Å bli ferdig med barn

[Pepper Lemon]

Jeg er av den oppfatning at to tette er pes, mens litt mer aldersforskjell er bra. Jeg vil helst ikke vente ti år, men om guttungen blir fire-fem før han får søsken så er det helt fint. Det er flere fordeler som teller for aldersforskjell, som at jeg vil ha mer tid til å nyte den koselige, men tøffe toddlertiden. Jeg synes det virker hardt å begynne på ny runde med søvnløshet rett etter to år med våkenetter, det skal bli fint å få sovet i et års tid. Dessuten er det gunstig for min karriere å ikke skulle gå ut i permisjon igjen på en stund. Jeg har ingen hast med å bli ferdig med småbarntiden, jeg er ennå ung (30) og vil kun være 45 år når han blir myndig. Å bli ferdig med barn slik at man kan reise er heller ikke et argument for meg, jeg synes det er helt greit å reise hvor som helst med barn, i hvert fall når de nærmer seg småskolealder. Så altså - no rush.

(Dette er imidlertid en konklusjon jeg har kommet til etter å ha vinglet verre. Det har aldri vært soleklart for meg om det beste var å bli ferdig eller ei. Nå ble det slik at det blir aldersforskjell på noen år, og jeg kjenner at det er jeg veldig godt fornøyd med.)

[Kaktus]

Vi har to tette, men kommer nok til å prøve på en til om noen år. Må bare bli enig med gubben først. Ønsker meg en babytid til, bare kose og snuse og dikke med babyen helt alene uten å være gravid eller ha et storesøsken hjemme.

[Smash]

Jeg har hatt det slik i tankene, og er fortsatt ikke helt sikker på hva jeg vil.
Vi har to tette, men har hele tiden tenkt at vi skal ha 4 på sikt. Altså to tette til, for vi er veldig fornøyd med aldersforskjellen til ungene, nesten 18 måneder. De er 5 og 3 1/2 i dag. Nå venter jeg nummer 3, og føler det kanskje er nok. Kanskje fordi jeg er lei av å gå gravid, og da kommer tanker på at med 4 unger blir feriene dyrere, jeg må kanskje jobbe mer enn jeg har gjort, samtidig som der blir mer å gjøre hjemme, man må stille opp for ungene på forskjellige områder. Rett og slett mindre tid.

Og selv om jeg vet det hadde gått bra med 4 barn, så tenker jeg at det kanskje er mer behagelig med 3.

Jeg aner ikke, jeg håper bare jeg får en sånn ro i meg når nummer 3 er kommet til verden at jeg føler at familien er komplett.

Nå vet jeg ikke om jeg svarte på spørsmålet ditt, men jeg fikk iallfall luftet hva jeg tenker.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av vicky, her.

Nå vet jeg ikke om jeg svarte på spørsmålet ditt, men jeg fikk iallfall luftet hva jeg tenker.

Dette er tråden for lufting. Kanskje blir du enig med deg selv mot slutten?

[trøtt]

Aldersforskjellen mellom nr 1 og 2 her er 5 år og jeg syns aldersforskjellen var kjempefin da nr 2 var en uvanlig krevende baby og småbarnstiden med henne var ikke noen dans på roser. Da vi begynte å planlegge nr 3 så måtte vi ta hensyn til hvordan hun var og min helse. Pga mitt bekken og langvarige kvalme var det aldri aktuelt å få ungene tettere enn det vi fikk. Jeg ble gravid med nr 3 da nr 2 var litt over to år. Det er altså tre år mellom de to.

For min del er det viktig å kose seg med hvert enkelt barn når de er babyer. Jeg har hatt to som krever ganske mye og en som ikke har krevd så mye og jeg vet at for oss har det vært veldig riktig å vente såpass lenge mellom hvert barn. At vi forlenger småbarnstiden tenker jeg ikke så mye på lenger, tiden går så utrolig fort uansett. Jeg har snart en 13 åring som akkurat ble født.

Her blir det 5 år mellom 3. og 4. mann og 13 år mellom første og sistemann. Det er mange år med små barn, men jeg er fortsatt ung og jeg driver ikke med aktiviteter som ikke lar seg kombinere med en familie. Jeg trives godt hjemme og jeg elsker å reise med barna og se gleden deres over å oppleve nye steder. Frem til jeg blir pensjonist må jeg uansett jobbe og har da ikke så mye fritid likevel. Jeg vil tro at jeg faktisk kommer til å ha mer fri fra jobb mens jeg har små barn enn når ungene er ute av rede. På den måten har jeg mer tid til opplevelser nå enn senere.

En ting jeg har skjønt etterhvert er at barna beriker mitt ellers kjedelige liv såpass mye at den dagen de har flyttet ut kommer jeg til å angre på mine tanker om mer tid. Helt ærlig husker jeg ikke så godt hvordan livet var uten barn, jeg har jo hatt barn siden jeg var 20 og vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten de. Misforstå meg rett, jeg koser meg også med alenetid, men vet ikke om den hadde blitt satt pris på på samme måten hvis jeg hadde hatt det hele tiden.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

En ting jeg har skjønt etterhvert er at barna beriker mitt ellers kjedelige liv såpass mye at den dagen de har flyttet ut kommer jeg til å angre på mine tanker om mer tid.

Tro meg, det er rart når de flytter. Men veldig, veldig deilig også.
Man får liksom "kvota si" etterhvert, og man venner seg sakte men veldig sikkert til at de er mindre og mindre hjemme.
Så kommer barnebarn, og man setter STOR pris på at de kommer, like fullt er det faktisk deilig når de reiser igjen også.

[Mandarin]

Jeg forstår hvor du vil hen.
Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med. Hadde jeg vært yngre når produksjonen startet hadde jeg først fått to, så sett an flere år senere om jeg var klar for flere. Nå er vi dessverre kommet i den situasjonen at her må det blir tette om vi skal ha tre. (Har to nå).

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Mandarin, her.

Hadde jeg vært yngre når produksjonen startet hadde jeg først fått to, så sett an flere år senere om jeg var klar for flere. Nå er vi dessverre kommet i den situasjonen at her må det blir tette om vi skal ha tre. (Har to nå).

Eh...? Du er jo bare (snart) 34, da. Jeg synes ikke det er så himla gammelt, jeg. Min mor fikk siste da hun var 42, så jeg tenker liksom at det er tid.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Eh...? Du er jo bare (snart) 34, da. Jeg synes ikke det er så himla gammelt, jeg. Min mor fikk siste da hun var 42, så jeg tenker liksom at det er tid.

Jeg forstår heller ikke at mandarin er så gammel. Hun er jo året yngre enn meg og jeg er ikke gammel.

[Ru]

Vi prøver sånn delvis på nummer 2 nå, og jeg tenker som så at OM vi skal ha flere barn etter det, så blir det tett. Jeg har ikke lyst å dra det ut i "all evighet", om vi klarer å lage to tette, så blir det i så fall det da. Det har litt å gjøre med jobb og karriere, så lenge vi har små barn står det hele, i hvert fall for min egen del, litt på hvil. Jeg er ikke villig til å dra så mye og så langt, så lenge barnet/barna er små; samtidig må jeg det om jeg skal komme meg noe høyere opp i systemet.

På den andre siden, så ser jeg jo hvor opptatt poden er av babyer og slikt, og at bestekompisen som er like gammel, skal bli storebror.
Jeg vet at poden, som blir (minst) 4 år før det kommer baby her i huset, blir en kjempegod storebror; og at det enklere å forberede ham på det når den tid kommer siden det jo tross alt går an å ha en dialog med ham.

[DM]

Hadde jeg kunnet velge, så hadde jeg fått tre tette. Fordi barna da er nærmere i alder, og det er lettere å finne på aktiviteter som er kjekk for hele familien samlet.

Om jeg skulle få en til, så blir ikke det før om fem år til, og når da minstemann blir fem, så er eldstemann 15-16 år, og mellomste 10. Det er et ganske stort sprang, men så lenge jeg blir så syk som jeg blir både under graviditeten og etter fødselen, så må vi ha lang tid i mellom, og får bare ta livet som det har kommet.

[Line*]

Jeg har selvsagt et svar utfra egen erfaring.
Jeg synes det er kjempedeilig nå, at jeg bestemte meg som 25 åring å ikke få fler.
Nå er jeg 41, og begge har flyttet hjemmefra.
Min venninne er 42, og har en tiåring, det er i følge henne ikke noen drømmesituasjon.

Men det er vel situasjonsbetinget også.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg har selvsagt et svar utfra egen erfaring.
Jeg synes det er kjempedeilig nå, at jeg bestemte meg som 25 åring å ikke få fler.
Nå er jeg 41, og begge har flyttet hjemmefra.
Min venninne er 42, og har en tiåring, det er i følge henne ikke noen drømmesituasjon.

Men det er vel situasjonsbetinget også.

Eg er motsett av deg, Line*. Eg ser føre meg at det vil vere veldig trist å vere 42-43 og ikkje ha born i huset.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg er motsett av deg, Line*. Eg ser føre meg at det vil vere veldig trist å vere 42-43 og ikkje ha born i huset.

men jeg må innrømme at de tankene har jeg fått de siste årene, før trodde jeg at det var det ideelle.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg er motsett av deg, Line*. Eg ser føre meg at det vil vere veldig trist å vere 42-43 og ikkje ha born i huset.

Jeg har barn i huset. Når JEG ønsker det. Barnebarn.

Men nå var jeg mange år alene med mine, da. Og har nok fått "kvota mi" som sagt.
Jeg synes det er deilig å være i 40-årene og ikke være sliten småbarnsmor.
Jeg kan rett og slett unne meg å være egoistisk.
Jeg klarer ikke å forestille meg å ha fulltidsansvar for små barn lenger.

[Erica]

Jeg fikk de to første med 3 års mellomrom, så gikk det 5,5 år før sistemann meldte sin ankomst.

Jeg er veldig glad for at vi har såpass mange år mellom dem. For min del ville det blitt veldig slitsomt å ha 3 stk tett, det vet jeg. Vi har feks ikke tilgang på særlig til barnevakt, og det er så greit at eldstejenta er så stor at jeg kan svippe på butikken for å handle litt mens hun er hjemme med minstemann.

Det er mange som sier at man skal ha barna tett for at de skal ha glede av hverandre, men våre 2 eldste har veldig glede av lillebroren sin selv om det er mange år mellom dem. Og lillebror har veldig glede av dem også, det synes på hele han. De leker med han, passer han, koser med han og jeg syns virkelig de på ett eller annet vis har fått utvidet følelsesspekteret sitt på en fin måte.
Angående dette med å finne på noe sammen som familien syns er morsomt, så er egentlig ikke det noe problem heller. Vi drar i svømmehallen, vi er på skitur, i slalombakken, på tur, og vi koser oss sammen alle sammen som familie.

[Tåtti]

Og jeg er 44 og har en pjokk på ti måneder, så jeg sikret meg litt alenetid først og skal nå kose meg med familien videre. Med litt flaks flytter han ut omtrent når jeg blir pensjonist, så da får jeg reise og herje fritt igjen.

[Chanett]

Skal vi se. Vi tenkte iutgangspunktet tre år mellom første og andre også tenkte vi ikke så mye mer enn at vi ønsket barn. Nå ble det bare 22 måneder mellom første og andre, og tredje er 3,5 år yngre enn andremann. Da vi fikk treeren sa jeg at fjerde kommer når hun begynner på skolen (til høsten), men av grunner jeg ikke vil komme inn på her er vi litt på vent. Ideelt sett kunne jeg tenke meg en til i år, men det blir det altså ikke. Heldigvis er jeg 34 år og uten angst for å ha unger hjemme til jeg er seksti.

[Ole Brumm]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Nå er jeg 41, og begge har flyttet hjemmefra.
Min venninne er 42, og har en tiåring, det er i følge henne ikke noen drømmesituasjon.

Siden alderen på førstegangsfødende stadig stiger, vil jeg tro at de fleste mødre i førtiåra i dag har barna forsatt hjemme.

Opprinnelig lagt inn av Tåtti, her.

Og jeg er 44 og har en pjokk på ti måneder, så jeg sikret meg litt alenetid først og skal nå kose meg med familien videre. Med litt flaks flytter han ut omtrent når jeg blir pensjonist, så da får jeg reise og herje fritt igjen.

Er veldig i tvil selv når det gjelder dette her, altså babyproduksjonen.
Nå blir det ca 3 1/2 år mellom gutta mine, det føles egentlig helt greit ut for min del. Men jeg vet ikke om det hadde blitt slik hadde situasjonen vært en annen. Når det gjelder nr tre da, når vil det "passe" å prøve på nr tre, det er værre synes jeg. Men på en måte får vi nesten bare se litt hvordan det går, det kommer jo ann på så mangt. Jeg synes det er utrolig praktisk med noen år mellom, da er det forhåpentligvis enklere for eldre søsken å ta hensyn til minsten. Men sammtidig er det jo kanskje koselig med liten alder mellom, med tanke på felles interesser ol, men dette er jo nødvendigvis ikke en selvfølge. Og man kan muligens unngå noe krangling om den samme leken ved å ha litt spredning på barna.

Så da blir det for min/vår del, vi får se hva fremtiden bringer.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg har selvsagt et svar utfra egen erfaring.
Jeg synes det er kjempedeilig nå, at jeg bestemte meg som 25 åring å ikke få fler.
Nå er jeg 41, og begge har flyttet hjemmefra.
Min venninne er 42, og har en tiåring, det er i følge henne ikke noen drømmesituasjon.

Men det er vel situasjonsbetinget også.

Ikke drømmesituasjon? Why not? Hun var altså 32 da hun fikk dette barnet, det er da på ingen måte spesielt sent?
Jeg er 42 og har en seksåring. Jeg har hatt barn siden jeg var 21, og gleder meg faktisk til mange år ennå med barn i huset.

Og jeg har barn med stor aldersforskjell, som har glede av hverandre. Så det så.