Hvordan er du som forelder?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg kjenner meg i grunnen veldig igjen i denne. I tillegg vektlegg eg samarbeid, forhandlingsevne og har som langsiktig mål at han skal bli flink til å sjå grånynanser og ikkje berre svart-kvitt.

Ja, også er eg veldig opptatt av tryggheit og varme ...

Dette er jeg også helt enig i, men når han er 2 år så er jo hele hovedfokuset trygghet, siden han er så liten mener jeg.

Jeg har ganske stort fokus på at han skal lære seg forskjellige ting, også fysiske ting som klatring, seiling, ski etc etc, men er svært forsiktig med å pushe ham til å gjøre ting som han ikke har lyst til, jeg håper at han skal få tillit til at han kan prøve ting, se nærmere på ting og så få lov til å trekke seg dersom det ikke ser morsomt ut eller blir redd. Ellers frykter jeg for at han sier nei i utgangspunktet og ikke vil prøve noe.

Men jeg skal nok ikke følge min far som mente at jeg skulle kunne skifte tennplugger, og som på en båttur tok ut tennpluggene fra motoren på båten og satte seg i baugen og sa at dersom jeg ikke greide å sette i nye så kom vi oss ikke hjem. Det var sent på kvelden og jeg var 8 år.

[Inagh]

Jeg vet jeg er: Kjærlig, rettferdig, oppmerksom, tilstede, respekterende, tøysemamma, men bestemt.

Jeg vet også jeg er: Utålmodig.

Jeg vet jeg kan være: Sint.

Jeg håper jeg kan: Se gutta på deres premisser og respektere dem for de menneskene de er.

Jeg skulle ønske jeg kunne: La være å le når jeg egentlig er sint, men Storebror setter et par brune glugger i meg og sier noe sjarmerende...

Skulle også ønske jeg var mer leken av meg. Det blir liksom pappa sin jobb å leke med biler, tog, lego etc etc.

[Dronningen]

I perioder gjennomtenkt og får gjort de tingene jeg vil/ønsker. Jeg har hatt dem nær meg som babyer, forsøker å "se" dem i verden. Er redd for at de skal bli lei seg/skuffet og prøver bevisst å forebygge det. Jeg liker godt å lese, synge og le sammen med dem. Disse tingene er viktige for meg som mor. Jeg snakker mye med dem. Forteller om de fleste ting. Storesøster er min lille venn hjemme, og vi kan se på tv sammen og snakke om ting som kanskje andre vil vente med til ungene er eldre. Jeg liker også å inkludere ungene og ha dem med på ting. Sånn hver for oss greie er ikke vår stil. Vi har også klare regler på en del ting hjemme, og når jeg har forklart hvorfor, så er det utrolig hvor greit de forholder seg til dette. Liker ellers å være en mamma som ordner ting. Får til ting. Holde det jeg lover.

Men jeg kan under stress og når jeg er sliten bli urimelig, si dumme ting og være inkonsekvent.

Dessuten har jeg en tendens til å blokkere verden litt når jeg sitter på nettet. Det misliker ungene, og det har jeg merket meg, og jeg skal forsøke å bli bedre der. Da verken hører eller ser jeg.

[Joika]

Jeg er velmenene men lite konsekvent, rotete, glemsk og det gjør vel at jeg langt fra kan kalles en perfekt mor. Men p vet at jeg er veeeeldig glad i han og det er vel det viktigste tenker jeg.
Men må si jeg er glad for at pappan har han såpass mye så jeg slipper føle jeg "ødelegger" han helt.

Kan tilføye at p er et ganske snilt barn og at det stortsett går veldig greit. Men skulle ønske jeg kunne tilføre han mer struktur på tilværelsen.

[Dronningen]

Jeg er også glad for at de har en pappa, og at jeg har en partner. Det er godt at vi kan rettlede hverandre litt, og at ungene ser at der er ulike måter å være på som forelder - sjøl om ho mamma bestæm mæst.

[Polyanna]

Jeg er full av gode intensjoner.

[tinkadott]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg er full av gode intensjoner.

... her og....

[Karamell]

Jeg er konsekvent og streng på uønsket atferd. Jeg er forutsigbar.
Jeg er tålmodig og tolerant for barnas "feilsteg" som ikke er med vilje.
Jeg er snill og kjærlig. Jeg er opptatt av at de skal lære seg å bli selvstendige og tenke selv.

Jeg er ikke leken, der er pappaen bedre. Jeg er ikke ryddig og lærer ikke guttene godt nok opp i rydding heller.

Er helt på linje med Inagh her.
Er veldig fysisk av meg, så vi koser masse.
Skulle ønske lunta var litt lenger av og til.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er absolutt en leken forelder, men er også ganske hard på de få og enkle reglene som finnes. Er veldig konsekvent og forutsigbar.

Kan være lite tålmodig for tull men er derimot sinnsykt tålmodig når det gjelder å lære bort ting. Om sønnen min har lyst å lære noe, selv banale ting som skru på en kork eller ta på en sko selv (han er akkurat 2 år) så tar jeg meg tid nesten uansett om det er midt i byen eller hva, fordi lærelyst har vært den egenskapen jeg har hatt mest glede av i livet og jeg håper intenst på at sønnen min skal ha det også.

Her kjenner jeg meg veldig igjen. Jeg anser meg for å være gjennomført og gjennomtenkt(til tider litt for gjennomført, fordi jeg må gjøre alt perfekt). Barna blir tatt med på råd og blir tatt med på avgjørelser, og jeg bygger videre på deres interesse for å lære. Spør de om noe, får de et skikkelig svar, og vi har mange diskusjoner om verdensproblemer.
De får en helt annen formidling av verdier enn jeg fikk som liten, jeg har omtrent snudd alt på hodet. Jeg ønsker å videreformidle et positivt syn på andre mennesker, og få dem til å se at ting kan ha flere sider og at en må respektere og ta hensyn til andre.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg ønsker å videreformidle et positivt syn på andre mennesker, og få dem til å se at ting kan ha flere sider og at en må respektere og ta hensyn til andre.

Dette er viktig for meg også. Særlig siden jeg hadde en stefar som verken likte andre mennesker eller andre meninger. Det er derfor viktig for meg at barna skal få være som de er og ha de meningene som de har og at de skjønner at de er elsket uansett.

Ellers så har jeg vel ikke definert meg i noen som helst retning, men jeg er sikkert litt mer "gammelmodig" i oppdragelsen enn det mange her inne er.

[Anne C]

Etter å ha lest det dere skriver føler jeg meg som en skikkelig dårlig mor.... . Jeg er utålmodig, kort lunte, kjefter masse...... Men det er på dårlige dager.

Vanligvis er jeg streng men rettferdig, snill, koser masse, sier masse pent til gutta. Jeg er ikke så flink til å leke med de, men leser og synger gjerne. Jeg tror jeg er ganske forutsigbar og konsekvent.

Og så er jeg utrolig glad for at gutta har en pappa som er veldig tilstede for de.

[Maz]

Snakk om å spørre vanskelig.

Det er mye jeg prøver å være, men jeg føler meg ikke alltid vellykket nok til å si at jeg ER det.

Jeg synes tiden med Mazungen er det beste av alt. Jeg prioriterer henne, men føler meg på ingen måte oppoffrende. Jeg kan være konsekvent og streng, men trenger det sjelden. Jeg er leken, energisk og finner på mye. Jeg er tolerant for bråk og rot.

[Lotte]

Trøtt...

Jeg prøver å være til stede, engasjert, hjelpe barna til å bli selvstendig, ønsker å lære barna mine å være snille og greie med andre. Prøver å være leken.


Men alt blir ikke slik jeg tenker bestandig. I dag er jeg mest trøtt.

[Ami]

Selvransakelsens time...

Jeg tror og håper at ungene opplever meg som en kjærlig mamma. Utstyrt med eksplosivt temperament, er det ikke alltid like lett å opptre tålmodig i de verste surreøktene, men jeg jobber med å gi meg selv time-out og telle til ti og slikt.

Kunne helt klart vært mer leken, men der kommer pappaen inn. Jeg inkluderer Førstejenta i gjøremål så mye jeg kan og hun vil, da vi koser oss begge med det og jeg merker at hun elsker å føle at det er bruk for henne. Lillebror er snart 6 uker, så han bidrar mest på sidelinjen.

Som esme sier, læring er viktig! Der er jeg tålmodig som få.

[Nessie]

På ville veier?

Jeg føler vi driver litt basketak som foreldre om dagen. Men vi jobber med det. Vi ønsker å prøve prate med Hannah, ikke kjefte. Men det er ikke alltid enkelt, men vi har blitt flinkere.

Jeg vet jeg er både kjærlig, raus, morsom, engasjert og lyttende. Men jeg kunne nok ha vært litt mer tålmodig, og deltatt litt mer i hennes aktivitet. Men det er ikke bare bare med en baby i hus heller.

Jeg gjør for det meste mitt beste. Men jeg og mannen er litt ulik og vi har en del diskusjoner, som jeg stort sett vinner fordi jeg er pedagog

[MegaMie]

Jeg er veldig tålmodig, snill, omsorgsfull og pedagogisk....på jobben.
Når jeg kommer hjem etter en lang dag med 14 små er ikke tålmodigheten like stor gitt! (Og når vi blir tobarnsforeldre snart så er det ikke umulig at jeg vil jobbe med noe annet et par år).

Og så har jeg vel innfunnet meg med at jeg får to "pedagogunger" - det vil si noen skikkelig snørrunger.

[Harriet Vane]

Jeg er som ellers, regner jeg med. Jeg er vel særlig ganske lik som sjef og forelder. Jeg er ganske tydelig og forutsigbar, lite lunete, ikke martyr, jeg har veldig godt humør og er stort sett veldig blid og glad, tøysete, tullete og leken. jeg er raus og åpner hjemmet for ungene i nabolaget. Jeg er veldig opptatt av å lære storesøster å bli flink og selvstendig, jeg drar henne med i alle oppgaver og lærer henne alt jeg kan. Jeg kan komme med utbrudd og blir fort lei av fjas og mas, men jeg ber om unnskyldning når jeg har vært urimelig. Jeg overrasket meg selv som en mye bedre babymamma enn jeg hadde trodd jeg skulle være. Ellers gjør jeg så godt jeg kan og prøver hele tiden å bli bedre.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg overrasket meg selv som en mye bedre babymamma enn jeg hadde trodd jeg skulle være. Ellers gjør jeg så godt jeg kan og prøver hele tiden å bli bedre.

For å være helt ærlig overrasket jeg meg selv jeg og, men motsatt vei. Jeg synes jeg er en mye dårligere babymamma enn jeg trodde jeg skulle være. Helt ærlig. Jeg som er utdannet førskolelærer, og som "kan" barn ganske godt, så for meg selv med iallefall 3 barn. Pur lykke og fint liv.

Helt til Hannah kom, og jeg forsto at jeg og min personlighet faktisk ikke helt passer til å være småbarnsmamma. Det har gjort at 3 har blitt til 2. Og at jeg hittil synes ting faktisk har vært/er ganske strevsomt. Men det går, og jeg føles jeg både lykkes litt - og mislykkes litt - hver dag.

(Kjenner faktisk at dette var litt vondt å skrive. )

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

For å være helt ærlig overrasket jeg meg selv jeg og, men motsatt vei. Jeg synes jeg er en mye dårligere babymamma enn jeg trodde jeg skulle være. Helt ærlig. Jeg som er utdannet førskolelærer, og som "kan" barn ganske godt, så for meg selv med iallefall 3 barn. Pur lykke og fint liv.

Helt til Hannah kom, og jeg forsto at jeg og min personlighet faktisk ikke helt passer til å være småbarnsmamma. Det har gjort at 3 har blitt til 2. Og at jeg hittil synes ting faktisk har vært/er ganske strevsomt. Men det går, og jeg føles jeg både lykkes litt - og mislykkes litt - hver dag.

(Kjenner faktisk at dette var litt vondt å skrive. )

Nå har jeg aldri drømt å bli mamma faktisk.... Men jeg og ser helt klart mine begrensninger..... Jeg synes jeg misslykkes mer enn jeg lykkes som mamma. Jeg hater at jeg er så lite tålmodig med storebror...... Men jeg prøver å jobbe med den saken.... Jeg hater at jeg kjefter og smeller, at jeg er morgengretten og lar det gå ut over gutta mine... Ofte tenker jeg at jeg aldri burde fått barn så elendig mor som jeg er. Men andre dager synes jeg at jeg takler det bra. Det er søren ikke lett å oppdra unger.