Tillitsvekkende?

[Pusurkine]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Er den? Du har helt sikkert rett, men det ville aldri ha slått meg. Da beklager jeg at jeg var kategorisk i svaret over her. (Og hvorfor heter det forresten "mannskor", men "mannebein", f.eks.? )

Mannskor = kor som består av menn
Manneben = del av en mann

??

[annemede]

Så Arsvågen er en fuge-s?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Pusurkine, her.

Mannskor = kor som består av menn
Manneben = del av en mann

??

Nei, et manneben er en mann. Et mannsben, er en del av en mann.

[Mett]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Før jeg leste denne tråden ville jeg både sagt og skrevet tillitsvekkende. Hvis jeg ville skrive "tillits-svekkende" ville jeg skrevet med to s'er, og uttalemessig ville jeg uttalt de to s'ene tydelig hver for seg. Men nå vet jeg bedre.

Jeg hadde gjort som MinaX. Nå vet også jeg bedre. Synd, for tvetydigheter er morsomt

Fuging later til å være en eneste stor gråsone. Klippet herfra:

Opprinnelig lagt inn av Språkrådet - Svar på språkspørsmål

Svært ofte er det ikke fastsatt hvordan sammensatte ord skal se ut i sammensetningsfugen (stedet hvor forledd og etterledd møtes), om det skal være en binde-s, binde-e eller ikke noe der (gjerne kalt "nullbinding"). I prinsippet er det da valgfri skrivemåte.

Klippet fra SPRÅKnytt 1/2007:

Sitat:

Dersom ordlista syner at førsteleddet kan ha fleire typar fuger, må ein bruka skjøn. Eit ord er ikkje eksplisitt normert før det har fått ein eigen ordartikkel i ei rettskrivingsordbok.

Det nærmeste jeg kommer en regel, må være at det som høres mest naturlig ut som regel er det riktige. Sikkert en mager trøst for de som ikke har norsk som morsmål. På lik linje med det meste av trøst her i verden. Den eneste trøsten som ikke magrer må være trøstespising. (Jo, magrer er et verb. I hvert fall halv to på natta. Som Tommy i Tommy og Tigern sier: Verbing sprøer språket!)