Når det har skjedd en (bil)ulykke ...

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg har det motsatt. Jeg føler meg nesten enda mer utrygg etter kursene enn før. Kursene blir alltid en kraftig påminner om hvor voldsomt det kan være å komme til et slikt sted og bringer fram minner. Jeg tror aldri jeg kommer til å føle meg trygg nok på dette området.

Joda, jeg har også litt angst etter de kursene.
Samtidig så tror jeg at en del av det vi lærer der kommer automatisk når vi evt havner oppi noe. Det viktigste jeg føler jeg har lært på slike kurs er at det ofte er mer skadelig å IKKE gjøre noe, enn å gjøre noe. Så da tenker jeg på det.

[Elias]

Det merkelige er at hvis/når dere kommer til et ulykkessted så klarer dere å holde hodet kaldt. Til profesjonell hjelp kommer.
Det har jeg erfart selv. Man gjør noe bra, selv om man ikke føler det sånn. Men etterpå kommer reaksjonen.
Jeg var først til en ulykke engang, og jeg fikk fortalt etterpå at vi gjorde de riktige tingene, som vi egentlig ikke hadde peiling på.

Men etterpå kom reaksjonen sterkt. Faktisk så sterkt at jeg fikk varige "sår" av det.
Det gjør at jeg den dag i dag kaldsvetter hver gang jeg hører en sirene, selv om alt er bra nå.

[pippimamma]

Jeg har aldri vært først på et ulykkessted, men hadde selvfølgelig gjort min plikt. Om jeg reagerer som jeg har gjort i krisesituasjoner ellers, så vil jeg være kald, rolig og gjøre de riktige tingene automatisk. Merkelig greie det der. Jeg tåler omtrent ikke blod ellers og besvimer nesten om jeg ser en sprøytespiss. Men når det er alvor så er det glemt.

Jeg har hatt såpass mye undervisning i førsthjelp, teori og praksis, så det sitter som spikret. Jeg tror det ville blitt værre en stund etter ulykken, om jeg hadde kommet midt oppi noe riktig ille. Håper jeg slipper det. Har derimot vært den som trengte hjelp en gang. Høygravid og glatt føre hører ikke sammen. Barnet overlevde heldigvis.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Om jeg kom tidlig til, altså før ambulanse og politi og sånt, så hadde jeg antagelig, om jeg kjenner meg selv rett, tatt styringen for hele greia.

Vi har jo trening i det, så jeg hadde nok også tatt rollen som skadestedsleder til noen andre, mer kompetente (AMK, brannvesen etc) kom til. Ofte er det jo bare nok å vite hva man skal gjøre, og være myndig nok til å ta styringen slik at det ikke blir kaos, eller enda verre - at flere blir skadet. Husker ennå mantra nummer en: Sikre skadestedet!