Hva synes dere - sak eller person?

[Kirsebær]

Jeg klarer ikke lese en agresiv holdning i mailen om jeg prøver en gang...

[Veronal]

Jeg må bare spørre om du rakk å lese e-posten til HI før hun slettet den, Kirsebær?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Helt enig med deg. Jeg må bli flinkere til å ikke la frustrasjonen over å stå der med 60 studenter og ikke noe rom å ha dem i gå utover formuleringen. Vedkommende fraskrev seg forøvrig alt ansvar, så jeg er fortsatt mer enn frustrert.

Jeg har slettet mitt forslag til diplomatisk løsning. Og siden jeg er i det diplomatiske hjørnet vil jeg bare komme med enda et lite innspill.

Ingen liker å bli angrepet. Du følte det som hadde blitt gjort som å bli overkjørt, ingen hadde spurt deg. Men din motpart følte seg også angrepet, av deg. Du brukte sterke ord, det har du jo oppdaget selv også.

Nå er du opphengt i det med ansvarsfraskrivelse. Og jeg fikk raskt assosiasjoner til min egen jobb. Så for å slippe å lage eksempel med din jobb, så lager jeg ett med min.

Det har eksistert en slags "regel" veldig lenge, men som ingen har fulgt opp. Dvs noen har fulgt den, men stort sett har ting skuret og gått, og alt har vært ved det gamle. (Vil ikke gå i detaljer her). Etter hvert har det blitt nærmest "hevd". Det har "alltid" vært sånn. Ergo skal det være sånn.

Så fikk avdelingen en ny leder. Og lederen tok tak i tingene, og satte en annen person til å informere om at NÅ iverksettes regelen som har ligget der så lenge.

Reaksjonene uteble ikke, nei. Folk raste. Og SELVSAGT raste de mot den som var blitt bedt om å informere. Vedkommende tok litt av støyten, og deretter dekket h*n seg bak lederen. Så var det lederen som måtte ta støyten - og mye kritikk gikk på at "du er ny her, du kan ikke komme her og komme her". Hvorpå lederen kontant svarte at det var ikke h*n som hadde lagd regelen, og dertil argumenterte for hvorfor regelen var fornuftig og riktig.

Jeg tenker at kanskje er det litt av dette som har skjedd hos dere også. Du ønsker at den ene personen skal være ansvarlig og ta ansvar, og helst beklage. Men h*n har sikkert fått sine instrukser fra noen andre. Kanskje har det til og med vært "vanlig" at man organiserer ting slik på denne tiden av året - og kanskje mener noen andre at dette burde du ha visst. Jeg vil anta at den du sendte mailen til slett ikke var ansvarlig for det som hendte. Derfor reagerer h*n også så krasst og opplever deg som urettferdig.

Alle arbeidsplasser utvikler en egen kultur på hvordan ting gjøres og hvordan man kommuniserer med hverandre. Jeg vet f.eks. at her hvor jeg jobber blir det å kommunisere på mail ofte oppfattet som negativt.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg må bare spørre om du rakk å lese e-posten til HI før hun slettet den, Kirsebær?

Ja, hvis ikke ville det vært litt dumt å uttale seg om den, eller?



( og det der kan jeg se er litt agresivt/provoserende)

Men jeg leste den noen ganger, og jo, hvis jeg vil så kan jeg lese den med snurttone og slikt. Men man velger gjerne å ikke gjøre det, gjør man ikke det da? Når kommunikasjonen er skriftlig så trodde jeg det var ganske vanlig å lese med en slags nøytral tone inni hodet sitt?

[Veronal]

Jeg ble litt overrasket over at du ikke fant noen provoserende elementer, så jeg begynte å lure på om du forleste deg på binas diplomatiske versjon.