Smarte barn og norsk skole - et problem?

[Tallulah]

Hva gjør lærere hvis en elev blir ferdig med matteboka etter et par måneder f. eks? Og i første klasse, hvordan tilrettelegger man lesingen? Jeg husker jeg fikk lese Fru Pigalopp i stedet for "Per ser, apen ler", men det var jo ingen utfordring i det, lese kunne jeg jo.

Hvis barnet allerede kan lese når det begynner på skolen, må jo det viktigste være å ta vare på lesegleden? Gi barnet en forståelse av at det finnes en verden av informasjon det kan tilegne seg gjennom å lese.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Hva gjør lærere hvis en elev blir ferdig med matteboka etter et par måneder f. eks? Og i første klasse, hvordan tilrettelegger man lesingen? Jeg husker jeg fikk lese Fru Pigalopp i stedet for "Per ser, apen ler", men det var jo ingen utfordring i det, lese kunne jeg jo.

Hun har ikke regnet seg ferdig med akkurat matteboka, men jeg regner med at hun hadde fått en ny om hun hadde gjort det. Det er i alle fall sånn det har fungert tidligere med andre bøker.
Når det gjelder lesning så har de små bøker i en serie som blir gradvis vanskeligere. Det gjør at alle elever skal kunne få bøker tilpasset sitt nivå. Jeg mener det er tolv nivåer? Men nå snakker jeg kanskje ikke om førsteklassinger, jeg husker ikke helt hvordan det var i fjor.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Som å lese om meg sjøl.

Melder meg inn!

Har mye å si om dette, så jeg måtte bare merke tråden med noe, for så å komme tilbake senere når det ikke er så hektisk!

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Hun har ikke regnet seg ferdig med akkurat matteboka, men jeg regner med at hun hadde fått en ny om hun hadde gjort det. Det er i alle fall sånn det har fungert tidligere med andre bøker.
Når det gjelder lesning så har de små bøker i en serie som blir gradvis vanskeligere. Det gjør at alle elever skal kunne få bøker tilpasset sitt nivå. Jeg mener det er tolv nivåer? Men nå snakker jeg kanskje ikke om førsteklassinger, jeg husker ikke helt hvordan det var i fjor.

De har 12 nivåer også i første klasse. Det er det samme feks i matte, de har ulike trinn, og får lekser tilpasset sitt trinn, på en måte. Sofiane er ferdig med alle trinnene i matte for andre klasse, så han har begynt på 1. trinn for 3. klasse. Han har også lest alle de bøkene der, så han får skrive bokrapporter om de bøkene han leser nå. Akkurat nå leser han en bok om Profeten Mohammed...

[Veronal]

Hva er et elitegymnas, Tinetoff? Jeg skjønner jo på en måte hva det må være, men jeg har aldri hørt om det før?

For min egen del så begynte jeg 1 år for tidlig på skolen. Videre hadde jeg et eget opplegg i matte gjennom både barneskolen og ungdomsskolen. Opplegget var basert på selvstudier, men jeg fikk altså egne mattebøker som jeg kunne jobbe med i timene. Selv så kjedet jeg meg ikke hverken på barne- eller ungdomsskolen - jeg brukte mye tid på å lære andre (samt i noen tilfeller også å gjøre leksene for andre ). I 2. og 3. gym tok jeg IB i stedet. Selv om vi lærte masse om studieteknikk der så tror jeg studieteknikk lå naturlig for meg fra før. Universitetsstudier gikk også som en lek.

Hm, vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men kanskje det gir mening til noen andre enn meg.

[Tallulah]

Veronal, det er jo fint å høre at noen skoler/lærere greide dette når vi (uten at jeg aner hvor gammel du er i forhold til meg) vokste opp også.

Mitt inntrykk er forresten at de aller fleste lærere i dag gjør sitt beste, men at de får større og større klasser, samt haugevis med retningslinjer som forandrer seg stadig, og dette virker inn på deres arbeidsdag og muligheter for tilrettelegging,

[Veronal]

Jeg er 74-modell og gikk sammen med 73-årgangen.

[Nabbe]

Mine foreldre angret veldig på at de ikke undersøkte muligheten for at jeg kanskje kunne fått begynt ett år før på skolen, selv om jeg var født i november. De fikk vite at det ikke var mulig, siden jeg var født etter juni, men kanskje om de hadde pushet litt, hadde de fått det til.

[Estrella]

Christian er heldigvis flink på skolen og han elsker matte. Det gjorde nemlig ikke jeg.

Han og noen til i klassen er på noe de kaller mattekurs. Den er tilrettelagt for de som er lengre frem i matte en resten av klassen. Så det synes jeg er positivt. At de har noe for de så de ikke kjeder seg.

[Bokormen]

Jeg er veldig spent før skolestart. Vesla vår begynte å skrive da hun var 2.5. Da hun var fire leste hun godt, nå skriver hun både små og store bokstaver, vet godt forskjell på dobbel og enkel konsonant, kan mye grammatikk. Med fare for å høres ut som en ekkel skrytemamma så lærer hun utrolig raskt. F.eks husket hun koden til GPS-en til faren min.. den hadde hun fått skru på en gang før, for flere måneder siden.

Det jeg nesten er mest redd for er en lærer som er negativ til det å være flink. Det er ikke alle som synes det er positivt med nysgjerrige og våkne barn. Jenta vår kan nok fort miste motivasjonen om hun behandles som et lite barn (veldig dårlig formulert, men dere skjønner kanskje hva jeg mener. ).

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg er 74-modell og gikk sammen med 73-årgangen.

Da er vi like gamle. Mitt inntrykk er at det har blitt vanskeligere å begynne tidlig, eller utsette skolegangen ett år enn før.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg lærte studieteknikk da jeg begynte på elitegymnas. Det smerter mitt sosialisthjerte å si det, but so it was.

Jeg også, vet ikke helt hva du tenker på som elitegymnas, men jeg gikk hvertfall på et gymnas der man måtte ha gode karakterer for å komme inn. Husker godt det sjokket jeg fikk i 1.klasse på vgs, plutselig var jeg absolutt ikke best, plutselig måtte jeg jobbe og jeg hadde folk rundt meg som gjorde det samme! Dette sier jeg ikke for å være slem, men det var virkelig et semmert faglig nivå på den ungdomsskolen jeg gikk. Håper veldig at mye har forandret seg, og at jentene mine får en helt annen skolehverdag.

Skolen gjorde meg ganske lat er jeg redd.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Skolen gjorde meg ganske lat er jeg redd.

Skolen gjorde meg dørgende lat, jeg fikk ikke en eneste utfordring før jeg begynte å studere, og selv der tok jeg det meste lekende lett. Jeg har alltid klart meg med skippertakmetoder, og skulle ønske jeg var flinkere til å jobbe jevnt og trutt.

Selv kunne jeg både lese, skrive og regne før jeg begynte på skolen. I matte fulgte jeg min søsters pensum, hun gikk tre år over meg, og det var sørgende lite spesialtilpasset undervisning. Og jeg forstår jo læreren vår, vi var 27 elever stuet inn i et bittelite klasserom med kun den ene læreren tilgjengelig, og med flere elever med store lese- og skrivevansker. Klart det var behagelig at jeg da klarte meg selv og trengte null oppfølging.

[Pamina]

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, men det er bare mulig å søke midler (penger og ekstra resssuser) til de som er svake. Det er et tankekors for meg, som gir signaler om at myndighetene og de som har makta i skoleplaleggingen (mye 68ere på lærerskolene) ikke synes det er så farlig med de flinke, de klarer seg likevel.

Skal du gi noe til de som er sterke, er det lærer og hans eller hennes fagkompetanse det hele faller på, få skoler har lagt til rette for de flinke. Nå kommer programfag til valg i ungdomsskolen, her får de flinkeste lov til å begynne lese vgs. pensum allerede i ungdomsskolen. Hva som gjøres med dem i barneskolen vet jeg ikke.

[Blånn]

Min utfordring som lærer er å tilrettelegge for alle nivåene i klassen min og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har sjans. I lesing f.eks. er spriket i min tredjeklasse fra slutten av 1. klasse til 5. klasse (kanskje høyere). Lesing er forsåvidt noe av det enkleste å tilpasse fordi det er lett å finne bøker som gir utfordringer til alle nivåer.

Jeg har elever i 3. klasse som ikke har begrep om at 100 er dobbelt så mye som 50 og når de skal finne fram til s. 124 begynner først i boka og blar seg side for side igjennom til de kanskje med litt hjelp kommer fram. Og så har jeg noen som lærte seg ganging og brøk helt på egenhånd.

Jeg må ærlig innrømme at tilretteleggingen for de som sliter blir best. De må jeg tilrettelegge for, de har vedtak fra ppt om at jeg skal skrive plan for dem. Så finner jeg oppgaver til de som er flinke når jeg har tid og mulighet for det.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg har en førsteklassing og er så langt begrenset positiv (om det er forståelig).

Det er en viss tilrettelegging. Det går særlig på leseleksene, som er indviduelle og ut fra nivå. Veldig mye av arbeidet på skolen er basert på stasjoner og gruppearbeid og åpner for at en som ligger foran kan "jobbe videre" og ikke vente på andre. Vi vurderer om vi skal ta en samtale med skolen for å se om ikke hun også kan få mattelekser som er mer på hennes nivå, men er, som sagt, så langt ganske fornøyde.

Det vi er spesielt glade for er at den skolen vår datter går på fokuserer veldig på gode arbeidsvaner og arbeidsmiljø. En helt sentral ting å lære seg tidlig.

Sånn er det i "min" førsteklasse også. Lesing er lett å tilpasse etter hvert enkelt barns nivå. Ungene er i mestringsgrupper og får lesetrening på sitt nivå. Jeg forsøker også å få til det samme i matematikken, men siden selv barn med godt utviklet begrepsapparat og god tallforståelse trenger å lære enkelte begreper og teknikker (bruk av tall-linje, diverse geomeriske uttrykk for eksempel), er det ikke bare å la dem hoppe over 1.klasse-boka. Alle hos meg har den samme matteboka "i bunnen" og så får de sterke utfordringer gjennom oppkopierte hefter de kan jobbe fritt med. Den matte-mestringsgruppa som har kommet lengst i klassen min nå, jobber for tiden med multiplikasjon opp til 5-gangen.

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Min utfordring som lærer er å tilrettelegge for alle nivåene i klassen min og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har sjans. I lesing f.eks. er spriket i min tredjeklasse fra slutten av 1. klasse til 5. klasse (kanskje høyere). Lesing er forsåvidt noe av det enkleste å tilpasse fordi det er lett å finne bøker som gir utfordringer til alle nivåer.

Jeg har elever i 3. klasse som ikke har begrep om at 100 er dobbelt så mye som 50 og når de skal finne fram til s. 124 begynner først i boka og blar seg side for side igjennom til de kanskje med litt hjelp kommer fram. Og så har jeg noen som lærte seg ganging og brøk helt på egenhånd.

Jeg må ærlig innrømme at tilretteleggingen for de som sliter blir best. De må jeg tilrettelegge for, de har vedtak fra ppt om at jeg skal skrive plan for dem. Så finner jeg oppgaver til de som er flinke når jeg har tid og mulighet for det.

Det er ikke lett å tilpasse 100% til 22 ulike unger når man er alene som pedagog i gruppa... Og som du sier er det bare de som sliter aller mest som utløser ekstra ressurser. Vi kan pøse på med ekstraoppgaver til de flinke, men problemet er å finne innsmett til å faktisk undervise på det nivået de befinner seg på. Stasjonsundervisning gjør det litt letter, men løser ikke alle problemer.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Det jeg vet er at jeg kjedet meg gjennom hele skolen. Nå hadde jeg håpet at det var mer tilpasset undervisning, og synes det er trist om det ikke er tilfelle.

Mine foreldre nektet bevisst å lære meg tall og bokstaver for at jeg ikke skulle kjede meg på skolen, men det hjalp ikke stort.

Snuppa på 3 kan nå nesten alle bokstavene og jeg håper at hun ikke trenger å bruke første skoleår på å sitte og se på at de andre elevene skal lære det.

Sånn var det for meg også. Kjedet meg gjennom skolen, gjorde ikke lekser noe som medførte elendige studierutiner, så meg ble det 'ingenting' av til tross for at evnene var på plass.

Har ei datter på 4 nå, har allerede lært seg å skrive så vidt, teller veldig langt osv. Er også veldig redd for at hun skal bli som meg. Dessuten er forholdene enda mer utfordrende i skolen i dag enn det var da vi var unge. Vet ikke en gang om hele klassen skjønner norsk - så jeg skjønner godt det er vanskelig å følge opp alle individuelt. Men uansett - det er ikke riktig om disse elevene blir 'skjøvet under teppet' bare fordi man antar at de klarer seg uansett. De har også krav på å LÆRE noe. (på samme måte som de som har andre anlegg også har krav på en individuell tilpasset undervisning)

[gajamor]

Jeg hadde lærere som godtok at jeg var skoleflink, så jeg kjedet meg ikke, men jeg kan heller ikke si at jeg fikk noe tilrettelegging. Jeg holdt bare på med mine egne ting. Jeg husker læreren på ungdomsskolen sa at jeg kunne gjøre hva jeg ville i krl-timene, så lenge de andre elevene ikke så det
Men de var ihvertfall alltid positive når jeg hadde innspill i timene, selv om det lå utenfor pensum. Bror min fikk nedsatt karakter i oppførsel fordi han påpekte at læreren hadde feil. Og min bror har alltid vært en høflig ung mann, så det var ikke oppførselen det var noe galt med.

Det ble litt flere utfordringer på vgs, men studievanene mine var jo allerede føkka opp, så karakterene dalte i de fagene jeg trengte å jobbe for å få ting til (matte, kjemi o.l.).

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg også, vet ikke helt hva du tenker på som elitegymnas, men jeg gikk hvertfall på et gymnas der man måtte ha gode karakterer for å komme inn. Husker godt det sjokket jeg fikk i 1.klasse på vgs, plutselig var jeg absolutt ikke best, plutselig måtte jeg jobbe og jeg hadde folk rundt meg som gjorde det samme! Dette sier jeg ikke for å være slem, men det var virkelig et semmert faglig nivå på den ungdomsskolen jeg gikk.

Sånn var det for meg også. Det var helt vidunderlig å begynne på en skole der alle var motiverte og oppvakte. Og da strakk jeg meg ordentlig (for å slå alle ned i støvlene ). Det var bra for meg.