En liten håndsopprekning

[Avatar]

Jeg har vel opplevd både og jeg også.

Tror uansett jeg er litt for farget til å svare. Det plager meg enda den gangen minsten var 2-3 uker gammel og alvorlig syk. Vakthavende kunne ikke ta seg tid og vi ventet i flere timer. Til slutt kom en helt annen lege enn hun/han som skulle komme ... Det var jo leger der, men de tok seg ikke tid.
Nå skal det også sies at det ikke bare var legens feil. Sykepleier gjorde en GROV feilvurdering, så vi skulle aldri i verden ha ventet i 2 minutter en gang. Den sykepleieren ser meg fortsatt ikke i øynene.

[daffy]

Jeg har stort sett bare hatt gode møter med helsevesenet. Det har hverken manglet på personal eller ressurser slik jeg har sett det ihvertfall.

Hvordan man opplever ressurssituasjonen i helsevesenet kommer mye an på hvilken pasientkategori man tilhører, tror jeg. Min kontakt har vært i fobindelse med graviditet, fødsel og småbarn. Alle relativt sett prioriterte pasientgrupper med høy "status".

Jeg forestiller meg at narkomane, kronikere, kvinner med "kvinnelidelser" (fibromyalgi ol) for eksempel, ville svart annerledes.

Jeg hørte såvidt denne nyheten på radioen i dag, men oppfatter forresten ikke saken som at det var for mange leger ute i felten som var probleme. Heller at det skal ses på om grunnen den høye legetettheten i Norge er uhensiktsmessig organisering av helesvesenet ved at for mye administrativt arbeid er pålagt legene?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror fortsatt kjernen her er dårlig organisering og dårlige prosesser. Og dette er ikke de som jobber "på gulvet" sitt ansvar!

Men det sier seg selv at når en ellers "frisk" pasient blir liggende og ta opp sengeplass og pleieressurser i 4-5 dager, fordi det er vente id på de 2-3 halvtimers undersøkelsene han skal på, så blir det BÅDE "overbemanning" OG kjempetravelt for de som jobber.

Når pasienter klargjøres for operasjon, faster, bedøves, rengjøres, og så kommer det inn en ny lege -som ikke har sett journalen før - setter foten ned for operasjon, og skriver pasienten ut igjen.

Når pasienter faktisk kommer så langt som inn i narkose og fullt oppskjært inn til lårbeinet før kirurgene åpner verktøykassa og finner ut at Oups - feil utstyr - vi glemte visst å sjekke journalen og se hva vi trengte.

Når pasienter som skal opereres poliklinisk i en 20-minutters enkel sak blir liggende en hel dag i en sykehus-seng, med sykepleier og "oppvartning", fordi alle pasientene kalles inn fra morgenen av og alle må bli til siste operasjon er ferdig, for at kirurgen skal komme inn og si "her er en resept på smertestillende. Ta det med ro et par dager".


Alt dette er eksempler fra min aller, aller nærmeste familie, som egentlig er ganske frisk og sprek og altså ikke har all verdens GODE eksempler å trekke frem.

Det er helt klart at alle de eksemplene du kommer med her er ikke ukjente, jeg har vært borti dem selv.

Men: jeg tror at en perfekt omorganisering hadde fått en fantastisk etterlengtet effekt på pasientsikkerhet, men ikke på antall sykepleiere og leger.

I mitt sjikt så hadde det endret hverdagen, blitt mindre frustrerende og man hadde gitt bedre pleie. Men man hadde ikke kunnet effektivisere vekk noen, pga vaktbelastningen.

Hvordan det hadde slått ut på antall sykepleiere er jeg mer usikker på.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, og det som Esme sier. Og om man ikke legger ned sykehus så trenger vel ikke alle sykehus gjøre alt?

Det har vært høringer til Alle og Enhver i helsevesenet i fjor angående hva som er minste felles multiplum for at et sykehus skal kunne være eksistensberettiget.

Og det er utrolig vanskelig å dele opp arbeidsoppgaver, man har jo forsøkt det på sykehuset Innlandet, og resultatet er sånn pasienter ble kjørt frem og tilbake for å få tilsyn, andre undersøkelser etc.

Jeg mener virkelig at sykehus skal ha fullverdige behandlingstilbud, og så får man heller kutte ned antallet.

[kie]

Et av problemene med pasienter som blir liggende for lenge er også at kommunene ikke har så gode muligheter for å ta dem imot etter utskriving. Det har jeg sett flere ganger. Det er ikke kapasitet i kommunen og pasienten er egentlig ferdigbehandlet ved sykehuset, men ikke frisk nok til å klare seg selv.

Man kan jo ikke sende pasienter ut til ingenting.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det har vært høringer til Alle og Enhver i helsevesenet i fjor angående hva som er minste felles multiplum for at et sykehus skal kunne være eksistensberettiget.

Og det er utrolig vanskelig å dele opp arbeidsoppgaver, man har jo forsøkt det på sykehuset Innlandet, og resultatet er sånn pasienter ble kjørt frem og tilbake for å få tilsyn, andre undersøkelser etc.

Jeg mener virkelig at sykehus skal ha fullverdige behandlingstilbud, og så får man heller kutte ned antallet.

Vi har tre sykehus i fylket som skal dele oppgavene. Mitt sykehus har ikke barnelege eller -avdeling, så da lille skatt ble født med alvorlig asfyksi måtte hun flys med helikopter til nabobyen. Der satte de igang med en virkelig omfattende behandling, det satt en sykepleier hos henne døgnet rundt i ei uke, legen var innom rett som det var, og hun var tilkoblet massevis av apparater. Hun var egentlig relativt frisk og fin da hun kom fram til nabobyen, pustet selv osv, men fordi de ikke fikk koblet henne på EEG før etter 4 timer visste de ikke om hun hadde hjerneskade. Sannsynligvis ville de ikke startet denne behandlingen hvis hun ble født på et større sykehus der de kunne overvåket henne helt fra starten av, for alle senere undersøkelser har vist ei frisk og fin jente.

Jeg syns at minst to av sykehusene våre bør slås sammen, slik at vi får to gode istedenfor tre halvdårlige.

[gajamor]

Ja, vi var forresten tilbake for oppfølgende undersøkelse i går. Tre timers kjøring for en undersøkelse som tok en halvtime. Reisen dekkes selvsagt av trygdekontoret. Neste undersøkelse er om noen måneder.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Et av problemene med pasienter som blir liggende for lenge er også at kommunene ikke har så gode muligheter for å ta dem imot etter utskriving.

Dette er et veldig viktig poeng. Jeg vil tippe at normalt sett er 50-60 %, og til tider 90% av pasientene ferdigbehandlede. Det vil si at de ligger bare og venter på sykehjemsplass. Men det er klart, det trengs sykepleiere til sykehjemmene også. Så selv om det er mer vanlig med hjelpepleiere i kommunene, så det er ikke sikkert at det hadde gjort så stor forskjell i antall sykepleiere.

[kie]

Jepp. I tillegg har man jo også de som er midt i mellom. Som kanskje trenger mer oppfølging enn det man kan tilby på et vanlig sykehjem, men som allikevel er ferdigbehandlet.

I psykiatrien er det veldig merkbart noen ganger. Med min begrensede erfaring vil jeg vel si at det er mer regelen enn unntaket at pasienter blir opptil flere uker lenger fordi kommunen ikke har det som trengs for å ta dem imot. Og døgnprisen på sykehus gjerne være oppe i 6-7000,-