Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

[Blåbær]

Av og til. Storebror er svært sær i matveien. Han har svært sterke meninger om hva han vil ha og ikke ha. Jeg tvinger han ikke til å spise, men oppmuntrer til å smake før han bestemmer seg om han liker det eller ikke. Ikke alltid jeg kommer like langt med dette. Bestikkelser funker heller ikke. Skal han ikke så skal han ikke.

Jeg lager alltid noe jeg vet han spiser til middag, men jeg skreddersyr ikke middager til han. Vil han ikke ha kokt fisk så får han spise gulrot og poteter. Vil han ikke ha potermos så får han spise den panerte fisken og broccolien osv. Dersom vi skal ha middag der han ikke liker noe som helst så koker/steiker jeg noe ekstra til han.

[Aminta]

Vi lager en middag. Men hvis enkle tilpassinger gjør at de spiser mer foreks. eller liker det bedre så gjør vi det (som Kasia beskriver foreks.).
Det er stort sett noe de liker, vi spiser lavkarbo og de er naturlig lavkarbere i grunnen. Men hvis det skulle være noe som overhodet ikke faller i smak så får de noe annet, et grovt knekkebrød, egg, grønnt, litt yoghurt naturell m/bær el. Også kanskje vi lager en mettende, sunn smoothie til dessert.
Jeg spiser da ikke mat jeg ikke liker, og vil overhodet ikke tvinge dem til å gjøre det heller. Ei heller tvinge dem til å gå sultne, selvsagt.
(Vi har dog en med spesielle behov, bla. innen mat, og det er noe annet, der er det litt andre retningslinjer vi følger.)

[Katta]

Lager bare en middag med mindre vi har noe veldig sært som unger ikke kan forventes å takle (vanskelig å tygge). Eldstemann gikk i barnehage med varmmat, og der fikk vi massiv drahjelp i middagstilvenningen, han smaker på alt. Minsten har vi måttet ha smakstvang med en stund, men ingen må spise noe de ikke liker. De må imidlertid sitte ved bordet til de andre er ferdige, og får ikke annen mat før etterpå. Annen mat er da brød eller knekkebrød.

[Alfa]

Nei, eg lagar ikkje andre ting, men passar alltid på å servere "middagsdelane" frå ulike skåler og gryter. Ein typisk middag hos oss er eit fat med kjøt (fisk/kylling/svinekjøt/karbonader el.l), ei skål med ris, pasta eller poteter, ei skål paprika, ei skål med rå gullrot i terningar, ei skål med agurk, ei med salat, ei med bønner o.l. På denne måten kan alle ete seg mette på noko dei likar, og i tillegg sikrar det eit forholdsvis høgt grønnsaksinntak for alle.
Vi har som overordna prinsipp at alle skal smake på maten (men ein treng ikkje ete opp om ein ikkje likar), bortsett frå i dei tilfella vi veit at borna har store avesjonar mot akkurat den grønnsaka (stesonen sitt forhold til tomat) eller akkurat den typen kjøt (stedottera sitt forhold til krydra kjøt).

[Karima]

Sørger for at det alltid er noe han liker på bordet, om så bare agurkskiver og brød. Det hender også at vi lager barnemat når det er selskapeligheter og menyen er spesielt lite barnevennlig.

[Hasselnøtt]

En middag. Ferdig med det. De ytterst få gangen jeg har sett at hun virkelig ikke har likt det vi har hatt, har hun fått noe annet, men som regel er det tilbehør hun kan spise. Stort sett er det fikse idéer her, hun har for eksempel aldri villet ha rød fisk, aldri villet smake, men når hun plutselig fant det for godt at det var greit å prøve, gikk det ned på høykant.

Når det er sagt har vi matglade barn, hadde de vært småspiste hadde jeg kanskje tenkt anderledes.

[Alfa]

Eg kan legge til at eg ikkje anser grønnsaker som tilbehør, men som ein like stor hovudingrediens som kjøt.

[Fluke]

HVis vi skal ha biff lager vi noe annet til T., men til vanlig er det likt til alle.

[Nelly]

Jeg var på et kurs "sunn mat på små fat" der var det noen gode råd synes jeg. Jeg tar meg friheten til å vise dere noe av dette. Dette er mitt referat fra en av foredragsholderen og det kan være at jeg har misforstått eller sitert henne feil.


UTFORDRINGER RUNDT BARN OG MATVANER Rut Anne Thomassen, klinisk ernæringsfysiolog ved Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus
Barn arver sin matfrykt.
- Grunnlaget for kostvaner dannes tidlig. Man kan ikke starte for tidlig
- 15 uker gamle foster smaker og lukter det mor spiser.
- Smak overføres via morsmelken
- Morsmelkerstatnings-barn har lettere for å bli kresene

Smak tilvenning
- Det er naturlig å like fet og søt mat
- Bitter mat – ”kan være giftig”- skal være skeptisk. Noen grønnsaker er bittre og må læres å likes.
- Ikke utelat mat selv om ansiktsuttrykket til barna viser at det er surt, sterkt eller bittert!

Neofobi
-Neofobi er frykt for ny mat
-Neofobi er naturlig. Barn spiser bare det som føles trygt.
- Starter ofte i 2 års alderen, avtar ved 8 års alderen
-Kresne barn har ikke fått hjelp til å overkomme sin Neofobi – de nekter å spise

Smake på krav!
- Det kan gå 10- 15 ganger før et barn aksepterer smak
- Ikke spise opp, men smake på!!
- Ros når man har smakt
- Lov å spytte ut.
- Smake- smake- smake J




Liiiiiker ikke!
- Lag ikke egen mat til barnet
- Alle må smake ”det er likt for alle”
- Alle i familien får sin favoritt 1 gang i uka-
- Ruller menyen det gir trygghet for skeptikerne
- Server alt som er til middag på tallerken ”smake på krav”- trenger ikke spise opp.
- Det skal ligge på tallerken, ikke lov å legge det på bordet.
- Ingen barn dør av å ikke spise seg mette til hvert måltid – de tar gjerne igjen ved neste.
Ikke gjør!
- True med straff
- Lokke med belønning
- Tvinge
- Mase
- Gi barnet dårlig samvittighet
- Belønne

Råd!
- Ta mat og matvaner på alvor
- Vær en god veileder når neoforbien setter inn
- Sett ”smake på krav” ikke ”spise opp krav”
- La barna bli vant til nye retter – ruller om du har kresene barn
- Ikke egen mat
- Ta barna med på matlaggingen – da er man mer villig til å smake.
- Lysten og evnen til å sette sammen et sunt måltid skapes i barndommen
- Ikke overdriv fokuset på mat
- Ikke straff/belønning
- Det kan være lettere å få barn til å smake på mat i barnehagen, når de ser andre barn smaker eller liker matvaren
- Vi skal være gode forbilder.
- ET BARN ER IKKE KVALIFISERT TIL Å VELGE ERNÆRINGSMESSIG MAT – det er det de voksne som skal gjøre.

[Maz]

Jeg er veldig ""matpolitisk ukorrekt . Men det blir litt enklere med bare ett barn.

[Hasselnøtt]

Jeg kan forresten legge til at jeg er striksere nå etter at jeg begynte å jobbe igjen, dersom vi skal få i oss middag i skapelig tid er det noe med å finne de tingene alle kan spise, og kjøre på det.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Nei, eg lagar ikkje andre ting, men passar alltid på å servere "middagsdelane" frå ulike skåler og gryter. Ein typisk middag hos oss er eit fat med kjøt (fisk/kylling/svinekjøt/karbonader el.l), ei skål med ris, pasta eller poteter, ei skål paprika, ei skål med rå gullrot i terningar, ei skål med agurk, ei med salat, ei med bønner o.l. På denne måten kan alle ete seg mette på noko dei likar, og i tillegg sikrar det eit forholdsvis høgt grønnsaksinntak for alle.
Vi har som overordna prinsipp at alle skal smake på maten (men ein treng ikkje ete opp om ein ikkje likar), bortsett frå i dei tilfella vi veit at borna har store avesjonar mot akkurat den grønnsaka (stesonen sitt forhold til tomat) eller akkurat den typen kjøt (stedottera sitt forhold til krydra kjøt).

...

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det varierer hva vi gjør. Noen ganger får de rester (om vi har), noen ganger spiser de en skive, noen ganger lager vi noe annet og noen ganger spiser de kun tilbehøret.
Jeg spiser ikke mat jeg ikke liker og det kunne ikke fall meg inn å tvinge ungene til å gjøre det heller. Jeg oppfordrer dem til å smake, og det pleier de å gjøre før de får noe annet. Gå sulten til neste måltid er ikke min form for barneoppdragelse.

Vi er litt her føler jeg.
Når vi har noe jeg VET hun ikke liker, får hun ofte et alternativ. Når det er noe nytt så får hun smake og prøve. Og det gjør hun alltid.
Vil hun bare spise pasta og ikke kjøttet er det greit og, eller omvent.

[oslo78]

Nei

[Cazandra]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Vi ha kun en middag. Men vi er heldige, ungene er temmelig altetende. Det eneste de ikke er så glad i er oliven (eldste) og sylteagurk (minste). Helt fra de begynte å spise vanlig mat har de vært vant til å spise det samme som oss, jeg tror det har litt å si. Nesten hver gang vi griller sammen med noen andre er det nærmest forventet at barna skal spise pølser, for eksempel. (For ordens skyld: Jeg er veldig klar over at noer er veldig kresne av natur. Her snakker jeg kun om mine to barn. Som sagt spiser de nesten alt, men om eldste hadde fått velge, hadde hun gjerne levd på grøt, tomatsuppe, pasta og pannekaker tror jeg.)

Enig i det du skriver ang at de er vant med å spise det samme som oss.
Vi gjør ikke forskjell på voksen og barn, de er vant til at det som er på bordet det spiser man.
Klart det er ting de ikke liker og jeg tvinger dem ikke til å spise det. kanskje litt tvang innimellom om at de bør smake, prøve en bit.
Nå spiser de så og si det meste; brokkoli, salater, fetaost, litt oliven, blomskål, purre og mere.
Prøver å ikke lage så mye styr ang ny mat, men se hva de gjør og oppmuntre til litt interesse.

[Gri]

Lager ikkje fleire ulike middagsrettar. Oda får velge middag ein dag i veka, nokre gongar også Hanna ein dag, ellers velger vi. Alle et det dei liker fra middagen, og det medfører for tida (når eldstemor "ikkje liker" nesten nokonting av kjøtt, fisk el.l...) at ho et potet/ris/pasta, grønsaker/salat og saus. Vi insisterer på å smake på ting, men ikkje mengda som skal etast. Minstemor i huset er heldigvis omtrent altetande.

[Alfa]

...

[Sansa]

Her lages det kun en middag, og alle spiser det. Nå er storebror veldig lite kresen også, så det har gått greit. Vi har som regel en del forskjellig tilbehør, og er det noe av det han ikke vil ha, så velger han noe annet av det vi har.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Slik eg kjenner deg så kjenner eg meg eingentleg veldig trygg på at vi har om lag dei same prinsippa i forhold til dette punktet (også).

Jepp.

[Muskat]

Nei, vi lager en middag og den spiser alle. Er det noe ungene ikke liker så får de plukke det ut og legge det på kanten av fatet. Det gjelder stort sett erter og løk. Vi har heldigvis ikke kresne unger så de spiser det aller meste. De er veldig flinke til å smake på nye ting begge to, og også på ting som de har smakt tidligere men ikke likt. Vi følger i grunnen mye av det som står på listen til Nelly over her ser jeg, uten at det har vært noe veldig bevisst.