En ikke-religiøs begravelse

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Shamu, her.

Men hvem tar man kontakt med når det blir aktuelt?
Normalt er det vel presten som kommer.. men om man ikke ønsker det.. hva gjør man da?

Må man melde seg ut av statskirken for å få ett annet tilbud, eller spiller ikke det noen rolle?

Om man ikke ønsker å gjøre det i regi av HEF heller, men privat som enkelte her sier... hvordan gør en det, og hvem tar man kontakt med da?

Begravelsesbyrå, de fikser det aller meste.
Har man HEF-regi kommer en person fra HEF og holder tale (minne-tale) og ellers bestemmer man selv med tanke på sanger som skal synges/spilles el.
Privat regi, fortsatt ta kontakt med begravelsesbyrå, så ordner de igjen det meste da, alt etter hva man vil gjøre selv.

Jeg vet ikke ang. det der med statskirken, ingen av de jeg kjenner som har blitt begravet ikke-religiøst har vært medlem.

[Blå]

Vi har hatt flere begravelser uten religiøs seremoni i min familie. Organisert av oss i samarbeid med begravelsesbyrået. Vi har også valgt å være med på å gjøre i stand i kapellet sammen med begravelsesagenten og jeg synes at det er godt. Det føles mer personlig enn å komme til et ferdigpyntet kapell. Vi har ikke hatt tale, men diktlesing og musikk der vi har valgt det ut av ting som avdøde var glad i og som vi forbinder med dem. Jeg synes at dette er godt og vakkert og ønsker meg det samme selv når det en gang blir aktuelt. Eventuelle taler om den avdøde har vi tatt i mindre sammenkomst etterpå.

Begravelsene har foregått i kapellet ved gravlunden og urnen med asken er også satt ned der.

[Irma]

Vi valgte en fra HEF til å lede begravelsen da pappaen min døde. Jeg var utrolig fornøyd, det ble en nydelig seremoni hvor pappa sto i fokus hele veien gjennom alt som skjedde. Har aldri opplevd en så personlig begravelse før, men så har jeg kun vært i begravelser i kirkelig regi tidligere. I etterkant har jeg tenkt en del på dette med folks valg av begravelse for seg selv/sine nærmeste, og undret meg på hvorfor folk som ikke er religiøse ønsker å la en stor del av begravelsen omhandle noe de faktisk ikke har et forhold til.

[Pepper Lemon]

Hm. Akkurat den samtalen tror jeg ikke jeg kommer til å ta initiativ til. Rett og slett fordi jeg ikke bryr meg om hvordan jeg blir gravlagt. Da er jeg jo død. Og jeg tror ikke på verken et liv etter døden, reinkarnasjon, himmelriket eller noe slikt. Derfor gjør det meg ingenting om jeg blir kremert, brukt til forskning, gravlagt eller hva det nå måtte være av alternativer. Det får bli opp til de etterlatte om de ønsker en religiøs seremoni eller ei.

[Camomilla]

Da farfar ble begravet for 20 år siden ville ikke han ha noe religiøs begravelse.
Han var en gammel speider i NSF, og vi hadde sanger og muikk fra speidersangboka. Noen syns nok at dette var rart, men det var helt han.

[Shamu]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Begravelsesbyrå, de fikser det aller meste.
Har man HEF-regi kommer en person fra HEF og holder tale (minne-tale) og ellers bestemmer man selv med tanke på sanger som skal synges/spilles el.
Privat regi, fortsatt ta kontakt med begravelsesbyrå, så ordner de igjen det meste da, alt etter hva man vil gjøre selv.

Jeg vet ikke ang. det der med statskirken, ingen av de jeg kjenner som har blitt begravet ikke-religiøst har vært medlem.

Takk for svar!

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Shamu, her.

Dette har vi også diskutert en del de siste par årene.

Men hvem tar man kontakt med når det blir aktuelt?
Normalt er det vel presten som kommer.. men om man ikke ønsker det.. hva gjør man da?

Må man melde seg ut av statskirken for å få ett annet tilbud, eller spiller ikke det noen rolle?

Om man ikke ønsker å gjøre det i regi av HEF heller, men privat som enkelte her sier... hvordan gør en det, og hvem tar man kontakt med da?

Vi brukte begravelsesbyrået til organisering av begravelsen, HEF sto kun for gjennomføringen av programmet og "hovedtalen". Så anskaffelse av en sanger, musikkutstyr, opptrykking program med sangtekst osv. gikk gjennom begravelsesbyrået. Når det gjelder dette med medlemsskap i statskirka eller ikke så skal ikke det ha noen betydning i forhold til å velge HEF eller ikke-religiøse alternativer. I HEF er det imdlertid en høyere pris hvis man ikke er medlem.

[Fruktflua]

Jeg har vært i flere ikke-religiøse begravelser, og jeg synes de innehar en verdighet religiøse begravelser ikke kan nærme seg. Det utvises mye mer respekt for mennesket som er vekk i slike begravelser.


Det er trist når et ungt menneske går bort.

[Mams]

Jeg har bare vært i "vanlige" begravelser, men det har alltd vært fokus på den døde og aldri på gud/Jesus.

[Hønni]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg har bare vært i "vanlige" begravelser, men det har alltd vært fokus på den døde og aldri på gud/Jesus.

For meg er både Fader Vår og salmer fokus på gud/Jesus.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg har bare vært i "vanlige" begravelser, men det har alltd vært fokus på den døde og aldri på gud/Jesus.

Jeg synes det høres litt merkelig ut jeg da. At det ikke skal være fokus på Gud/Jesus i en kirkelig begravelse, hva er da poenget med en kirkelig begravelse? Mitt poeng er ikke at en kirkelig begravelse har lite fokus på den avdøde, men at jeg etter å ha vært med å arrangere en begravelse uten religiøst innhold ser at det er åpning for mer fokus på den avdøde i en slik setting. At man luker ut noe som ikke passer (dersom den avdøde og de etterlatte ikke er kristne vel og merke).

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Hønni, her.

For meg er både Fader Vår og salmer fokus på gud/Jesus.

Om man synger en salme, så er ikke det for meg å ha fokus på Gud.
For meg er å ha fokus på noe når det i hovedsak blir snakket om den døde og hans/hennes liv.

[Obelix]

Bisettelsen til både min farmor og farfar var i regi av HEF.
Veldig fine begge to.

[konemor]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

I tilfellet jeg nevnte er det ingen gravsten, og asken ble spredt på et for avdøde kjært, forhåndsbestemt sted.

Var i en hinduistisk begravelse og i ettertid ble asken spredd. Dette var noe de etterlatte måtte søke om å få gjøre. Mann kan ikke spre asken hvor som helst (slik som i amerikanske filmer).

[Estrella]

Eneste jeg har sagt til mannen min er at jeg vil kremeres. Bare tanken på å ligge der i kisten og råtne sakte men sikkert bort får jeg frysninger av.

Mannen mener forøvrig det samme.

[Lenam]

Jeg har sagt at jeg gjerne ønsker en ikke-religiøs begravelse, men har og sagt at det til syvende og sist får være opp til mine nærmeste. Dør jeg som 40 åring og mine barn ønsker å ha mammas begravelse i kirken, ja da må de for all del gjøre det. Jeg er uansett borte da.

[Pamina]

I forhold til urner, så finnes det felles urnelunder, der man kan velge å sette ned urnen uten gravsten, disse er alltid vakkert pyntet. Det er i alle fall en på vestre gravlund, og jeg regner med at det finnes på de fleste andre gravlunder også. Jeg synes det er et fint alternativ om man ikke ønsker egen gravsten.