Snakk pent til barna, sier Jesper Juul

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Og det går faktisk an å tenke litt på egenhånd, selv om man liker Jesper Juul

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Jeg vil nærmest si det er en forutsetning, hvis man skal gå fra teori til praksis?

Har en venninne som ble frustrert av å lese Jesper Juul - hun etterlyste klare metoder som man kunne følge til punkt og prikke. Det skjønner jeg, for det savner jeg av og til selv også når jeg skal prøve å gjøre om Juuls tanker til hverdagshandlinger. Det krever mye selvstendig tenkning - og det er det jeg liker med Jesper Juul.
Han serverer slett ingen oppskrift som han mener alle skal følge. Han skriver på et langt dypere plan enn det, og grunntankene hans er humanistiske og rører noe dypt i meg. Jeg liker at det stilles store krav til oss foreldre - skulle bare mangle med et slikt ansvar vi har med små barnesinn mellom hendene.

Selv har jeg hatt frustrerte perioder (som har skyldtes egne vansker) hvor jeg har hatt altfor liten tålmodighet med ungene. Når barna står med tårer i øynene om morgenen fordi mamma er sint, skulle det bare mangle om jeg ikke føler dårlig samvittighet i etterkant. Det føles riktig dårlig - og når noe føles dårlig, er det en guide for å endre noe i livet sitt, tenker jeg.

Samtidig prøver jeg å følge Juuls egne (og gjentatte) oppfordringer om å ikke la dårlig samvittighet ta innersvingen på meg - han skriver stadig at det er uungåelig å ikke tråkke i baret som foreldre støtt og stadig. Lær av det og gå videre. Som i livet generelt.

[Ibidelma]

Han er super syns jeg! Har lest ting han har skrevet og sett programmer med ham. En mann med beina godt plantet på jorden og med realistiske råd!

[DM]

Hva mener han med utskjelling da? Det samme som kjeft? Eller det som er hakket verre, der foreldrene skjeller ut barnet etter noter?

Jeg har vært en person som har vært veldig bevisst på å ikke kjefte på ungen min da jeg selv ble så redd når jeg fikk kjeft som liten, men etter jeg tok en runde med meg selv ang. det å komme noen vei med eldstemann, så fant jeg ut at jeg trengte å være tydeligere. Jeg noterte meg på en skala fra tror det var 0-5 (endret til 0-10 da det var mer hensiktsemessig) hvor sint jeg var, og hvor mye uttrykk jeg gav for det, og fikk mannen min til å gi score også i etterkant. Det viste seg at jeg gav meg selv alt for stor score ifht hva som var realiteten, og når jeg ikke la bånd på meg (det er ikke særlig produktivt å være smilende sint feks.), men ble sintere, så ble jeg også mer tydelig for ham, og han responderte veldig bra på det.

Men, det var på de store tingene, der vi setter grenser og han ikke hører. Det aner meg at dette som Juul skriver om er om andre ting? Mer generelt om måten vi snakker til barna på? Det å ikke kjefte og smelle for småting og ikke kommandere med krass/sur stemme?

Jeg bruker forresten litt av Juul sine tanker der allerede tror jeg (mener det er fra ham jeg har det), med at jeg istedet for å stresse og kommanderer barnet ned og påstå at det er farlig, så sier jeg at jeg ønsker at de skal gå ned derfra fordi jeg synes det ser farlig ut. Det med måten vi forholder oss til unger på er jo veldig spennende i grunnen, og sier mye om hvilken grunnholdning vi har til dem. Og barn tar jo opp i seg det synet vi har på dem, det er jo slik de lærer om hvem de er i starten (hvordan de signifikante andre møter dem). For å ta det klassiske eksempelet om glasset som barnet bærer, så mener JJ at man ikke skal si: "Nå må du ikke miste glasset" for da hører barnets hjerne "miste glasset" og begynner å stresse med det og sansynligheten for at det skjer er mye større (litt som å kjøre bil, man må ikke se i den retningen man ikke vil, man skal ikke ha feil fokus). Så jeg sier: Nå må du holde godt fast på glasset istedet. Med "nå må du ikke miste glasset", sender jeg barnets fokus i feil retning, og jeg sier også at jeg antar at det er noe som barnet kan gjøre. Men, med den andre setningen "nå må du holde godt fast", så sender jeg fokuset i riktig retning på en konstruktiv måte, barnet vet hva det skal gjøre og jeg har antatt at det å holde godt fast på glasset og få det trygt frem er noe barnet er i stand til.

Jeg tror det er veldig viktig å tenke over hvordan en snakker med barna sine. Jeg blir litt usikker når jeg leser slike artikler som dette, men jeg tror det er en god ting, for det får meg til å tenke nærmere etter på hva jeg gjør og hvorfor og om det er bra, og kvalitetssikring er bra.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Jeg tror det er veldig viktig å tenke over hvordan en snakker med barna sine. Jeg blir litt usikker når jeg leser slike artikler som dette, men jeg tror det er en god ting, for det får meg til å tenke nærmere etter på hva jeg gjør og hvorfor og om det er bra, og kvalitetssikring er bra.

Dette burde Fruktflua lese og tenke over.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dette burde Fruktflua lese og tenke over.

Stakkars deg. Har du virkelig ikke annet å tenke på enn hvordan en "medforumist" uttaler seg i en tråd? Gi deg nå, dette er bare tåpelig.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Stakkars deg. Har du virkelig ikke annet å tenke på enn hvordan en "medforumist" uttaler seg i en tråd? Gi deg nå, dette er bare tåpelig.

Ja, stakkars meg.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

For å ta det klassiske eksempelet om glasset som barnet bærer, så mener JJ at man ikke skal si: "Nå må du ikke miste glasset" for da hører barnets hjerne "miste glasset" og begynner å stresse med det og sansynligheten for at det skjer er mye større (litt som å kjøre bil, man må ikke se i den retningen man ikke vil, man skal ikke ha feil fokus). Så jeg sier: Nå må du holde godt fast på glasset istedet. Med "nå må du ikke miste glasset", sender jeg barnets fokus i feil retning, og jeg sier også at jeg antar at det er noe som barnet kan gjøre. Men, med den andre setningen "nå må du holde godt fast", så sender jeg fokuset i riktig retning på en konstruktiv måte, barnet vet hva det skal gjøre og jeg har antatt at det å holde godt fast på glasset og få det trygt frem er noe barnet er i stand til.

Det gjør vi og, det har alltid falt seg naturlig for meg.
Og ellers er det også ganske selvfølgelig å snakke pent med barna synes jeg, jeg trengte ikke å lese JJ for å trekke den konklusjonen. Jeg snakker jo til dem slik jeg ønsker at de skal snakke til meg, det fungerer best her i hvertfall, de tar jo etter.
Og vi er ikke noe fan av kjeft her i huset, vi bruker ikke det. Det ligger faktisk ikke for oss heller, verken meg eller mannen. Det blir som at vi er imot straff.
Men å lese slike ting kan i hvertfall være en god bekreftelse.
Generelt synes jeg JJ sier mye fornuftig, men selvsagt tar jeg ikke alt som en fasit, eller gjør han/noen andre til "guruer" av den grunn.
Men det kan være god input og bekreftelse.
Når jeg leste Ditt kompetente barn første gang var det faktisk før jeg fikk barn selv, jeg fikk den av en nær venn, og jeg fikk noen a-ha opplevelser fra egen barndom.

[Storm]

Som DM er jeg også veldig opptatt av å ikke kjefte på barna mine. Synes det var i overkant mye kjeft og krangling da jeg vokste opp. Jeg prøver alltid å snakke fornuft til gutten min og med rolig stemme. Han kjeftes lite på, selv når vi begge er slitne. MEN, hører han ikke etter, blir stemmen mer bestemt. Jeg mister ikke besinnelsen eller skjeller ut, men han får ikke uendelig med sjanser.

Vi var på ferie i sommer med noen venner som overhodet ikke snakket med bestemt stemme til barna sine. Jeg holdt på å bli sprø av å se på det og mener det virkelig er feilslått (misforstått J. Juul?) strategi. Bare puse-puse stemme, selv når gutten gjorde ting på pur f. Gutten forstår overhodet ikke forskjell på rett og galt, han får aldri noen reaksjon på noe. Barn hører jo like mye på toneleiet av det som blir sagt som selve innholdet.

[Skremmern]

Det er det du sier ja, kanskje med andre ord.

Jeg har stor sans for det Jesper Juul skriver i sine bøker. Det er klart at vi som foreldre bør tenke over hvordan vi snakker til våre barn.
En annen ting som slår meg når jeg tenker over disse tingene her og nå er at alle de som arbeider med barn og unge også bør bli mer bevisst. Det er mange barn som opplever pedagoger i barnehage og skole som kanskje ikke kjefter og smeller mot barna, men som kan være litt vel krasse i sin måte å snakke til barna på.
Vi er jo alle med på å prege våre barns tankemønster, har en enorm påvirkningskraft både som foreldre, signifikante andre og som fagpersoner innen barne- og ungdomsarbeid.
Om man ikke nødvendigvis følger Juul eller noen av de andre som mener mye om dette temaet, så tror jeg at sunn fornuft fører oss langt på vei i riktig retning.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Om man ikke nødvendigvis følger Juul eller noen av de andre som mener mye om dette temaet, så tror jeg at sunn fornuft fører oss langt på vei i riktig retning.

Sunn fornuft er oppskrytt. Alle tror jo at de selv er utstyrt med dette sunne fornuftet. De aller fleste har godt av å lære noe om andre måter å tenke og handle på. Ikke nødvendigvis for å blindt benytte seg av det, men for å reflektere rundt måten man selv oppdrar sine barn på.

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Sunn fornuft er oppskrytt. Alle tror jo at de selv er utstyrt med dette sunne fornuftet. De aller fleste har godt av å lære noe om andre måter å tenke og handle på. Ikke nødvendigvis for å blindt benytte seg av det, men for å reflektere rundt måten man selv oppdrar sine barn på.

Det er så sant som det er sagt. Men jeg vil anta at det er mange som leser litteratur, diskuterer med venner og andre rundt temaet og gjør seg sine egne refleksjoner. Disse refleksjonene vil forhåpentligvis bli en del av vedkommendes sunne fornuft vil jeg anta.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det er så sant som det er sagt. Men jeg vil anta at det er mange som leser litteratur, diskuterer med venner og andre rundt temaet og gjør seg sine egne refleksjoner. Disse refleksjonene vil forhåpentligvis bli en del av vedkommendes sunne fornuft vil jeg anta.

Ja, men de fleste som sverger til den sunne fornuften gjør det istedet for å lese litteratur. Å ikke reflektere over hvordan en møter barna kan være veldig dumt for enkelte. Men klart, de fleste av oss gjør veldig mye godt og riktig helt naturlig, det er ikke sånn at en MÅ lese seg til å bli en bra forelder, og en kan lese seg for mye opp og bli for striks og opphengt i teorier også. Det er ytterpunkter i begge retninger, men generelt sett, så er det et sunnhetstegn å kunne høre og få med seg andre synspunkter og innfallsvinkler og reflektere litt over hva en gjør selv og hvorfor.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Sunn fornuft er oppskrytt. Alle tror jo at de selv er utstyrt med dette sunne fornuftet. De aller fleste har godt av å lære noe om andre måter å tenke og handle på. Ikke nødvendigvis for å blindt benytte seg av det, men for å reflektere rundt måten man selv oppdrar sine barn på.

Det Heiko sa!

[Skremmern]

Ta prikken som en kvinne. Slutt å syt.

[Maverick]

Njah, hvis man tror at den riktige måten å sykle på er å styre med føttene (ja, idiotisk metafor) er det kanskje greit å reflektere litt over måten man sykler på, selv om det funker for en selv.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvorfor det? Jeg selv har reflektert mye over både min egen oppdragelse og ungene sin, og det har sikkert vært lurt.

Men jeg kan ikke helt skjønne hvorfor man skal trenge å reflektere hvis man faktisk har en ryggmargsrefleks på bra oppdragelse inne? I mitt hode er refleksjon et middel for å komme meg til det som er målet, og målet er en adekvat oppførsel. Og hvis man allerede er ved målet, hvorfor skal det da være nødvendig å reflektere? Jeg tenker at det er ikke nødvendig å kunne teorien bak det å sykle for å sykle. Sykler man så sykler man, hvis man har problemer derimot kan det være greit med innput.

Jeg synes det er en stor forskjell mellom det å kunne sykle og det å kunne oppdra unger riktig. Sykle er en ting, mens barneoppdragelse består av veldig mange forskjellige ting. Man kan være flink på noe, og ikke fullt så flink til annet. Jeg nekter å tro at noen gjør alt perfekt på alle områder, og ikke ville det være sunt for ungen heller (som skal ut i en uperfekt verden). Man blir ikke ferdig utlært på barneoppdragelse liksom. Det er alltid nye aldere, nye utfordringer, forskjellige personligheter osv.

[him]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Njah, hvis man tror at den riktige måten å sykle på er å styre med føttene (ja, idiotisk metafor) er det kanskje greit å reflektere litt over måten man sykler på, selv om det funker for en selv.

Ja, men da går du automatisk ut i fra at de gjør en feil. Jeg diskuterer jo de tilfellene hvor folk faktisk gjør det riktige. Og det jeg spør om er: Hvorfor trenger man en å ha en bevisst tanke bak en handling, hvis handlingen i seg selv er riktig?

Muligens et mer filosofisk spørsmål enn ett reelt oppdragelsespørsmål.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, men da går du automatisk ut i fra at de gjør en feil. Jeg diskuterer jo de tilfellene hvor folk faktisk gjør det riktige. Og det jeg spør om er: Hvorfor trenger man en å ha en bevisst tanke bak en handling, hvis handlingen i seg selv er riktig?

Muligens et mer filosofisk spørsmål enn ett reelt oppdragelsespørsmål.

Jeg synes alltid at det er greit å ha tenkt over hvorfor de tingene jeg mener er riktige er riktige.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg synes alltid at det er greit å ha tenkt over hvorfor de tingene jeg mener er riktige er riktige.

Og det som er riktig for det ene barnet trenger ikke å være riktig for broren eller søsteren. Det er en utfordring..