Jeg vil ha din ærlige mening om kaptein Sabeltann! Og gjerne en diskusjon...

[Magica]

Gutta mine elsket virkelig Sabeltann mellom 3 og 5-års alderen. Jeg har null problemer med det. Nå er han ikke helten lengre. Nå er det Star Wars...

[MorStine]

Her er også Sabelann den virkelige store helten hos (snart) 3 åringen og 4 åringen, og også her ligger de mange Sabeltann-effekter under treet. Jeg synes musikken er fengende jeg da De to eldste har også hatt sine runder med Sabeltann for noen år tilbake, og de har også min yngste bror (født i 93). Jeg har ingen problemer med at de fekter med svers ol så lenge det foregår under "rolige" former uten aggressivt språk og adferd.
Eneste aberet synes jeg er de logiske prisene, det er jo til å bli ruinert av...

[Inagh]

Sabeltann er grei nok, men er årsak til uhorvelig mye ståkeleker. Ergo har jeg tatt meg en lang prat med ham og blitt enige om at Sabeltann og mannskapet hans pent må vente ute på lekeplassen så barna kan leke ute med ham. Han får ikke lov å komme inn i barnehagen vår.

Som voksen grøsser jeg over hele figuren. Men Storebror elsker ham og får høre musikken og har vært på showet med pappaen sin. Han har en Langemann-lue, men takk og lov hater Storebror dypt og intenst å kle seg ut, så effektene stopper der.

[Anne C]

Jeg har egentlig ikke noe imot Sabeltann, men gutta blir helt idioter og løper rundt som noen tullinger. Vi orker ikke å ha utstyret fremme.

[Toffskij]

Kabelsatan. Måtte han brenne.

[Maverick]

Tinetoff! Soulmate!

[Filifjonka]

Jeg har fire gutter, og de eldste har vært innom Sabeltann-interessen (fyren var jo ny og spennende da eldstemann var liten). Så jeg har ikke kjørt full Sabeltannboikott, selv om det jaggu har vært fristende. Sangene er så fæle at jeg får kløe. Jeg ser jo at det fenger for endel barn, men det er virkelig ikke bra. Stereotype figurer og platte tekster. Ta for eksempel tante Bassas vise: "Å ønske seg en mann, hjelper ingen ting, hvis han ikke liker tanken på, å bære gifte-e-ring..."

Yngstemann har heldigvis aldri vært så interessert.

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

"Å ønske seg en mann, hjelper ingen ting, hvis han ikke liker tanken på, å bære gifte-e-ring..."

Det er av de verste ja... Fengende er jo ikke nødvendigvis kvalitet. Men jeg forstår godt at det appellerer til barn.

Jeg digger personlig MagaKahn-sangen! Bøy deg i støvet! :syngermedskummelstemme:

(Nei, det er ikke ironi.)

[Toffskij]

Selvsagt. Det er pga. musikken her også. Det er faktisk mulig å lage bra musikk for unger. Å avspise de ukritiske små med spekulativt søppel, er direkte ondskapsfullt.

[leliane]

Det var en fase, og det er jeg glad for... Vi har et flagg og en paraply. That's it.

Det er kvalmende å se spin off-effektene. Vi som bor i Sabeltannby registrerer nye småfans til stedet hvert år. De har sunnivakjoler og sabeltannfrakker og alle andre effekter attåt. Ikke rart alle snakker om hvor dyrt det er å dra til Dyreparken når uniform er påkrevd.

Men musikken er fengende.

[Hyacinth]

Dette er en av de få tingene jeg ikke greier å ha noen spesiell mening om. Det kommer kanskje av at ingen av mine unger (7 og 4 1/2) aldri har hatt noen forhold til den fyren. Jeg kan ikke si at jeg er lei for det, akkurat, men jeg hater ham heller ikke.

[Filifjonka]

De to eldste mine hadde Sabeltann på kassett på begynnelsen av nittitallet, og jeg må si jeg følte meg hardt prøvet en stund, med de sangene om og om igjen.

[Hyacinth]

Den eneste sangen jeg har hørt er den der "...så kan vi ta det rolig de neste hundre år.." Jeg like den ikke, men jeg har ikke noe hat-forhold til den heller.

[Bokormen]

Jeg har egentlig ikke noe spesielt imot Sabeltann (kanskje fordi ingen av våre har vært så opptatt av han - enda ).

Men jeg er ikke glad i lek med sverd og andre våpen, det blir alltid så bråkete, ungene girer seg opp, roper og løper rundt. Jeg er ikke mer blind på minsten enn at jeg ser at han nok med den rette "hjelpen" fra oss kan bli en liten bølle, og jeg har ikke tenkt å legge til rette for det.

[Pebbles]

Jeg kan virkelig ikke se problemet. Vi har hatt til sammen 4 år med intens Sabeltann-periode her i huset og yngstemann holder nok et par år til.
Yngstemann er i rolle som Sabeltann så¨og si hver eneste ettermiddag - vi andre får tildelt statistrollene på skuta (----> sofaen) og det er heldigvis helt greit at Langemann (----> undertegnede) leser avisa og drikker kaffe.

Sabeltann spesielt og pirater generelt har vært en uttømmelig kilde til rollelek her i heimen og guttene fekter så og si hver dag. De er kjempeflinke til å "lekefekte" og de bruke akkurat passe kraft og unngår å slå for hardt på hverandre med imponerende presisjon.

Musikken er helt grei. Er ikke det meste av musikk knyttet opp mot barne-tv/barnefilm-helter lite imponerende? Absolutt til å holde ut.

Jeg tenker som så at når noe fenger de små så til de grader, så har det vel truffet? Jeg er takknemlig for all gleden og leken den svartmalte figuren har ført til her i huset.

[Blå]

Jeg har ingenting spesielt i mot det. Mine er sånn middels interesserte, men akkurat nå har vi lånt to hørespill på biblioteket, som de hører en del på rommet sitt.

Vi så Sabeltannforestillingen i Dyreparken i sommer og jeg syntes egentlig at den var ganske fin. Men så plager ikke musikken meg heller. Jeg ville ikkke valgt å høre på den selv, men den kan godt surre og gå i bilen når jentene er med.

Moralen i de historiene jeg har fått med meg er stort sett at de små og lure slår de store og sterke og sånn sett er det en videreføring av ganske mange andre eventyr.

[Bokormen]

På en lekebutikk her selger de Sabeltannklær, og nå er det mulig jeg husker feil, men jeg tror den Sunnivakjolen kostet nesten 500 kr. Den var ikke spesielt fin eller forseggjort engang. Men folk kjøper det kanskje likevel?

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

På en lekebutikk her selger de Sabeltannklær, og nå er det mulig jeg husker feil, men jeg tror den Sunnivakjolen kostet nesten 500 kr. Den var ikke spesielt fin eller forseggjort engang. Men folk kjøper det kanskje likevel?

Det gjør de. Jeg har sett hele familier i full Sabeltannmundur i Dyreparken.

(Dessverre hadde de ikke Sunniva-kjolen i min størrelse, forferdelig synd, men men!)

[Kråka]

Storebror elsket sabeltann da han var 4 år. Han fikk drakten, hatten, sverdet, skuta, alle figurene, bøkene og filmene. Vi har vært i dyreparken 3 ganger etter at vi ble foreldre. De elsker den parken og det gjør vi også. Han fikk også seile med skuta + hilse på sabeltann, langemann, benjamin, pelle og pysa. Han var helt i hundre og jeg med han. Jeg synes han er en kjempekul barneserie figur. Nå er størsten min 6 år, og han er lei av sabeltann. Han på 3 er begynt å like han, og leker med skuta ofte. De har filmene som de ser på titt og ofte. De har også gardinene og sengesettet av sabeltann, så det ble litt vel mye sabeltanneffekter ja.

[Tussa]

Eg syns Sabeltann var et hersens makkverk heilt til eg innsåg kor stor glede min da fireårige son hadde av fyren. Engasjerte, glade barn tar fort knekken på kamelsmaken i halsen.