Spinoff: Bryr du deg om hva andre måtte mene er harry?

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg tror ikke på at man ikke byr seg. Altså, jeg tror at mange tror de ikke bryr seg, men alle er jo påvirket av feks hvor de oppvokst, familiebakgrunn, utdanningsnivå, politisk ståsted, bosted, sosial klasse, omgangskrets, moter, FP osv. Ingen er en øy, og klart man bryr seg om hva signifikante folk mener.

Klart man blir påvirket av dem man omgås, men jeg er rett og slett så vant til å være litt på tvers stilmessig i forhold til gjengen min, at jeg ikke bryr meg så mye. Nolo på klubbtur: Hele gjengen strener inn i et varemagasin, og en av damene gnir seg i hendene, og sier at "her bør det jo være noe for enhver smak". Før hun flirer litt, og legger til: "Unntatt kanskje din, da, nolo.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det ville feks svekket vår gruppeidentitet i søskenflokken eller venneflokken, dersom en plutselig gikk hen og ble gjennomtatovert. Eller ble ihuga dansebandfan eller ble totalavholds, dypt religiøs eller begynte å handle alt inetriør på -nille. Sånn gjør ikke "vi".

Jeg kjenner at jeg blir et stort spørsmålstegn. Gruppeidentitet? Basert på ytre likhet, samme musikksmak, samme religion og samme alkoholkonsum?

Så kjenner jeg at jeg tar meg selv i å tenke at ja - dette var viktig for meg også. Da jeg var 13. Men nå? Nei. Og du må gjerne tro at jeg egentlig ikke skjønner at jeg faktisk er påvirket av mine "grupper" - men saken er den at jeg har snarere valgt "grupper" enn å velge atferd ut i fra den gruppa jeg er i. See?

Jeg er en sterk individualist, og har nok alltid vært det. I tenårene var jeg sterkt preget av "alle andre" (i betydningen mine venner, klassen, gjengen), og ville helst gjøre akkurat som dem. Kle meg som dem, snakke som dem, osv - men uten å bli identisk, selvsagt, for "herming" var jo selvsagt ikke akseptert. Men samme stil, det hadde vi hele gjengen.

Men jeg kom i grunnen fort over det. Jeg er individualist til det barnslige. Jeg merker at hvis jeg blir FOR godt sosialisert inni en gruppe, så føler jeg litt trang til opprør. Markere at jeg ikke er 13 lengre. Markere at jeg ikke er identisk med verken venner, familie, søsken, kolleger eller hva det måtte være.

Egentlig tror jeg at en del her på FP har skjønt det. Jeg elsker å være den som sier i mot i en "enig, signerer"-tråd.

Denne trangen til å markere min selvstendighet og individualitet gjør seg utslag i at jeg har ganske få virkelig nære venner. Og de jeg har, er ofte slett ikke lik meg. Men vi har gjerne NOE til felles. Ett eller annet, som gir oss en forståelse av hverandre. Jeg har i dag ikke kontakt med en eneste som jeg gikk på videregående med. De var viktige for meg da, og det vi hadde felles var skolen. Jeg har heller ikke kontakt med gamle studiekamerater, selv om vi var nære venner den gang da. Hvorfor? Jo, fordi jeg ikke ønsker å sosialisere meg selv inn i grupper hvor det stilles krav til "korrekte" holdninger til politikk, religion, kultur, rødvin, bøker, barneoppdragelse, bilmerker, ferieturer eller barnevogner.

Siden jeg altså er individualist til det barnslige så har jeg aldri mistet trangen til å "gjøre opprør". Jeg elsker å provosere. Så hvis det blir for strømlinjeformet i en eller annen gruppe jeg tilhører (kolleger, familie, naboer), så gjør jeg helt bevisst ett eller annet for å markere meg.

Og vet dere hva? Det er fantastisk morsomt, og gir meg utrolig mange nye opplevelser. Jeg blir kjent med nye mennesker, og det setter jeg stor pris på. Jeg vet at min søster spesielt ble nesten sjokkert og syntes jeg var blodharry da vi dro på vår første dansebandfestival - men hun om det. Hvis hun føler for å ekskludere meg fordi jeg liker noe hun ikke liker, ja så er det hennes problem. Det mener jeg oppriktig.

Så i bunn og grunn, jeg bryr meg ikke om hvorvidt andre mener jeg er harry. Mitt motto er at folk får ta meg som jeg er, og siden svært mange ikke gjør det, har jeg altså ikke MANGE venner, men de jeg har er der i tykt og tynt. En av mine venninner ble nærmest ekskludert fra sin vennekrets på grunn av noen handlinger som de altså bare ikke greide å akseptere. Hun mistet mange venner, og oppdaget vel til slutt hvem som kunne akseptere henne likevel.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg tror ikke på at man ikke byr seg. Altså, jeg tror at mange tror de ikke bryr seg, men alle er jo påvirket av feks hvor de oppvokst, familiebakgrunn, utdanningsnivå, politisk ståsted, bosted, sosial klasse, omgangskrets, moter, FP osv. Ingen er en øy, og klart man bryr seg om hva signifikante folk mener.

Enig!

[Kanina]

Jeg er helt sikkert litt "harry" på noen områder, men jeg gjør de valgene jeg trives med.

Men jeg tror ikke folk som faller inn under den typiske "harry"-kategorien bryr seg så mye om at andre sier at de er harry. "Hva?! Er grilldress harry?? Næææ, det visste jeg ikke. Da får jeg finne noe annet å ha på meg, da."

Dette minner meg egentlig litt om voksenversjonen av det O store spørsmålet på ungdomsskolen: om man var kul eller kjip.

[Elin]

Nei, jeg bryr meg overhodet ikke om hva andre synes er harry. Jeg har selvtillitt og bagasje nok til å tvert i mot fnise litt av andres betraktninger over hva som er harry.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Nei, jeg bryr meg overhodet ikke om hva andre synes er harry. Jeg har selvtillitt og bagasje nok til å tvert i mot fnise litt av andres betraktninger over hva som er harry.

Du er jo blitt helt ødelagt av trykket i cabinen, du liker jo LV-vesker! I min vennekrets hadde vi frosset deg ut.

[Divine]

Ja, jeg bryr meg, og blir lei meg når noe jeg har/gjør plutselig blir omtalt som harry. Objektivt sett så bryr jeg meg ikke, og jeg endrer ikke stil/atferd av den grunn, men det kan være sårende. Blant annet har jeg visst grufullt harry hvitevarer.

[Lucifer]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ja, jeg bryr meg, og blir lei meg når noe jeg har/gjør plutselig blir omtalt som harry. Objektivt sett så bryr jeg meg ikke, og jeg endrer ikke stil/atferd av den grunn, men det kan være sårende. Blant annet har jeg visst grufullt harry hvitevarer.

Enig med Divine at jeg bryr meg, men følger det ikke.

PS. Har også hvite hvitevarer uten å vite at det er harry. Har ikke tenkt å bytte de utbare for at jeg fikk vite det.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Du er jo blitt helt ødelagt av trykket i cabinen, du liker jo LV-vesker! I min vennekrets hadde vi frosset deg ut.

DET er harry det, fryse ut folk på grunn av hva slags vesker de liker.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

DET er harry det, fryse ut folk på grunn av hva slags vesker de liker.

Du liker fine vesker, så vi kan være venner.

[him]

Ja, jeg bryr meg om hva enkelte mener. (Ergo enig med Mim, det er de signifikante som er enkelte i dette tilfelle. )

Tatoveringer er jo bare steintøfft! Mannen min skiftet også mening etter han traff meg. Husker han satt og la ut til meg (mens jeg var kjempeforelsket i ham) om hvor harry og usexy det var med tatovering. Det svei litt, men jeg har som sagt fått omvendt ham.

[him]

Vil se en Maxi veske!

[Harriet Vane]

Jeg har måttet ete i meg ting jeg mente om fotball. Nå kommer det feks Liven til gode, så aldri så galt osv. Maximillia har også veldig god smak i klær og kjøkkenutstyr, forresten. Men hun ler av meg når jeg veier opp rundstykkeemner. Det svir.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Du er jo blitt helt ødelagt av trykket i cabinen, du liker jo LV-vesker! I min vennekrets hadde vi frosset deg ut.

Ok, ikke noe problem. Det kan jeg leve med. Har dessuten ikke LV-veske
Ja, og jeg er konstant blod-dopet!

[MillyMollyMandy]

Jeg bryr meg kanskje ikke om hva andre synes er harry, men jeg prøver å oppføre meg ok og ta hensyn til andres oppfatninger når jeg er sammen med andre eller reiser til andre land.

[Interference]

Jeg gir fint f... i hva andre måtte synse og mene om meg.
Mange vil si jeg er harry med tatovering, piercinger, band t-skjorter og slitte olabukser. Eller når jeg kommer i ishalldressen min som gjør meg nesten lik michelinmannen.
Jeg hater å fryse, hater å shoppe til meg selv, og jeg driter i om andre mener at joggedressen min er harry.
Hvitevarer, husholdningsgjenstander osv. skal være gode bruksting, ikke kjøpt på grunn av hva som er in eller ikke. Jeg finner det harry og snobbete å mene at noen er harry på grunn av fargen på feks kjøleskapet.
Jeg er individualist, men ikke til det ekstreme. Jeg liker å skille meg ut, men jeg takler og å være helt mainstream. Begge deler er helt greit til sin tid.

Om noen forteller meg at jeg er harry så må de gjerne det, jeg kommer aldri til å la meg affisere av det. Andres meninger er ikke det som definerer meg, eller som bekrefter meg.

[Mor til 4]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Bryr du deg om hva andre måtte mene er harry?

Lar du andres mening styre hva du gjør, hva du kjøper, hva du kler deg i, hvor du reiser, hvordan du har håret osv?

Nei jeg bryr meg ikke og lar meg ikke styre av andre sine meninger om hva som er harry.

[Snippa]

Harry med hvite hvitevarer? :stønn og sånn:

[him]

Snippa: Har du ikke fått med deg at det er harry med supermann t-sjorte da? Og så jeg som syntes han nerden i Ugly Betty var så søt da han viste frem sin supermann t-sjorte til Betty.

Kan noen fortelle meg hvordan man skriver

• supermann t-sjorte
• supermann-t-sjorte
• supermann tsjorte
• supermanntsjorte

Det siste ser unektelig mest stammespåkaktig ut.

[Mor til 4]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Snippa: Har du ikke fått med deg at det er harry med supermann t-sjorte da? Og så jeg som syntes han nerden i Ugly Betty var så søt da han viste frem sin supermann t-sjorte til Betty.

Kan noen fortelle meg hvordan man skriver

• supermann t-sjorte
• supermann-t-sjorte
• supermann tsjorte
• supermanntsjorte

Det siste ser unektelig mest stammespåkaktig ut.

Jeg ville ha skrevet supermann t-skjorte.