Mengder mat og vekt

[Che]

Hva mengde mat angår, så kommer det an på hva kroppen eller magesekken er vant til.
Om jeg i perioder spiser mye, vil jeg også ha mer mat. Om jeg over en lengre periode har spist mindre, så kommer metthetsfølelsen raskere.

Nå har jeg kuttet ut godis (eller, litt godis på fredag - kanskje tilsvarende 200 kcal eller no)

I tillegg spiser jeg meg ikke skikkelig mett. Jeg spiser til jeg ikke er sulten lenger. Klart blir jeg sulten igjen raskere, men det er vel en del av planen det da.

Jeg er sånn som glatt kunne trykket i meg 3 sjokolader på en dag -. gjerne hver dag. Så det jeg trenger er rett og slett bevissthet for hva jeg pakker i meg. Uten godis har jeg nemlig problemer med å komme meg opp i noe mye mer enn 1000 kcal.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

En halv kyllingfilet er lite ja! Jeg spiser bare 1, men kunne sikkert glatt spist to. Og når jeg ikke spiser meg mett til middag (jeg gjør sjelden det i hverdagen når vi har lettvintmat ) er det lettere å spise sjokkis kl 18.

Jepp, I know. Jeg er ekstremt svak på kvelden, og ender fort opp med noe godteri. Men jeg prøver å ta et knekkebrød på de tider, og dersom jeg klarer det har jeg kontroll resten av dagen. Jeg må gjøre det samme mellom lunsj og middag - ellers blir det sjokolade på t-banen på vei hjem.

[Katta]

En ting jeg legger merke til med de som er veldig tynne, og som sier de spiser og spiser og legger ikke på seg uansett hva de har i seg, er at "mye" for dem er en halv baguette eller litt middag, en flik av et kakestykke eller to sjokoladebiter. Det går ikke inn i min definisjon av mye...

Noe skjedde med forbrenninga mi under første svangerskap tror jeg. Eller kanskje med livsstilen, ikke vet jeg. Da regulerte mat og vekt seg selv, jeg har aldri vært syltynn, men lå på en BMI på 22-23. Nå må jeg som guniss bruke hodet til å regulere magen. Jeg forsyner meg alltid med hele måltidet samtidig så jeg ser hva jeg har tenkt å spise. Jeg kan ha lyst på mye mer, og har lett for å lure meg selv hvis jeg begynner å ta flere ganger. Og så er det ikke til å komme fra at jeg er mindre aktiv på kveldstid etter at det kom barn inn i huset. Og hvis man ikke er ute og gjør noe aktivt, er det lett for at det følger mat med stillesittinga... ikke lurt.

[Appelsin]

Jeg har en venninne som bestandig er sånn (halvvegs) på slankeren. Hun er nok en del kilo tyngre enn meg, men har en mer uheldig form med tynne legger og underarmer, og tykkere mot midten liksom.
Hver gang vi møtes snakker hun først om at hun ikke må spise så mye fordi hun har lagt på seg igjen, men
like fullt ender hun hver gang opp med å spise sikkert 3-4 ganger så mye som meg. Hun synes hun har dårlig forbrenning.

Jeg er slank (BMI 20). Er glad i sjokolade, så det innrømmer jeg at jeg spiser en del av. Mat sliter jeg derimot med å få spist - to små ved bordet ved måltidene, høyt tempo til frokost, og ikke alltid tid til lunsj på jobb.
Når jeg spiser "ordentlig mat" ute eller sammen med venner, kan jeg bruke to timer på å karre meg gjennom en salat-porsjon. Mens jeg ser at andre med større tallerkner og tyngre mat blir fort ferdig.
Hvis jeg blir syk eller stresset/trist/sinna går det bestandig ut over appetitten. Og sånne perioder er det ganske mange av. Totalt sett skjønner jeg at jeg slipper unna med den sjokoladen jeg spiser

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

En ting jeg legger merke til med de som er veldig tynne, og som sier de spiser og spiser og legger ikke på seg uansett hva de har i seg, er at "mye" for dem er en halv baguette eller litt middag, en flik av et kakestykke eller to sjokoladebiter. Det går ikke inn i min definisjon av mye...

Nei, det har jeg merket også.
Har en veninne som mener hun må drikke fløte i steden for melk og likevel går ned i vekt. Når vi var i selskap hvor det servertes snitter spiste hun en snitte med gulost og en skive sylteagurk. da var hun stappa. Om jeg skulle spist så lite hadde jeg besvimt på vei til do. De gangene jeg har gått (mye) ned i vekt har jeg spist så lite at jeg har balansert på eggen i forhold til å være svimmel hele dagen....

[Musemus]

Jeg er normalvektig og spiser ganske mye. Nå i det siste har det blitt altfor mye godteri/sjokolade på kveldene, men har nok høy forbrenning, for jeg går ikke opp i vekt.
Men jeg føler meg mer "ekkel" i kroppen de dagene jeg har spist usunt.
Jeg ser at når vi spiser middag hos f.eks mamma og pappa, så spiser vi mye mer enn dem. Vi bruker en hel kjøttdeig til oss to til middag, og 3-4 kyllingfileter. (Helst tre)
Har en mann som spiser mye, men er slank som en ål. Han trener en del og har høy forbrenning, så han trenger rett og slett mye mat.

Jeg tror det har mye å si hvor mye man putter i seg og ikke hva.

Jeg har alltid vært normalvektig, men mitt forhold til sult- og metthetsfølelse har endret seg drastisk de siste 4-5 årene. Tidligere fikk jeg ikke ro i sjela før huset var blottet for godis, nå kan jeg ha det liggende i skapet i ukesvis uten å få lyst på det. Tidligere måtte jeg "stoppe meg selv" fra å hive innpå med mer mat av alle slag, nå sier kroppen fra når det er nok. Dette er virkelig en fantastisk endring som har kommet snikende mer eller mindre av seg selv. Jeg tror det handler om at jeg generelt trives mer med meg selv, og at mat/godteri ikke har noen trøstefunksjon for meg lenger. Dessuten har jeg måttet venne meg til å ha mye god mat og godterier i hus ettersom samboeren min er en utpreget sanker. Han bare MÅ har alt mulig tilgjengelig i tilfelle han trenger det eller får lyst på det. Ergo har jeg måttet lære meg til å kjenne etter om jeg vil ha eller ikke - i motsetning til å spise det bare fordi jeg kan og "har noe godt" tilgjengelig.

Når det gjelder mengder mat tror jeg nok at jeg spiser nokså passe i forhold til høyde og vekt, men jeg spiser langt mer på formiddagen enn på ettermiddag og kveld. Etter middag i 18-tiden spiser jeg minimalt før jeg går til sengs - kanskje en frukt eller en youghurt, men ikke ordentlig kveldsmat. Her er jeg nok heldig, for jeg har dårlig apetitt om kvelden. Tror jeg ville ha lagt på meg dersom jeg spiste like mye til kveldsmat som til frokost.

[Mjau]

Når du spiser så ofte så holder du jo forbrenningen oppe, så da skulle man nesten tro at et wienerbrød eller noe annet relativt usunt skulle være helt greit egentlig.

Men hva med å ha med salat og et rundtstykke til lunsj da, så sparer du litt salat til mellommåltidet? Eller har med et ekstra rundstykke med godt pålegg på? Nå når du er hjemme er det kanskje lettere å lage seg salat og sånn og...
Hvis du har lyst på noe søtt så kan du dele opp litt frukt og sette fram til deg og guttene om det frister mer? Jeg tar meg ofte en kiwi eller annen frukt hvis jeg er skikkelig sulten og det er mer enn 30 min til middag... Åh, fruktallergi og ja. Er det ingen frukter du tåler?

Pitabrød med salat og litt kesamdressing er også godt! Og lettvindt å spise da.

[Hasselnøtt]

Det skurrer for meg når du mener at normalvektige spiser for lite. Da kan det neppe hete normalvektig i mitt hode. Jeg kan også glemme et måltid dersom det skjer ett-eller-annet, f.eks overtid på jobben. Da hender det at jeg går uten mat fra lunsj til kvelden. Det er imidlertid unntaket som bekrefter regelen om regelmessige måltider.

Jeg spiser 1,5 skive til frokost, 2 til lunsj, middag (og da sjelden en hel kyllingfilet), og av og til ei skive eller noe til kveldsmat. Spiser jeg sjokolade, så er det kanskje 50 gram på en hverdag. Jeg spiser sjelden boller og kaker, drikker sjelden brus (ei heller lettbrus), og jeg drikker ikke saft.

Jeg har nok et veldig bevisst forhold til både mengde og type mat jeg putter i meg, men jeg har aldri *bank i bodet* følt at det hverken er noen forsakelse eller noe jeg bruker mye energi på. Det er ikke sånn at jeg føler at livet mitt går ut på å holde igjen, at jeg alltid jobber med å moderere meg. Det har alltid vært sånn, og mat har nok aldri vært et stort tema for meg. (Søtsaker, derimot, kan jeg spise mye av. Jeg gjør det dog ikke, det er som et slags ikke-tema).

[Toffskij]

Jeg er et matvrak og spiser mye, men stort sett sunt i hverdagen. Glad i søtt er jeg også, men har trent meg opp til å spise mindre mengder (og begynner visst å bli voksen, for jeg har ikke lenger lyst på sjokolade til frokost – 1000 voksenpoeng!). Jeg er litt overvektig, men ikke så fryktelig, og har nokså stabil vekt.

[Karamell]

Tåler banan og appelsin, melon og ananas.

Jeg holder meg unna fint brød. Salatene mine blir ofte litt fete med mais, feta og avokado. Det hender jeg har en ekstra brødskive på jobb. 3 til lunsj og 1 etterpå. Det hjelper.

[Retz]

Jeg er slank og spiser ganske mye mat, men det er for det meste sunn mat. For meg er fem om dagen en vits, jeg spiser glatt både åtte og ti. Det går f.eks. med tre gulrøtter, en pære/eple, et par mandariner og noen sukkererter bare i løpet av arbeidsdagen. Jeg misliker det meste av "våt" mat, særlig mat med masse (brun) saus, og jeg synes det er ubehagelig å være veldig mett. Stopper derfor å spise før den mest påtrengende metthetsfølelsen setter inn. Er jevnlig i fysisk aktivitet, går på tur i terrenget.

[Karamell]

Hasselnøtt: Nei, jeg mente ikke generelt, men de venninnene jeg snakket om. Hun ene er vel knappest normalvektig, hun er tynn. Men uten anoreksia og sånt. Hun spiser lite og har sikkert høy forbrenning. Men spiser endel snop.

[Karamell]

Men en halv kyllingfilet til middag - er det normalt altså?

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Men en halv kyllingfilet til middag - er det normalt altså?

Normalt og normalt, definer normalt. Jeg ville kjapt i farta tro at jeg spiser 2/3 filét til middag. I går hadde vi 2 kyllingfiléter i en gryte (med masse grønnsaker, samt ris ved siden), og da lå det litt kylling igjen. Vi var 2 voksne. I en kyllingsalat hadde jeg nok spist en filét.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Men en halv kyllingfilet til middag - er det normalt altså?

Ikke i min verden. Dvs; det avhenger jo av tilbehør og størrelse, men vi spiser rundt 1 hver. Vi spiser 400 g karbonadedeig også.
Jeg er litt større enn normalvektig, dvs at jeg burde gå ned 4 kg for å nå bmi på 25, men jeg er nesten 180 høy og ganske kraftig bygd. Jeg har tidligere hatt en bmi i underkant av 25 i en periode og da var jeg ganske slank, nå er jeg litt kraftig.

Jeg legger lett på meg. Jeg kan knapt skeie ut uten å legge på meg, og for å gå ned i vekt er jeg nærmest sulten hele tiden. Og jada, selv om jeg følger Grete Roede og anbefalte dietter og mellommåltider; bare den mengden middag som er "tillatt" gjør meg helt kvalm av sult. Jeg har slanket meg 12 kg en gang, da veide jeg en god del mer enn nå da jeg startet, og det var forferdelig kjedelig. Jeg har tatt 5 kg en gang etter det, da var jeg uggen stort sett hele tiden. Jeg orker ikke gå sånn lenger. Over tid kan jeg klare å knekke et par kg ved å droppe godis, men da tar det lang tid. Jeg bør egentlig fokusere på å holde vekta, for jeg sliter veldig med å få den nedover. Jeg vet hvordan det skal gjøres, men jeg hater det.

Jeg har et ganske stramt hverdagskosthold i gode perioder, og jeg vet hvordan jeg skal spise for å holde vekta. Jeg har noen faste ting jeg nærmest ikke spiser/drikker; cafe latte, brus, juice og vanlig yoghurt. Jeg spiser også lite kaker. Dette fordi det er relativt greie ofre for meg, og de gjør at jeg kan spiser mer av andre ting.
Jeg er kjempeglad i mat og jeg er er egentlig glad for det. Jeg elsker et godt måltid, og synes det er en opplevelse å spise ute. Jeg har en syltynn søster. Hun spiser som en mus, men jeg synes samtidig det er trist at hun helt mangler evnen til å glede seg over god mat. Jeg spiser mye sunn mat, og tror jeg har et veldig komplett kosthold, men jeg spiser for mye godteri og for store porsjoner i tillegg. Jeg har ingen problemer med å ta en hel potetgullpose eller hvor mye godis det skal være, men hodet mitt er heldigvis blitt såpass regulert med årene at jeg begrenser antall ganger og mengde.

Jeg har sluttet å holde middagsporsjonen på det en kaloritabell anbefaler. Det ødela nærmest dagen for meg. Da får det heller være. Jeg vet at mange som er slanke er veldig bevisste både på mat og trening - men jeg kjenner også mange som bare generelt spiser som en mus og aldri spiser frukt eller grønt. De spiser bare veldig lite, og har liten bevissthet rundt hva det er viktig å få i seg.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg har en syltynn søster. Hun spiser som en mus, men jeg synes samtidig det er trist at hun helt mangler evnen til å glede seg over god mat.

En digresjon (uten at jeg hverken er syltynn eller helt blottet for evnen til å glede meg over mat); jeg kunne faktisk ofte ønske at mat var en større del av min bevissthet. Som tidligere nevnt er jeg veldig opptatt av at kostholdet skal være variert, sunt og godt, samtidig som jeg ikke er opptatt av mat. Det betyr i realiteten at mat stresser meg litt, altså ikke selve inntaket, men det å aldri ha noen idéer, eller interesse for å planlegge og handle i god tid. Jeg ligger alltid etter, og vi har nesten aldri invitert familie på middag, for vi har sjelden inviter-bar mat. Jeg føler en viss misunnelse overfor dem som allerede tirsdag har planene klare for søndagen. Våre søndagsmiddager blir som regel innkjøpt i panikk lørdag rett før stengetid.

[kharadra]

.....

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Men en halv kyllingfilet til middag - er det normalt altså?

Det kommer veldig an på tror jeg. Både på hvor sulten man er akkurat der og da, og hva man har ved siden av.

Om kyllingfiletene er ganske store, så klarer jeg ikke hele nei. Ikke hvis vi har ris og salat til. Men nå er jeg småspist når det kommer til middag da.
En venninne av meg som er lang og slank spiser nok en hel en og ris og salat til ja. Så jeg ser vel på det som normalt å spise ca en filet jeg da.

[Bokormen]

Jeg opplever stadig det motsatte synes jeg - ikke at normalvektige nødvendigvis spiser så mye, men at de gjerne spiser mye mer usunne saker enn de tror selv. Senest i dag sa jeg til svigerinnen min at jeg merket det på vekta om jeg drakk for mye juice, vin etc i ferier - hun drikker nesten utelukkende slike ting med kalorier i, og sa at hun trodde ikke det var slikt man la på seg av. (Hun gir barna sine mye mer eplejuice, yoghurt, pasta med ketchup og pølser enn jeg kunne drømt om, men det er mat, og mat er sunt mener hun. En liten avsporing.)

Jeg veier for mye nå, og det er klart at det er en sammenheng med hva jeg har puttet i munnen og hvor sjelden jeg trener. Men for noen år siden veide jeg 48 kg, spiste sjokolade flere ganger i uka og trente minimalt. Nå er det ikke mye utskeielser som skal til før det vises på vekta. (Men det er kanskje en bra ting, hadde jeg "tålt" å ha i meg søtsaker hver dag hadde jeg sikkert gjort det. )