Er det galskap å sette fire barn til verden?

[MorStine]

Jeg har jo 4 barn, og har møtt MANGE fordommer og spydige kommentarer. Da jeg gikk gravid, sliten og hormonell tok jeg det til meg og ble litt såret. Nå er jeg en langt sterkere mamma og er såååå stolt over guttegjengen min, og at jeg har utrettet å få 4 flotte gutter i en alder av 28 år (eller jeg hadde jo det allerede i en alder av 26 år) og jeg har alle fire med samme pappa, for det er det nemlig mange som spør om... Og når jeg sier det, da får jeg følelsen av å få stjerne i boka.

Men er enig i det over her, alle pakketurer ol blir tungvint, for alle+bilen er aldri en familie på 6...

Jaja, så er vi vel litt gale vi da:koko:

[Azi]

Det er galskap å sette barn i verden uannset antall!

[Skilpadda]

Det synes jeg ikke. Det er ikke min greie, men det er veldig langt fra noe jeg ville kalle "galskap".

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det synes jeg ikke. Det er ikke min greie, men det er veldig langt fra noe jeg ville kalle "galskap".

Ikke min greie heller, to holder i massevis. Skulle jeg ha fått 4 barn ville det nok ha vært galskap.

[Bokormen]

Om man føler at man har overskudd og lyst, så hvorfor ikke?

Den ene tanten min hadde fem tette, og så godt som aldri avlastning. Hun har aldri klaget, men hun er en person som passer godt til å ha mange barn. De eneste gangene jeg egentlig stusser over at folk setter i gang med nummer tre eller fire er om de klager og syter mye om hvor slitsomt det har vært å å ha en eller to.

[amo]

Næææ, man kan jo ta tiden til hjelp.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Det er galskap å sette barn i verden uannset antall!

Hvorfor det? Mine barn har det ganske så bra, de!

[Lykken]

Det er da ikke galskap, jeg blir bare litt stum av beundring og tenker at de har nok mye mer energi, overskudd og muligens økonomi til å jobbe redusert.
Vi vurderer nr 3, men jeg blir aldri enig med meg selv om jeg orker.

[Meta]

Synes ikke det er galskap, jeg har også lyst på tre eller fire unger. Må si jeg også er litt hvor dere andre skriver; møter kommentarer som "bare vent til du får flere en en", "oi, skal du ha så mange" osv. Mamma er vel den som er mest negativ, men henne vet jeg ikke om jeg orker høre på Hun kan fortelle meg at det er ikke slik det er lenger, man får ikke mange barn. Hvordan skulle jeg klare det, med hus og jobb? Vi får se da, mulig vi er galninger!

[Susse]

Nei, det har ikke noe med galskap å gjøre. Vi har tre og jeg ønsker meg en til, mannen sier nei. For oss har det først og fremst med økonomi å gjøre.

Venninna mi har 11 barn (fra 1-15 år) og det kommer sikkert fler, hun får mye spydige kommentarer.

[Hyacinth]

For meg ville det vært det, men på generelt grunnlag vil jeg ikke si at det er galskap i det hele tatt.

[Strilajento]

Hei!

Vi har 4 barn tilsammen og alle bor sammen med oss. (3 sammen og min mann har en fra før). Folk synes veldig synd på oss virker det som, å det må være så travelt osv osv.

Det er travelt, men vi har det fint. Vi er veldig mye foreldre, og har ikke tid og mulighet til å være med på så veldig mye annet, men det tar vi igjen siden. Jeg kjenner også at jeg blir litt lei av at alle skal reagere så voldsomt. Jeg ønsker liksom ikke noe tema rundt at vi har 4 barn.

Om dere har lyst på 3-4 barn så er det egentlig bare dere som kan ta avgjørelsen. Og bil har vi byttet og kjører nå rundt i en lang Toyota Hiace 6 seter

[gnuri]

Ville bare kommentere det med "snylting"
Ja, det er alltid noen som ikke bidrar, det være seg på skoleting, fridtidsaktiviteter eller annet. Slik var det da jeg var liten, og slik er det nå.
Imidlertid så har jeg ikke intrykk av at dette er noe som oftest forekommer blandt folk med mange barn. Like ofte kan det være folk som har et eller to barn .
Har man barn, så må man følge de opp.

[Dixie Diner]

Jeg har også lyst på fire, men tenker at tre er det vi liksom har råd til med tanke på bosted og bil. Tre går jo akkurat i bilen, fire - vel da MÅ man jo ha ny bil. Så jeg tenker vi stopper på tre, men det har kun med økonomi å gjøre. Hadde vi hatt råd til det hadde vi fått 4-5!

[Lorien]

Nei, på ingen måte er det galskap å ønske seg fire barn. Selv vil jeg ha tre, og syns det er et absolutt minimum.

Jeg har bare 2, men kunne godt hatt et par til om jeg hadde vært yngre
Det er vel ikke mer galskap å få 4 enn 2 eller 3 tror nå jeg. Eller 5 for den del .
Det må være opp til hver enkelt, og andre trenger ikke være enige en gang, så lenge man kjenner selv at det er riktig

[Kaija]

Her i området er det mange med både åtte og ti barn, så fire er vel egentlig ikke spesielt sjokkerende. Selv trodde jeg at streken ble satt etter tre, men jeg klarer ikke helt å slå meg til ro med at det skal være slik. Det er mye å følge opp, og egentid er det allerede smått med, men like vel lurer babytanken et sted langt der inne. -Det med å bytte bil er i hvert fall ikke noe stort argument. Bytte bolig er nok litt mer vesentlig for min del.

[Rufserine]

Vi hadde planlagt 2 barn sammen, men det kom noen flere

Mannen min har 2 barn fra tidligere, og så fikk vi 5 barn sammen i løpet av 10 år. Vi ble møtt med mange rare kommentarer etter hvert som ungene kom; fødemaskin, har ikke dere hørt om prevensjon?, galskap osv. osv. Ikke særlig morsomme reaksjoner fra omgivelsene altså

Det var/er utrolig stritt innimellom, men samtidig gikk/går det veldig greit. Ungene er friske og har mye selskap i hverandre, og jeg var så heldig at jeg kunne være hjemme med dem i flere år Klær og utstyr arvet de etter hverandre, men større bil måtte til Og så må noen av dem dele rom. Det er kanskje det mest upopulære hos ungene da

Det er godt mulig vi er litt gale når jeg nå tenker meg om

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Rufserine, her.

Vi ble møtt med mange rare kommentarer etter hvert som ungene kom; fødemaskin, har ikke dere hørt om prevensjon?, galskap osv. osv. Ikke særlig morsomme reaksjoner fra omgivelsene altså

Det er lov å bruke bittelitt vold da, altså!

[Enhjørning]

Jeg vil vel kanskje ikke kalle det galskap, jeg er full av beundring overfor dem som har kapasitet og overskudd til det.

Selv er jeg yngst (attpåklatt) i en familie med syv barn, så jeg synes det er mange fordeler med mange barn, både for foreldrene og barna.
Når det er sagt, skjønner jeg ikke hva damene i familien min er lagd av, som har hatt overskudd til disse familiene sine:
Vi er syv, en annen familie i nær slekt har åtte og atter en annen har elleve.
Når vi da legger til at de er av den "gamle" generasjonen som oppdro ungene selv mens mennene forsørget familien, så skjønner jeg at de har hatt nok å henge fingrene i.