende folk ikke er hjemme, og for det andre kan det hende det absolutt ikke passer at det kommer besøk der og da. Folk kan ha kranglet (erfaring), de kan ha fått dårlige nyheter, de holder på å spise middag, de har det travelt eller annet. Rot er vel det minste problemet, selv om DET også kan være litt ubehagelig for den som får besøk.

Nei, takke meg til planlagt besøk.

Helt enig.

[Line*]

Jeg setter pris på at folk lurer på om det passer, for det gjør faktisk ikke alltid det.
Jeg gjør det samme.
Til og med når det gjelder ungene mine.
Det kunne ikke ramle meg inn å "innvadere" dem med å komme uanmeldt. Never.

[Røverdatter]

Jeg syns alltid det er hyggelig med uanmeldt besøk og de som kjenner meg (og derfor kommer på besøk) vet jo godt at jeg ikke alltid har det strøkent. Vi klarer alltid å finne bunnen av stuebordet og slenge over kaffen. Jeg vet jo at de kommer for å besøke oss og ha det hyggelig, ikke for å kritisere rotet vårt. At det skulle være frekt å besøke noen man kjenner godt uanmeldt har aldri falt meg inn. Jeg ringer eller smser dem jeg vet har det travelt eller ikke kjenner så godt, ellers kan jeg godt dra på uanmeldt besøk både hit og dit. I dag som alt skal være så godt planlagt og hvor hverdagen er preget av rutine syns jeg det er befriende at noen er litt spontane og kommer innom for en prat. Det er varmt og tillitsvekkende når noen ikke er redd for å være uvelkomne.

[Margareth]

Mine foreldre hadde et åpent hjem i så måte, men jeg personlig liker ikke at folk buser inn på det viset. Foretrekker at man gjør avtaler. Syns ikke at det er hverken trist/leit/ugjestmildt eller noe som helst. Jeg bare er sånn. Jeg må få områdd meg et lite grann først. Og mine gjester er hjertelig velkommen for det om,- og det vet de.

Hadde nok vært rart for meg å komme nordover hvor jeg forstår at praksisen er anderledes. Tror det hadde vært vanskelig for meg...jeg hadde følt at jeg tråkket inn over andre menneskers private grenser. Kunne heller aldri ha åpnetdøra og gått inn om de som bodde der, ikke var hjemme. Ei heller tatt meg til rette på kjøkkenet og laget kaffe el.l. Alle mine varsellamper hadde gått varme lenge før, hehe...

[Beckett]

Før vi fikk barn bodde vi meget sentralt i Oslo, og da fikk vi ofte uanmeldt besøk, noe vi syntes var veldig hyggelig. Etter at vi fikk barn (og flyttet ut i forstaden), har det kun skjedd 3 ganger - og da var vi ikke hjemme.
Faktisk savner jeg de uanmeldte besøkene. Ok, kanskje passer det ikke helt, men det blir alltid veldig hyggelig. Det er sjeldent jeg har planer som ikke kan vente bittelitt.

[nolo]

Mamma og pappa stikker av og til innom på uanmeldt visitt, og det er bare koselig, for de forventer ingenting, og jeg skjems ikke over rot overfor dem.

Etter at vi fikk barn har de fleste spurt på forhånd om det passer, og det syns jeg er greit, jeg har ikke alltid lyst på besøk, og i hvert fall ikke på besøk som bare blir og blir.

[Java]

Jeg kan ikke skjønne at det er frekt å gå på uanmeldt besøk til andre. Gjør man det så er man da klar over at man kan få nei, at de ikke er hjemme etc. Jeg har ingen problemer med uanmeldte besøk. Som regel passer det helt greit, jeg bryr meg fint lite om det er rotete.

For meg er uanmeldte besøk, den ene eller andre veien, som regel forbundet med korte besøk. Jeg kan finne på å ringe på hos noen hvis jeg går tur forbi o.l. Da forventer jeg ikke å få komme inn og sette meg ned lenge. Passer det så passer det, hvis ikke går jeg videre.

[Aminta]

Jeg synes alltid det er hyggelig med uanmeldte besøk. De som gjør det er bare gode venner som kjenner oss godt uansett. Og de vet at det ikke alltid er strøkent her, og jeg kan være helt ærlig med dem hvis det virkelig ikke passer. Men det er sjelden, hvis vi hadde planlagt noe kan jeg stort sett endre på det.
Hvis vi spiser middag blir de bare bedt inn også spiser vi ferdig, det er da ikke noe problem. Lager jeg mat så lager jeg bare ekstra til dem også.
Jeg har sagt at det ikke passer et par ganger, og da har det vært fordi avkommet har vært skikkelig dårlig, eller hatt en krise akkurat der og da.
Jeg drar bare på uanmeldt besøk til gode venner også, man kjenner jo vennene sine så godt at man vet om de synes det er hyggelig eller ei. Nå er det sjelden det skjer, og da bare hvis jeg er alene elns. stort sett, for med avkommet og hennes spesielle behov er det vanskelig. Men det vet også alle som kjenner oss.