Hvem skal ha barna om dere dør?

[Vimsen]

Mine foreldre, som ikke er gamle. (57).

[cora]

Tja, der er jeg usikker. Søsknene mine er bosatt i utlandet, så det er vel mer sannsynlig at svogeren min m/familie kan ta vare på barna våre. På den annen side har svigerinna mi ganske dårlig helse, så jeg tviler kanskje på om hun ville ha vært i stand til å ta seg av tre barn ekstra. Broren min kommer muligens til å ta med seg familien og flytte tilbake til Norge etter hvert, så det er mulig at de ville ta seg av ungene. Søsteren min har fire barn selv, og har dessuten bodd utenlands i over 20 år, så det er meget tvilsomt om hun ville hatt mulighet til å ta seg av dem.

[Tallulah]

Søsteren til sambo. Vi har snakket med henne om det også.

[Kirsebær]

Vi har ikke pratet så vledig om det, bare sånn lett overflateprat, men jeg ville enten at Poden skulle vokst opp hos den minste storesøstra mi, eller hos en venninne som jeg vet kunne tatt godt vare på ham.

Når jeg velger slik er det med bakgrunn i at vi har ganske like verdier, syn på barn og barneoppdragelse, livssyn og ikke minst at jeg vet at disse to er ressurssterke mennesker som har orden på prioriteringene sine.
Jeg har mest sannsynlig en hel haug av mennesker i umiddelbar nærhet som på utmerket vis kunne tatt seg av poden. Men man bør sikkert formalisere slike ønsker på et vis.

En ekkel tanke det der med at vi begge foreldrene kan dø samtidig, men jeg har ingen problemer med å snakke om, tenke på eller ta stilling til det.

[allium]

Det er dessverre en situasjon jeg har vært nødt til å tenke gjennom.

Søsteren min skal ha barna. Alt det formelle er ordnet, med bevitnet viljeserklæring, og kopier av alt som er relevant for at hun skal vinne frem.

[Bluen]

Dette har vi ikke tenkt på, men det er et vanskelig og alvorlig spørsmål. Hvis det er slik at besteforeldre sjelden får omsorgen, håper jeg vel egentlig at mannens yngste bror og kona kan få det. De er 27 og har ingen barn ennå, men vil bli veldig gode foreldre.

[Bokormen]

Jeg tror foreldrene mine ville tatt barna. De er ikke mer enn ca 50, så slik sett er ikke alderen noe problem.

[Inagh]

Jeg sliter med å ikke ane hvem jeg ville hatt som omsorgspersoner dersom både mannen min og jeg skulle falle fra.

Jeg har en viss peiling på at Lillemann nok vil bli boende i en barnebolig permanent. Det ville kreve uhorvelig mye av den/de som skulle overta omsorgen for ham. Storebror vet jeg ikke hvor jeg ville hatt...

Faren min, og foreldrene til min kjære, er alle for gamle til å ta over omsorgen. Broren min og samboeren hans er hyggelige mennesker, men altfor travle og de bor på en helt annen planet enn oss hva tanker, meninger etc angår.

Jeg håper vel egentlig at om det skulle gå så ille, ville søsteren til mannen min overtatt ansvaret. Hun har fire gutter fra før, som Storebror kjenner godt og er glad i. Hun har en liten en i magen, så hun ville hatt småbarn i huset lenge... Hun er ei flott jente og har oppdratt nydelige og hyggelige gutter.

Huff... Håper vi aldri havner i den sistuasjonen.

[Fruktflua]

Jeg har skrevet mail til den ene søsteren min (for å ha det skrftlig) om at hun må ta begge ungene hvis begge vi to dør på likt. Det har hun sagt ja til. Da håper jeg hun vil flytte hit slik at ungene kan få fortsette å bo her.

[Maz]

Her er vel svigermor den innlysende kandidaten. Hun er jo bare et par år eldre enn min søster også. Men det er viktigere for meg at enkelte IKKE får ansvar. Ting endrer seg med tid, jeg har tantebarn i 20 årene som jo ville vært kandidater om noen år.

Om en vil ha slike ønsker dokumentert bør en jo ta det med advokat og få det tinglyst som del av et testamente.

Det kan da f.eks være mulig også å frigi den delen av arven som ikke er bundet i pliktarv til et fond som skal brukes på barnes oppvekst. Derav minke den økonomiske byrden på de som tar ansvaret.

[Dragen]

Jeg har informert min mann om at min barnløse studievenninne skal ha dem. Han har nikket.

[Føniks]

Den eldste skal til sin far og de to yngste til min bror og hans kone. Siden jeg har særkullsbarn holder jeg i disse dager på med å skrive testamentet, så det er ganske ferskt diskutert. I tilleg skal min bror være verge for den del av arven som tilfaller storebror, både hvis bare jeg eller vi begge dør.

[Nooria]

To vennepar er faddere for hver av barna. De vet at vi ønsker at de tar seg av dem om noe skulle skje.

[Fara]

Hvis noe sånn skulle skje så står mamma og pappa øverst på den lista. De er ikke så gamle og kunne fint fått unger selv enda

Jeg kan faktisk ikke se noen andre alternativer, fordi ungene kjenner mannens familie svært dårlig og forhåpentligvis vil noen tenke på den delen. Min søster er yngre enn meg og tror vel ikke hun ville vært klar for noe sånt, selv om hun er utdannet førskolelærer.

[gullet]

Det må bli min yngste bror og samboeren.
De har to barn som er litt yngre enn våre og vi er ganske så like i våre valg og prioriteringer.
Foreldrene mine er nok for gamle, selv om de er unge pensjonister i slutten av 60-årene.

Ellers kunne jeg faktisk tenkt at min eksmann, pappan til min 20-åring, kunne tatt hånd om de to yngste. Men han har nok mer enn nok med egen helse (sitter i rullestol). Han er allerede i dag en viktig del av vår familie. Flinke pedagogen.

[Fibi]

I utgangspunktet var det søsteren til mannen (og hennes mann) som skulle ha Malin dersom det verste skulle skje. Nå venter hun barn nr. fire, så da vil vi revurdere litt. Muligens min søster, eller mine foreldre.

[IOA]

Jeg hadde egentlig avtalt med min søster (ung, singel og barnløs) at hun skal ta seg av Snuppa hvis noe skjer med oss. Men hun har vært syk, og selv om hun nå er frisk, har jeg snakket med foreldrene mine. De er bare litt over 50, er fortsatt spreke og har to barn som fremdeles bor hjemme.

[Søster]

Heller våre søsken/søskenbarn enn foreldre.

[Beckett]

Dette er noe jeg helst ikke vil tenke på, men jeg ser jo at jeg burde. Jeg er neimen ikke sikker på hvem det skulle ha vært, men tror nok at mine foreldre hadde vært sterke kandidater. Iallfall nå. Men de blir jo eldre de også, og vi vet jo ikke hvordan helsen deres vil være om f.eks 10 år. Min bror og samboeren hans har foreløpig bare ett barn (og kanskje blir det med det), så de kunne kanskje ha vært et alternativ.

[Aminta]

Ja, han jeg deler postkasse med, men dog med hjelp fra min tante og onkel iom. at avkommet krever så mye.
Det er avklart med bevitnet viljeserklæring og alle mulige andre papirer som skulle kunne behøves hos advokat osv.
Har måttet ta stilling til dette, og synes det er ganske viktig.
En annen vesentlig ting er jo også de i familien som jeg ikke ville overlatt barn til.