Hvordan sende den enkleste og beste oppskrift rett til helvete
Jeg tror jeg skal stå fram og gi de kjøkkenhåpløse Torovennene et ansikt. Jeg hører og leser stadig at det å lage mat "fra bunnen" er den enkleste sak av verden. I tillegg er det såååå enkelt og fort gjort. Jeg sliter likevel stadig. Jeg kan lese, jeg kan skjære, jeg kan blande og jeg kan spe i. Jeg kan sågar ta tiden, når noe må tas tiden på. Det jeg sliter med, er de tre magiske ordene som har den ære av å avslutte enhver oppskrift. "Smak til med ...". Det er her det går åt skogen. Jeg har overhodet ikke noe mengdeforhold til noe krydder (eller salt og pepper), og det er et kjempeproblem når det stort sett er krydder som setter (eller i det minste fremhever) smak. I noen tilfeller skal jo krydder i maten før man skal steke eller koke, men selv der hvor man har anledning til å krydre underveis, får jeg ikke dreisen på dette. Jeg er rett og slett elendig til å smake. Det ender med irritasjon, frustrasjon og depresjon nesten hver gang jeg prøver meg på noe "fra bunnen".
Sånn. Mysteriet løst. Det er HER vi har problemet. 
(Og dagens frustrasjon kom fra hjemmelagde kjøttboller. Du verden, det var imponerende enkelt, men akk så lite de smakte i forhold til IKEA sine. *øve mer* )
|