Foreldre tar fri fra jobb for å gjøre barnas lekser

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det er mulig at jeg var en patetisk overachiever som barn, men det falt meg da aldri baklengs inn at foreldrene mine skulle gjøre leksene mine.

Ikke forlengs heller.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det er mulig at jeg var en patetisk overachiever som barn, men det falt meg da aldri baklengs inn at foreldrene mine skulle gjøre leksene mine.

Godt og treffende sagt av Tinetoff, kan signere den.
Jeg fikk mye hjelp hjemme når jeg trengte det, først og fremst i matte, da min far er ekstremt god med tall mens jeg selv aldri har fått det til.
Det foregikk vel omtrent slik som nolo beskriver her:

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg var motvllig hjelpemottager i matematikk. Min far er matematiker, og kunne si sånne ting som at "dette var artig, du," eller "Denne kan løses på flere måter, har du sett ...". Hvorpå nolo gikk i vranglås og sa at, nei, ingenting med matte er artig, og bare hjelp meg uten å gjøre noe fiksfakserier.

Ellers likte jeg å la foreldrene mine lese stilene mine og gi meg tilbakemeldinger etter at jeg var ferdig med dem.
Men å la dem gjøre leksene mine?
Aldri.
Som Toffen også sa, det er fullstendig hensiktsløst.

[Toffskij]

(Foreldrene mine var da til for å skrive meldinger så jeg skulle slippe å møte på skidager og slikt.)

[Karamell]

Jeg fikk sikkert litt hjelp, men de gjorde aldri leksene for meg.
Men på ungdomsskolen skrev jeg bestandig av en kompis sine matteinnføringer. Vi møttes hver torsdag for innleveringen var på fredag. Han var flink, jeg var dårlig og dessuten var jeg forelsket.

Jeg kommer aldri til å gjøre leksene for mine barn, men vil legge til rette, hjelpe og oppmuntre.
: pedagog:

[Trulte]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Jeg fikk sikkert litt hjelp, men de gjorde aldri leksene for meg.
Men på ungdomsskolen skrev jeg bestandig av en kompis sine matteinnføringer. Vi møttes hver torsdag for innleveringen var på fredag. Han var flink, jeg var dårlig og dessuten var jeg forelsket.

Jeg kommer aldri til å gjøre leksene for mine barn, men vil legge til rette, hjelpe og oppmuntre.
: pedagog:

Dette er meg. Jeg må bare bytte ut matte med historie. Rart i ettertid at jeg faktisk sitter med historie grunnfag i fagkretsen min, så jeg tror ikke jeg har lidd så veldig under dette.

[Candy Darling]

Jeg var nok patetisk overachiever med Toffen, og i tillegg temmelig paranoid og sikkert litt innbilsk. Jeg hadde ALDRI stolt på at de gjorde det bra nok.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg var nok patetisk overachiever med Toffen, og i tillegg temmelig paranoid og sikkert litt innbilsk. Jeg hadde ALDRI stolt på at de gjorde det bra nok.

Melder meg inn i klubben.

Forøvrig mener jeg at det vil være å gjøre ungene en stor bjørnetjeneste å fjerne leksene i grunnskolen. Da møter de fullstendig uforberedt når de kommer opp i videregående. På studiespesialisering, der jeg underviser, kan jeg ikke se hvordan det skal la seg gjøre å ikke gi lekser. Vi har så utrolig mye stoff vi skal gjennom. Da må det bli veldig vanskelig for ungdommer som aldri har gjort lekser før å venne seg til det. Vi har allerede noen tilnærma leksefrie ungdomsskoler i området, og vi ser tydelig at omstillinga er mye vanskeligere for elevene fra disse skolene. De "flinke" klarer seg alltid, men de som må jobbe mer for resultatene sliter virkelig.

[Toffskij]

Skjønner ikke hva du snakker om, Scarlett.

[Candy Darling]

Men du hadde noen spørsmål, Koma. Nei, jeg synes ikke leksene skal bort, og ikke hjemmeeksamen heller. Jeg stipulerer at man virkelig ikke stoler på foreldrene sine når man har kommet i eksamensalder, og at foreldrene til den tid har innsett den enorme bjørnetjenesten man gjør for folk som skal reise bort og studere om få strakser. :tiltro til menneskeheten:

[Joika]

Fikk i oppgave å strikke en engel engang.. på vidregående. Mamma gjorde den etter at jeg ga opp etter ØRTEN forsøk.

Ellers så kunne det ikke falt meg inn å gjøre leksene til mitt barn.. om det ikke var noe som virket som en urteit oppgave uten hensikt, ala engelen.

[Muad'Dib]

Nei, mine foreldre fulgte ikke særlig opp på leksene vores. Til gjengæld har min storesøster ordnet mange realfagsinnleveringer for vores lillebror, mens jeg skrev hans stiler i både nederlandsk, engelsk og fransk.

Gjett hvem der nå tjener mere enn begge støresøstrene tilsammen ?

Kunne ikke falde meg inn å gjøre podenes lekser, ennå mindre å ta fri for det. Men jeg holder nøye øye med, om storebror gjør dem, for han er temmelig sløsete på området...

[Bokormen]

Jeg kan nesten ikke huske å ha fått hjelp med leksene. Jeg gjorde dem som regel før foreldrene mine kom hjem. Dessuten var jeg skoleflink, og de veldig lite skoleflinke, så den store hjelpen tror jeg ikke det hadde blitt. Jeg har alltid likt å klare meg selv.

Venninnen min, som var et naturtalent i matte, var avhengig av hjelp fra faren sin. Det tror jeg var bare noe tull, jeg var aldri noe mattegeni, måtte jobbe med stoffet for å få det til, og greide leksene fint på egenhånd. Men det blir sikkert en vane.


Om barna mine trenger hjelp skal de selvsagt få det, men det er lærerikt å sitte en stund og streve litt. :slemmamma:

[cora]

Jeg gjorde alltid leksene selv og foreldrene mine holdt seg bare oppdatert på resultatene på prøver og innleveringer. Det gikk som regel ganske greit.

Storesøster er ganske selvgående når det gjelder lekser (tredje klasse), men vi hjelper til hvis hun ber om hjelp. Hittil har det gått helt fint. Mellombror går i første klasse og trenger en del hjelp.

Vi hjelper gjerne til, men skulle ønske de kunne få mer hjelp til lekser på skolen.

[nikki]

Vi hjelper alltid alle tre ungene med lekser hver dag.Det har vi alltid gjort.
Den eldste går i 10 klasse,den yngste i 3 klasse.
Altså,hjelper dem ikke gjør leksene for de.

[amo]

Nei jeg gjorde leksene selv.Bodde på hybel fra jeg begynnte på videregående og det var før mobil og internett var "allemanseie".

Men jeg har hjelpt storesøs med noen nynorsk-stiler på videregående. Jeg har vel ikke skrevet stilene, men vi satt i stuen, og jeg har vel formulert en del mens hun skrev.
Har også hjelpt henne med et par oppgaver på høyskolen, men ikke verre enn at hun fikk A og B på eksamene.

[Go\jenta]

Jeg fikk litt hjelp til lekser da jeg gikk de to første årene på skolen, ellers hjalp vi venninnene hverandre, og lekser var en sosial greie etter skoletid.

Jeg er tilstede når datteren min (3.klasse) gjør lekser, men jeg retter aldri på leksene hennes, eller får henne til å rette opp det hun har gjort feil. Elevene blir nemlig vurdert utifra leksene i følge lærerne, og jeg vil ikke at det skal se ut som hun kan mer enn hun gjør. Når læreren ser feilene, får hun hjelp i forhold til det, og da vet læreren hvor hennes svake punkt er.

Noen ganger øver vi på regnemåter og gangetabeller, lesing osv. Og spør hun om hjelp, får hun selvsagt det. Det kunne ALDRI falle meg innå gjøre leksene hennes,- det er¨å gjøre henne en stor bjørnetjeneste.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Go\jenta, her.

Jeg er tilstede når datteren min (3.klasse) gjør lekser, men jeg retter aldri på leksene hennes, eller får henne til å rette opp det hun har gjort feil. Elevene blir nemlig vurdert utifra leksene i følge lærerne, og jeg vil ikke at det skal se ut som hun kan mer enn hun gjør. Når læreren ser feilene, får hun hjelp i forhold til det, og da vet læreren hvor hennes svake punkt er.

Det er eit kjempepoeng.
Dessutan, når skal born lære seg å jobbe for resultat om foreldra gjer arbeidet for dei gjennom skulegangen?

[Martis]

Nå har jeg ikke skolebarn, men jeg ser ikke for meg at hverken jeg eller mannen blir å gjøre leksene for ungene i fremtiden.

Jeg fikk noe hjelp selv når jeg var mindre, men det var ikke mye. Jeg falt litt av lasset i matte i 7. klassen og fikk da hjelp av pappa til å bli en meget elev igjen, ellers gjorde jeg alt selv.

Jeg skulle faktisk gjerne ha hatt noen som skrev stiler for meg, for det var jeg ikke så veldig god til.

Jeg og en venninne byttet faktisk stiler engang i 8. for jeg var lei av å bestandig få G+ og mente det var "utlendingsfaktoren" som spilte inn, og hun fikk jammen M- på min stil.

[MorStine]

Jeg er hjemmeværende, og når det kommer til lekser er jeg ekstremt glad for det. For de trenger MYE hjelp og oppfølging, så jeg er glad jeg slipper å begynne med det kl 17 etter vi kommer slitne fra jobb og sfo.

Når det er sagt ville jeg aldri gjort leksene for dem, jeg leder dem inn på spor og veileder, men gjør det aldri for dm, og det kommer jeg heller aldri til å gjøre. Har aldri opplevd at foreldrene mine har gjort leksene for meg heller.

Synes de skal fortsette å gi lekser, hvordan skal jeg ellers få fulgt opp og sett nivået de er på? Men hjemmeeksamen stiller jeg meg negativ til.

[Smash]

Mamma skrev en stil for meg, og den fikk jeg masse ros for.

Ellers skrev hun i meldingsboka at "vicky skal ha fri den 12.12 for vi skal på julehandel til Trondeheim", eller "vicky får fri på skidagen, hun er ikke glad i å gå på ski, og jeg ser ingen grunn til å tvinge henne".

Jeg kommer ikke til å gjøre akkurat det med mine barn, men samtidig har jeg ikke tatt noen skade av det.

Jeg kommer til å hjelpe ungene med lekser når den tid kommer, og jeg ser for meg at jeg er litt mer pedagogisk anlagt enn min pappa som alltid måtte hjelpe meg med matteleksene. Endte som regel opp med tårer og tenners gnissel.