Om 17. mai

bina · 13-05-08, 09:28

Ja, 17. mai står for døra, og med den melder det seg et par spørsmål. Er 17. mai "obligatorisk"? Blir vi sett rart på hvis vi holder oss hjemme? Saken er den at vi har en 2. klassing, og ei som går siste året i barnehagen. Barnehagene feirer dagen før (16. mai) og 2. klassingen har ikke lyst til å gå i tog, og er opprørt ved tanken på at han "må på skolen" på en LØRDAG. I fjor tror jeg han opplevde det hele som rimelig kaotisk. Masse folk, og han var veldig redd for å ikke finne oss etter toget. Dessuten syntes han det var langt å gå, og slitsomt. Med andre ord, ikke en sånn god opplevelse, akkurat.

Begge barna har mest lyst til enten å være hjemme, eller dra til bestemor og bestefar. Vi voksne har et svært lunkent forhold til 17. mai, og hadde vel egentlig foretrukket en sløv dag på terrassen, med litt grillmat og flagg.

Men så er liksom spørsmålet - vil ungene "få høre det" etterpå hvis vi ikke deltar på 17. mai? Vi har jo ingen gyldig grunn, egentlig. Ikke er vi bortreist, ikke er vi innvandrere, ikke er vi syke. Akkurat nå står det for oss voksne som litt slitsomt å dra ungene med ut på 17. mai. Dvs, slitsomt er det jo uansett, på den dagen, men hva er vitsen når ungene selv ikke vil?

Tanker?

13-05-08, 09:28	#1
bina Ustabil Medlem siden: Jan 2007 Innlegg: 4.405 Blogginnlegg: 11	Om 17. mai Ja, 17. mai står for døra, og med den melder det seg et par spørsmål. Er 17. mai "obligatorisk"? Blir vi sett rart på hvis vi holder oss hjemme? Saken er den at vi har en 2. klassing, og ei som går siste året i barnehagen. Barnehagene feirer dagen før (16. mai) og 2. klassingen har ikke lyst til å gå i tog, og er opprørt ved tanken på at han "må på skolen" på en LØRDAG. I fjor tror jeg han opplevde det hele som rimelig kaotisk. Masse folk, og han var veldig redd for å ikke finne oss etter toget. Dessuten syntes han det var langt å gå, og slitsomt. Med andre ord, ikke en sånn god opplevelse, akkurat. Begge barna har mest lyst til enten å være hjemme, eller dra til bestemor og bestefar. Vi voksne har et svært lunkent forhold til 17. mai, og hadde vel egentlig foretrukket en sløv dag på terrassen, med litt grillmat og flagg. Men så er liksom spørsmålet - vil ungene "få høre det" etterpå hvis vi ikke deltar på 17. mai? Vi har jo ingen gyldig grunn, egentlig. Ikke er vi bortreist, ikke er vi innvandrere, ikke er vi syke. Akkurat nå står det for oss voksne som litt slitsomt å dra ungene med ut på 17. mai. Dvs, slitsomt er det jo uansett, på den dagen, men hva er vitsen når ungene selv ikke vil? Tanker?