Hvor viktig er musikk for deg?

[Kirsebær]

Jeg spiller alltid musikk når det "er noe".( trist, glad, sint, lykkelig, you name it) Og det har jeg gjort siden jeg var veldg liten sier min mor. Fra jeg var rundt 8-9 år visste hun stort sett hvordan jeg hadde det ut ifra musikken som kom ut fra stereoanlegget.

Jeg tror jeg fungerer litt sånn enda, men nå har jeg blitt litt mer bevisst det. Ja, noen ganger er det deilig å sette på sippemusikk når man er nedfor, men kanskje like smart å sette på noe happylåter.

Og jeg er litt sånn som kan spille en og samme sang i 14 dager før jeg finer en ny. Noen fraser og setninger treffer meg så veldig at jeg bare kan høre den igjen og igjen.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Noen fraser og setninger treffer meg så veldig at jeg bare kan høre den igjen og igjen.

Akkurat sånn er jeg med melodiske sekvenser...

[Candy Darling]

Jeg finner meg plutselig nynnende på Hit me, baby, one more time.
Jeg hørte den sangen første gang før jeg ante noe om dama (og før jeg hadde sett videoen, grøss og gru), og den satt rett i fletta.

[Maverick]

Ja, det er sant. Det der med å høre på det samme igjen og igjen. Det har vært noen måneder nå hvor jeg konsekvent har hørt på Jokke, og noen av låtene i større grad enn andre. Etterhvert er ikke det så veldig sunt, og så må man tvinge seg til å sette på noe annet i ny og ne også, hvilket førte til at jeg gikk rett på Kaizers-kjøret. For et par år siden gikk det kun i Metallica, igjen og igjen og igjen.

[Polyanna]

Jeg kjenner at jeg kunne tenke meg å gi Scarlett en cd-kjøp-konto, og så kunne du handlet til meg. Jeg tror vi egentlig har ganske lik musikksmak, ut fra det du har presentert i bloggen og sånt. Bare at for meg er det helt ubevisst, som sagt.

[Fruktflua]

Musikk er, og har alltid vært svært essensiellt i livet mitt. Sånn kommer det alltid til å være.

[daffy]

Musikk betyr lite eller ingenting for meg. Det hadde ikke vært noe stort offer å leve uten musikk. Jeg har aldri forstått greien tror jeg. De gangene (en håndfull) jeg har vært på konsert, har jeg følt meg helt teit der jeg står med store øyne og observerer alle andre som hopper rundt, lukker øynene og tydeligvis har en sterke sanseopplevelse.

For meg er øynene og munnen (=god mat og vin) mye viktigere enn ørene. Jeg husker mye bedre ting jeg har lest enn ting jeg har hørt. Jeg er veldig glad i å lese, og jeg liker ting som er estetiske; kunstutstillinger, fine bygg, vakre hager, Vestlandsnaturen osv. Musikk og TV syns jeg er bråkete, TVn hadde blitt kastet ut vinduet i kveld hvis jeg kunne fått en peis å se inn i istedet, og mannen ( tidvis en TV-slave) hadde gått med på det.

[Candy Darling]

Jeg synes det er interessant det du sier, daffy. Mener du at det ene utelukker det andre, på et vis?

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg synes det er interessant det du sier, daffy. Mener du at det ene utelukker det andre, på et vis?

Nei, ikke nødvendigvis at det ene utelukker det andre. Men kanskje at for noen mennesker dominerer én sans veldig mye, slik at det meste av sanseglede, læring, lagring av minner etc skjer gjennom denne sansen?

[Maverick]

Scarlett, jeg har kjøpt et Tom Waits-album i dag. Bare på grunn av deg.

[Candy Darling]

Å, aC! Jeg er nesten misunnelig på folk som skal oppleve Tom Waits på ordentlig for første gang (selv om du vel kjenner ham fra før). Jeg husker så godt første gang jeg satte på en lånt LP med Heart of Saturday Night. Jeg hadde aldri hørt noe lignende før. Litt på samme måte hadde jeg det første gang jeg leste John Irving (som egentlig ikke er noen stor favoritt nå lenger). Da var jeg rundt 15-16, tror jeg, og måten han lekte med språket på gjorde stort inntrykk.

Daffy, det som jeg synes er interessant med det du sier, er at jeg egentlig har sett på det på en annen måte. Jeg er nok omtrent like oppslukt av litteratur og kunst som musikk, og setter også veldig pris på arkitektur (selv om jeg ikke kan spesielt mye om det). Jeg har tenkt at alt henger sammen. At hvis man er opptatt av sanseinntrykk og kultur på den måten, er man åpen for og glad i alle former.

Men jeg ser helt klart at det ikke nødvendigvis må være sånn. :blikket opp fra navlen:

[Mani]

Musikk blir lett støy i mine ører. Jeg er veldig glad i stillhet. Er jeg hjemme alene er verken Tv eller radio på.
Jeg må sette av tid til å høre på musikk om det skal gi meg noe, det blir det lite av nå til dags. I bil og mens jeg trener hører jeg ofte musikk, sjelden ellers.
Allikevel vil jeg si at jeg er glad i musikk, men jeg er nokså kresen. Liker ikke musikk uten en tydelig vokal, bare gitarspilling og mye "arrangement" musikken er ikke min greie.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg synes det er interessant det du sier, daffy. Mener du at det ene utelukker det andre, på et vis?

Jeg tror nok at enkelte mennesker har en sans som er en sterkere inn- eller ut-kanal enn de andre sansene. Vi er tre søsken. Moren min forteller at yngste søsteren min sto og svaiet etter musikk før hun kunne snakke. Vi andre to gjorde det ikke. Hun både spiller og synger, og er - etter min oppfatning - veldig autentisk i sitt musikkuttrykk. Når jeg synger så prøver jeg å synge slik at det høres ut som orginalen, det gjør ikke hun, hun gjør sangene til sine egne. Jeg hadde definitivt vunnet i singstar for å si det slik. Selv er jeg veldig visuell, jeg husker i bilder, jeg tenker i bilder, jeg forklarer i bilder.

Når det gjelder musikk, er jeg nå for tiden mest opptatt av stillhet. Det er alltid folk rundt meg. Jeg jobber i åpent landskap, en del møter, barna mine er så små at den yngste så og si alltid er hjemme, eldste er en god del borte, men når hun er hjemme har hun ofte venner på besøk. Det er foreldremøter, lønningspils, hobbykvelder, kinoturer og voksentid om kvelden. Jeg vil helst ha det stille når jeg er alene, og jeg hører nesten aldri på musikk sammen med noen. (Av og til danser jeg og jentene, men da er det over til Kaptein Sabeltann før jeg rekker å si kabelsatan. )

Jeg liker alikevel musikk, men ikke på et musikalsk plan, mer som en ... følelseskatalysator. Mye av ungdommen har et eget soundtrack - dessverre, må jeg nesten si, det er noe musikk jeg faktisk kunne ha tenkt meg å sett på uten en film fra ungdomsskolen snurrende i bakhodet.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg er nok omtrent like oppslukt av litteratur og kunst som musikk, og setter også veldig pris på arkitektur (selv om jeg ikke kan spesielt mye om det). Jeg har tenkt at alt henger sammen. At hvis man er opptatt av sanseinntrykk og kultur på den måten, er man åpen for og glad i alle former.

Men jeg ser helt klart at det ikke nødvendigvis må være sånn. :blikket opp fra navlen:

Pappa er veldg opptatt av film og arkitektur, men bryr seg ikke filla om musikk. Jeg er litt mer som deg Scarlett, litt interessert all over. Men hos meg kommer nok interessen fra to kilder. Kunst, film og arkitektur fra pappa, og musikk fra stefaren min. Siden de to har vært lidenskapelig opptatt av det, så har nok det lagt et godt grunnlag for mine interesser.

[Myrsnipa]

Trenger kun musikk på fest og i bilen. Kan ingen tekster, dvs de er stort sett irrelevante for meg. Bruker ikke musikk for å bearbeide følelser, men spretter opp og danser på fester ved rett partymusikk, som stort sett er slagere av en eller annen kategori.

Jeg laster aldri ned musikk,kjøper det aldri, setter det aldri på hjemme.

[Maverick]

Jeg muter tv-en og setter på musikk i stedetfor.

[Myrsnipa]

Glemte å si at jeg også er en av dem som virkelig nyyyyter stillhet. Kunne ikke falle meg inn å ha verken TV eller musikk i bakgrunnen en stille tirsdagskveld.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

eller må du ha poden på øret så snart du skal gå noen meter utendørs?

Jeg leste altså dette feil og fikk noen sære bilder i hodet

Søsteren min studerer musikk og skal blir musikkterapeut. Det syns jeg er fasinerende.

Sitat:

hvis man er opptatt av sanseinntrykk og kultur på den måten, er man åpen for og glad i alle former.

Dette har jeg også tenkt

[Obelix]

Jeg synes det hadde vært utrolig trist uten musikk.
Jeg setter dog ikke på musikk hvert ledige minutt. Det går i perioder hvor mye jeg hører og hva jeg hører på.
For tiden går det i norsk rock, men det kan like godt være Sinatra.

Jeg har en musikkelskende datter som hører på musikk så fort hun får sjansen. Selv om hun er 10 år hører hun på mye forskjellig og ikke bare "highschool musical" soundtrack. Men Kaizers synes hun ikke noe om. Ikke Jokke og CC heller : tregner en hjernevasking:

Jeg er forøvrig helt elendig i å huske tekster.

[Maverick]

Obelix, jeg håper du ser at datteren din trenger hjelp. For hennes egen skyld.

Jeg kommer stadig på nye ting her. Det har hendt ganske mange ganger (ja, nesten hver kveld, gitt) at jeg aldri får lagt meg for "jeg må jo bare høre en låt til!"