Hvorfor dreper menn?

[Kirsebær]

Sitat:

Og angående det med at kvinner ikke dreper fordi vi er svakere og sånn: Kvinner retter sine depresjone innover som regel. Vi trøstespiser, får antidepressiva og prøver kanskje å ta livet av oss, men det er ikke vanlig at vi dreper en partner som forlater oss.

Jeg sier bare at en av de medvirkende faktorene kan være at menn er fysisk overlegne oss kvinner.

Jeg skjønner at det ligger andre ting bak når noen dreper et annet mennneske. Det er ikke bare fordi det er fysisk mulig.

[Harriet Vane]

Jeg synes noen her flåser over et særs viktig tema. Jeg snakker aldri med kolleger om hvordan jeg har det og all den tid jeg er sjefen, så snakker jeg hvertfall ikke om hvordan jeg har det, innerst inne. Jeg anser meg ikke som en potensiell voldelig tikkende bombe av den grunn. Menn dreper ikke fordi de er større og sterkere enn damer eller fordi de ikke snakker om følelser på det mekaniske verkstedet de jobber på.

Definisjonen på vold er ganske vid, og spenner fra kontrollerende og konfliktgenererende adferd til drap.

Om praten på jobben, så mener jeg ikke at det foregår psykoprat på stort nivå når en mann skiller seg. Jeg mener den generelle småpraten om det som står i avisen. Ala sånn som i tråden allium linket til. Den småpraten mener jeg er skadelig for denne utviklingen fordi den bygger ned ansvaret for en ekstrem voldshandling og legger deler av ansvaret - til tider store deler - over på offeret.

[Sitron]

På en måte som at en kvinne fortjener det når hun går utfordrende kledd og blir voldtatt. Slik prat? "men hadde hun hatt litt lengre skjørt og ikke vist så mye pupper ..."

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

På en måte som at en kvinne fortjener det når hun går utfordrende kledd og blir voldtatt. Slik prat? "men hadde hun hatt litt lengre skjørt og ikke vist så mye pupper ..."

Eller at hun hadde hatt flere enn en sexpartner tidligere - det synes jeg er et innmari bra argument.

[Vito]

Jeg tror svaret ligger i den fysiske forskjellen i hjernen til mann og kvinne.
For faktum er at det er en forskjell der både på hvordan den er bygget opp, hvordan den virker og hvilke hormoner som styrer den.
Har dessverre ikke tid til å prøve å lete etter fakta for å underbygge nå.

[Harriet Vane]

Damer som blir banket hjemme, pleier å få beskjed om at det er deres egen feil, og forteller sjelden til kollegene sine at de elsker en mann som slår dem. De er derimot skikkelig klønete damer som snubler, faller, går på dører og sånn.

Damer som fremdeles er i forhold til en mishandler sier som regel ingen verdens ting om det. De pleier tvert om å være de som gjerne skryter mest av mannen sin.

Når de går ut av forholdet får de mot seg at de ikke har sagt noe før, for da er det bare et spill om bidragspenger hvis de sier noe da.

Også har man aspektet med barna. Hvis noen av foreldrene til barnas venner får høre at man er i faresonen for vold, så vil de ikke la sine barn komme på besøk lenger - dermed mister barna vennene sine. Så blir det også en grunn til å ikke si noe. (Jeg skjønner de foreldrene som reagerer sånn også.) Men på den måten blir man stadig mer surret inn i at man ikke kan gi noe signal om at man trenger hjelp. Det å gi det signalet får så store konsekvenser. Og noen ganger får vi da se hvilke konsekvenser det får å ikke gi signalet også.

[Sitron]

For når kvinnen er i heimen, så er det gjerne hun som får bank, slik at ungene "bare" må se/høre på.

[Maverick]

Jeg kan jo ikke la være å pese på overskriften!

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Samt at man er grisk, konfliktsøkende og tror at man eier ungene.

Ikke rart mange ikke tør å gå. For mange kan det fremstå som bedre å bli enn å risikere å sende barna ubevoktet til en voldsmann annenhver uke.

Jeg skal bare love at jeg skjønner dem som blir.

Det er ikke mye gøy når man vet at hvis man flytter må man sette igjen ungene. For mannen signerer ikke noen flyttemelding, og han har ikke planer om å flytte noe sted. Ergo går omsorgen til ham.

Eller man kan være heldig og være den som blir boende. Men da er man pliktig å tvinge barna til samvær samme hvor mye de gråter og tigger om å få slippe. For ellers går omsorgen til ham.

All ære til de kvinnene som bøyer nakken og lever store deler av livet med en mann de er livredde fordi de beskytter barna sine.

Og verdens største rødprikk til et samfunn som ikke gir en valgmulighet hvor man kan slippe å ta det valget.

[torsk]

Skremmern: Jeg reagerer på overskriften, og mest reagerer jeg på at du med overlegg gjør dette når temaet er såpass alvorlig.

[torsk]

Når det gjelder HI: Dette lurer jeg på også. Jeg tror en bitteliten del av grunnene er at det fins en merkelig form for «aksept» for det, all den tid man bruker ord som «familietragedier». Og at menn er fysisk sterkere.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Skremmern: Jeg reagerer på overskriften, og mest reagerer jeg på at du med overlegg gjør dette når temaet er såpass alvorlig.

Hvorfor unngå sannheten? Det er flest menn som dreper partneren i et forhold, sånn er det bare.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvorfor unngå sannheten? Det er flest menn som dreper partneren i et forhold, sånn er det bare.

Jeg vet jo at du leste den andre tråden som opprinnelig hadde tabloid overskrift, så egentlig burde det være unødvendig å forklare hva som er problemet med denne overskriften.

Anyway: Sannheten er ikke at menn dreper. Sannheten er at når drap skjer, så er det nesten alltid menn som står bak.

torsk - det er en bra presisering. Det er et viktig poeng at de aller fleste menn som blir forlatt tar det med mer eller mindre stil - men de bruker ikke vold.

Samtidig er det også et vesentlig poeng at der det begås drap er det av menn.

Og det er også viktig at jeg ikke tror det går an å forebygge ved å tilby menn terapi feks. For det fordrer at disse gutta skjønner at de har et problem med aggresjonen sin og hvor de skal rette den. Men de som begår disse drapene tror jeg nok at mener av hele sitt hjerte at det ikke er de som har problemet. Det er hun - hun som går. Dermed er de ikke mottagelige for hjelp dessverre.

Men hva med menn som blir mishandlet av sine samboere/ektefeller/kjærester. Det foregår likefullt selv om den mest synlige volden er den som blir begått av menn. Disse mennene snakker jo aller helst ikke om sin sjebne, for hvem vil tro at lille dama på 1,60 m med 55 kg på kroppen var i stand til å banke opp mannen sin.

Selv om jeg mener det er veldig viktig å fokusere på vold mot kvinner i hjemmet så mener jeg at vi ikke må glemme de mennene som blir utsatt for vold og psykisk mishandling av en partner. Det er like ille og overgrepet like stort selv om det er kvinnen som utøver volden.

http://www.sinnetshelse.no/artikler/kvinner_mish.htm

http://www.vl.no/samfunn/article3700768.ece

[torsk]

Skvetten: Det er viktig det også, men akkurat denne tråden handler jo om hvorfor det er menn som går til det skritt å drepe. Mitt inntrykk er at det virkelig er sjelden at kvinner gjør det (begår drap av partner/ekspartner altså), selv om jeg ikke har sett noen tall.

[Sitron]

Skvetten, det der argumentet har jeg brukt i åresvis, spesielt når det har vært fokus på vold mot kvinner, type aksjoner o.l. Menn er en glemt gruppe når det gjelder vold fra partner.

torsk: Det er jeg veldig klar over. Nei, det er nok slik også i følge statistikken at det er flest menn som tar livet av sine partnere. Jeg synes bare at det blir så innmari skeivt når det aldri settes fokus på de mennene som lever i et like stort helvete som veldig mange kvinner.