Religion og sånn

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Læstadianerne ferier heller ikke jul. Jeg vet ikke om det gjelder bursdager også.

De feirer bursdager, inntil en viss grad. Eller, nå gjør de det vel som alle andre, men da jeg vokste opp, hadde de bare familieselskaper, og inviterte aldri klassen på bursdag. Kanskje de første årene inviterte de noen av kompisene, men etterhvert som andre begynte å ha klassefester som var blandet, så sluttet de med feiringer.

[Señora]

Hva er en læstadianer da?

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Busymum, her.

Hva er en læstadianer da?

Kristen vekkelsesbevegelse stiftet av Lars Levi Laestadius på midten av 1800-tallet. Står for bostavelig bibeltro, radikalt kristen etikk og fokuserer på arvesynden og personlige syndsbekjennelser. Fikk først fotfeste i nord-Sverige (særlig blant samer- se Kautokeinoopprøret), men har nå angivelig drøyt 100 000 tilhengere i Skandinavia, hovedsaklig i Finland.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av mumrik, her.

De er i alle fall ikke mormonere. I følge ei venninne som er mormoner feires absolutt alt som kan feires med kake. Det trenger strengt tatt ikke være en feiring engang. Det holder at noen skal skifte ei lyspære.

Note to self: finne seg mormoner-venner! :leter med lys og lykt:

[Høyt&Lavt]

Smiths venner har, eller kan også ha visse restriksjoner på feieringer som f eks bursdag.. I området hvor jeg bor er det mange Smiths-familier, og de yngre generasjonene er langt mer frigjorte enn de var før (damene kan bruke bukser fremfor skjørt og kjoler , trenger ikke alltid ha langt hår/ oppsatt i hestehale, o.l). En av familiene vi"kjenner" (de har 2 barn som er jevngamle med mine 2 barn), der feirer de bursdag innimellom, barna får gå i andres bursdager av og til (inkonsekvente foreldre ), og hvis jeg har hørt og skjønt riktig, er det fordi de ikke ønsker at barna skal føle seg utenfor de "vanlige" tingene som skjer i miljøet.. Godt argument, syns nå jeg, med tanke på det sosiale...

[Susse]

Jeg har mange venninner som er med i Den Kristelige Menighet ( tidl. Smiths venner) Alle de feirer både jul og bursdager.
Ei av mine beste venninner har 11 barn og er veldig opptatt av dette med bursdagsfering. Hun synes det er ekstra viktig å lage skikkelig selskap og gjør stor stas på bursdagsbarnet når de er så mange søsken.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Forbrukerkverulant, her.

Smiths venner har, eller kan også ha visse restriksjoner på feieringer som f eks bursdag.. I området hvor jeg bor er det mange Smiths-familier, og de yngre generasjonene er langt mer frigjorte enn de var før (damene kan bruke bukser fremfor skjørt og kjoler , trenger ikke alltid ha langt hår/ oppsatt i hestehale, o.l). En av familiene vi"kjenner" (de har 2 barn som er jevngamle med mine 2 barn), der feirer de bursdag innimellom, barna får gå i andres bursdager av og til (inkonsekvente foreldre ), og hvis jeg har hørt og skjønt riktig, er det fordi de ikke ønsker at barna skal føle seg utenfor de "vanlige" tingene som skjer i miljøet.. Godt argument, syns nå jeg, med tanke på det sosiale...

:Prøver å ikke le høyt:

For det første er det veldig søtt med alle de som mener at siden de kjenner noen i en sekt eller religion som gjør noe, så gjør alle i den religionen det samme.

For det andre, jeg kjenner mange smittis'er, eller medlemmer i Den Kristelige Menighet. Den største utgiften de har er vel strengt tatt bursdager og jul. Deres livssyn har offentlig ingen restriksjoner mot feiringer av det slaget.

For det tredje, idiotargumentet om at man skal følge røkla for å gjøre det lettere for barna sosialt, klarer sjeldent annet enn å provosere meg. Mener man noe, så stå nå for guds skyld for det! Hykling med prinsipper gjør ingenting annet ennå forvirre barn og gjøre dem usikre på hva som egentlig er poenget med ting og tang.

[Høyt&Lavt]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

:Prøver å ikke le høyt:

For det første er det veldig søtt med alle de som mener at siden de kjenner noen i en sekt eller religion som gjør noe, så gjør alle i den religionen det samme.

For det andre, jeg kjenner mange smittis'er, eller medlemmer i Den Kristelige Menighet. Den største utgiften de har er vel strengt tatt bursdager og jul. Deres livssyn har offentlig ingen restriksjoner mot feiringer av det slaget.

For det tredje, idiotargumentet om at man skal følge røkla for å gjøre det lettere for barna sosialt, klarer sjeldent annet enn å provosere meg. Mener man noe, så stå nå for guds skyld for det! Hykling med prinsipper gjør ingenting annet ennå forvirre barn og gjøre dem usikre på hva som egentlig er poenget med ting og tang.

Åhh, som elsker god-dag-mann-økseskaft-kommunikasjon

[Maverick]

:venter på et ordentlig svar:

[Hobbes]

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Note to self: finne seg mormoner-venner! :leter med lys og lykt:

De er over alt.

[Høyt&Lavt]

De få smittene jeg "kjenner" feiret opprinnelig nesten bare bursdag og jul med sine religionsfeller-og siden de er mange, går det selvsagt med litt kronasjer. Jeg sa da aldri at alle gjør det sånn, bare forde NOEN jeg kjenner gjør det? (leser du med forutinntatte briller er det ike rart det blir god dagmann økseskaft..)
Kan være enig i at man kan stå for det i praksis også, hvis man mener noe, men i dette tilfellet tenker jeg at det er greit å lempe litt på prinsippene sine.
Jeg kjenner også noen (presiserer= en familie) JV som har lempa litt på prinsippene sine når det gjelder bursdager o.l, nettopp av hensyn til en av sønnene, som har vanskeligheter med å føle seg utenfor.
Prinsippfast og konsekvent er bra, men ikke for en hver pris...

[Maverick]

Jeg har linser, og leser dermed ikke med briller i det hele tatt. Linsene mine er så vidt jeg vet ikke forutinntatte, men kjenner igjen gamle, oppbrukte svadaargumenter når de ser de.

Don't get me started on Jehovas Vitner og bursdagsfeiring. Jeg kan love at det er ganske uaktuelt å offentlig, innen menigheten, lempe på bursdagsfeiringsprinsipper.

[Hobbes]

Opprinnelig lagt inn av Forbrukerkverulant, her.

Prinsippfast og konsekvent er bra, men ikke for en hver pris...

Nei, kjære vene, så lenge prinsippene gagner en selv er det jo bare å holde fast på dem.

[Høyt&Lavt]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg har linser, og leser dermed ikke med briller i det hele tatt. Linsene mine er så vidt jeg vet ikke forutinntatte, men kjenner igjen gamle, oppbrukte svadaargumenter når de ser de.

Don't get me started on Jehovas Vitner og bursdagsfeiring. Jeg kan love at det er ganske uaktuelt å offentlig, innen menigheten, lempe på bursdagsfeiringsprinsipper.

Det kan så være... Så bra for deg at du kjenner igjen de, da.
Jeg har ikke behov for å skrive på meg krampe for å utdype (gjette meg til ?) hva som ligger bak andres vurderinger i forhold til egen religion og valg i fht til offentlig godkjent praksis innenfor deres egen menighet. Men på generelt grunnlag tenker jeg det er fornuftig å vurdere prinsippene sine opp mot hensynet til barna= hva er verdt å stå for, og hva er ikke... Hvis barn lider under religionen/livssynet til foreldrene ser jeg positivt på det, mtp de foreldrene som ser det selv, eller i det minste reflekterer over det. Det går litt inn under velg-dine-kamper-kategorien for min del...

[Xian]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

I mine skoletider var det ihvertfall fritakelse når ikke livssynsundervisning kunne tilbys. Da tror jeg det var noe med at man måtte være "registrert i et annet trossamfunn" eller noe, men dette er jeg pinlig usikker på.

Da vi flyttet da jeg skulle begynne i fjerde klasse, begynte jeg på en skole som ikke hadde livsynsundervisning. Dermed fikk jeg fri i kristendomstimene - og min familie tilhører ikke noe trossamfunn.

Kanskje like greit; i løpet av mine tre år med livssynsundervisning hadde jeg hørt Sverre Asmerviks Og så kom vi til Norge lest høyt minst tre ganger.

[Señora]

OK, nå har jeg lekt nysgjerrig i nærområdet, og konklusjonen er:

Mor og barn er Jehovas Vitner, mens far ikke er det.

Går det også an?

[Maverick]

Seff.

[Señora]

Det er bare om man melder seg ut at de "dør" for resten av slekta? Men de kan gifte seg med noen utenfor?

[Maverick]

Ikke om de melder seg ut. Hvis man blir utstøtt, eller ekskludert som det plutselig heter, så er retningslinjene at familie og venner skal ha minimalt med kontakt. (Det er ikke alltid sånn i praksis, men det er irrelevant i denne sammenhengen.) Vitner kan gifte seg med "verdslige", men det blir selvfølgelig frarådet. Det som ofte skjer, er at den ene blir et vitne etter at man har giftet seg.

[Kahlan]

Opprinnelig lagt inn av mumrik, her.

De er i alle fall ikke mormonere. I følge ei venninne som er mormoner feires absolutt alt som kan feires med kake. Det trenger strengt tatt ikke være en feiring engang. Det holder at noen skal skifte ei lyspære.

Hmm, lage seg religion, den delen tar jeg med meg