De uønskede mødre

[Java]

Obelix, jeg har ingen problemer med å forstå at det har vært vanskelig for din far, og sikkert også for resten av familien. Jeg tviler ikke på at det var mange menn som ønsket å ta ansvar, ei heller at det var mange kvinner som prøvde oppga feil barnefar av ulike årsaker. Allikevel vil jeg si at det er en annen sak. Artikkelen omhandler systemet norske kvinner møtte hvis de ble gravide utenfor ekteskap. Da er det ikke lenger på individnivå. Jeg synes det er skremmende å lese hvilke holdninger som rådet i forhold til kvinner og barn, helt opp til vår tid. I forhold til dagens debatt om foreldreskap synes jeg det er på sin plass å ha kjennskap til hvordan det har vært.

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Obelix, jeg har ingen problemer med å forstå at det har vært vanskelig for din far, og sikkert også for resten av familien. Jeg tviler ikke på at det var mange menn som ønsket å ta ansvar, ei heller at det var mange kvinner som prøvde oppga feil barnefar av ulike årsaker. Allikevel vil jeg si at det er en annen sak. Artikkelen omhandler systemet norske kvinner møtte hvis de ble gravide utenfor ekteskap. Da er det ikke lenger på individnivå. Jeg synes det er skremmende å lese hvilke holdninger som rådet i forhold til kvinner og barn, helt opp til vår tid. I forhold til dagens debatt om foreldreskap synes jeg det er på sin plass å ha kjennskap til hvordan det har vært.

Jeg skjønner det,men følte bare for å si det.
Og er helt enig i det du skriver.

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Obelix, jeg har ingen problemer med å forstå at det har vært vanskelig for din far, og sikkert også for resten av familien. Jeg tviler ikke på at det var mange menn som ønsket å ta ansvar, ei heller at det var mange kvinner som prøvde oppga feil barnefar av ulike årsaker. Allikevel vil jeg si at det er en annen sak. Artikkelen omhandler systemet norske kvinner møtte hvis de ble gravide utenfor ekteskap. Da er det ikke lenger på individnivå. Jeg synes det er skremmende å lese hvilke holdninger som rådet i forhold til kvinner og barn, helt opp til vår tid. I forhold til dagens debatt om foreldreskap synes jeg det er på sin plass å ha kjennskap til hvordan det har vært.

Du bringe frem noen viktige poeng som er lite fremme i offentlighetens lys. Det er ikke så mange som er klar over det som artikkelen bringer frem. En kald gysning fra det vi skulle ønske var en helt annen tid men som en del av forumbrukerne er barn av. Ikke så veldig rart at det enda er mennesker som synes det er skammelig å få barn utenfor ekteskap selv om det er forkastelig med slike holdninger.
På åttitallet var enslige mødre og fraskilte kvinner ikke ønsket i kirkeommet der jeg vokste opp, et sted i nord norge med en prest av den litt eldre skolen.

Da jeg var liten ble mora mi ved en anledning tvangsinnlagt på psykiatrisk.
Resten av oppveksten min opplevde jeg at de fleste mødre rundt omkring ikke ville at jeg skulle leke med barna deres. Jeg husker VELDIG godt hvor innmari jeg ønsket at spesielt en mamma skulle være hyggelig mot meg også sånn som hun var mot absolutt alle andre barn. Men hun ble aldri det.

Det var så trist at det enda hender jeg tenker at jeg skulle ringt på hos denne dama og sagt hva jeg mener om å oppføre seg sånn mot en liten unge. Det var ikke min skyld at mora mi var sprø. Men - jeg lar det være såklart.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Da jeg var liten ble mora mi ved en anledning tvangsinnlagt på psykiatrisk.
Resten av oppveksten min opplevde jeg at de fleste mødre rundt omkring ikke ville at jeg skulle leke med barna deres. Jeg husker VELDIG godt hvor innmari jeg ønsket at spesielt en mamma skulle være hyggelig mot meg også sånn som hun var mot absolutt alle andre barn. Men hun ble aldri det.

Det var så trist at det enda hender jeg tenker at jeg skulle ringt på hos denne dama og sagt hva jeg mener om å oppføre seg sånn mot en liten unge. Det var ikke min skyld at mora mi var sprø. Men - jeg lar det være såklart.

At voksne folk kan oppføre seg sånn mot et uskylig barn! Det er så trist, Smilefjes Får helt vondt.

For ordens skyld så er det ikke utrolig lenge siden man ikke brukte bedøvelse når man opererte spedbarn heller siden man mente at de ikke kunne føle smerte. :grøss:

[Røverdatter]

Om femti år så kommer nok etterkommerne våre til å sjokkeres av hvordan vi behandlet narkomane i 2009. Og jeg tipper at også innvandreres stilling i samfunnet kommer til endres mye. Særlig i forhold til deltakelse i arbeidslivet. Psykisk syke er også en gruppe som blir dårlig ivaretatt.

Jada, vi har absolutt våre svin på skogen i dag også.

For å si det sånn: Hvor mange på FP kan si med hånden på hjertet at de ikke ønsker å trekke seg tusen mil tilbake hvis de finner ut at ungen deres har en venn hvor det er vold i hjemmet?

Hvor mange varsler når det kommer til stykket, uten å tenke en million ganger over at den voldelige kan komme hjem til dem?

Jeg har ikke de beste erfaringer med at alt er vel nå for tiden heller dessverre. Men jeg skjønner med årene bedre at foreldre tenker sånn. De er seg og sine egne nærmest. Det er ikke greit og ikke vakkert, men det blir lett sånn. Hun mora som var kjip mot meg var jo ikke ute etter å plage meg, det var et resultat av at hun ville ha meg og min verden vekk fra barnet sitt.

Men jeg er ikke imponert over henne likevel da. Det skal sies. Og jeg prøver å huske det og gjøre bedre selv.

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

For å si det sånn: Hvor mange på FP kan si med hånden på hjertet at de ikke ønsker å trekke seg tusen mil tilbake hvis de finner ut at ungen deres har en venn hvor det er vold i hjemmet?

Jeg er såpass naiv at jeg ikke ville vært særlig redd for at den voldelige skulle besøke meg. Og om h'n skulle gjøre det er jeg like herlig naiv at jeg tror jeg kunne ha beskyttet meg og mine. Låst dør, stor samboer, ringe politiet osv. Jeg er føler meg trygg, og har ingen planer om at et lite barn skal lide for min feighet.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

For å si det sånn: Hvor mange på FP kan si med hånden på hjertet at de ikke ønsker å trekke seg tusen mil tilbake hvis de finner ut at ungen deres har en venn hvor det er vold i hjemmet?

Sånt er jeg ikke redd for, jeg har anmeldt voldelige mennesker til barnevern før, og etter min erfaring er de fleste sånne voksne er ikke noe spesielt aggressive ovenfor andre voksne som kan tenkes å ta igjen.

Kanskje at man lar mange barn vokse opp med flere hjem? Altså delt omsorg, samvær og sånt som de fleste i dag synes skal til, men som ikke har vært forsøkt før i stor skala. Jeg er ikke så sikker alltid på om sånne ordninger er de beste for alle barn selvom de er det for noen.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Kanskje at man lar mange barn vokse opp med flere hjem? Altså delt omsorg, samvær og sånt som de fleste i dag synes skal til, men som ikke har vært forsøkt før i stor skala. Jeg er ikke så sikker alltid på om sånne ordninger er de beste for alle barn selvom de er det for noen.

Ja, den er en sak vi definitivt ikke kommer til å være så stolte over om noen tiår. Tenk når vi ser hvilke traumer barn kan ha fått av disse foreldrevennlige ordningene.

[Inagh]

Jeg hadde en tante som var mye inn og ut av psykiatriske sykehus da jeg var lita. En gang på midten av 70-tallet ble hun kjørt ned og hardt skadet i det hun krysset gata, ved en godt merket fotgjengerovergang. Hun var forsikret, men forsikringsselskapet utbetalte ikke noen forsikring likevel - "hun var jo gal, så hun merket ikke noe fra eller til om hun ble skadet."

En annen tante av meg ble gravid før ekteskapet. Selvsagt måtte hun gifte seg med barnefar. Da barnet ble født, døde det dessverre bare et par dager etter fødselen. Hennes svigermor kunne da fortelle tante at det var like godt, unfanget i synd som den ungen var.

Det er helt utrolig hvordan folk så på ting bare noen tiår fra nå - og om noen tiår fra nå kommer våre barn til å riste på hodet over oss og hva vi presterte å mene. Det er blitt nevnt både hvordan vi behandler mennesker med rusavhengighet, hvordan vi behandler mennesker med psykiske problemer og barn som blir utsatt for mer foreldrevern enn barnevern. Jeg håper også at barna våre i framtiden vil riste på hodet over hvordan homofile mennesker fremeles kan bli møtt i kirken, at de ble nektet å gifte seg i kirken, at det var strid om hvorvidt de skulle få adoptere barn osv.

[Sitron]

Er det positivt eller negativt at man har gått så langt bort fra fokuset på adopsjon som en problemløser i forhold til vanskelige situasjoner? Snakker da altså ikke om tvang slik som før, men at det var et reelt valg.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Er det positivt eller negativt at man har gått så langt bort fra fokuset på adopsjon som en problemløser i forhold til vanskelige situasjoner? Snakker da altså ikke om tvang slik som før, men at det var et reelt valg.

Har jeg forstått det rett om jeg har forstått det slik at det er bortimot umulig å få adoptert norskfødte barn nå? I såfall syns jeg dette er trist, da jeg tror - og understreker at jeg tror - at kanskje det finnes jenter som ville velge å føde barnet og adoptere det bort framfor å ta abort. Det finnes også mange som kan gi barn et godt hjem, så jeg vil tro det ikke burde være noe problem å finne adopsjonsfamilier. Så lenge en adopsjon foregår på frivillig basis, må jo det være en god løsning?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Har jeg forstått det rett om jeg har forstått det slik at det er bortimot umulig å få adoptert norskfødte barn nå? I såfall syns jeg dette er trist, da jeg tror - og understreker at jeg tror - at kanskje det finnes jenter som ville velge å føde barnet og adoptere det bort framfor å ta abort. Det finnes også mange som kan gi barn et godt hjem, så jeg vil tro det ikke burde være noe problem å finne adopsjonsfamilier. Så lenge en adopsjon foregår på frivillig basis, må jo det være en god løsning?

Mellom 5 og 10 barn i Norge adopteres bort pr år, ifølge tall jeg fikk for en stund tilbake. Det er heller ikke mulig å ha verken en åpen eller en delvis åpen adopsjon. I tillegg virker det som om det er mer godkjent å ta abort enn å bære frem et barn og adoptere det bort, da det er fælere å gi bort et barn man har båret i 9 måneder enn å fjerne det før man kjenner det. Total synsing fra min side, men det er nå slik jeg ser det.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

I tillegg virker det som om det er mer godkjent å ta abort enn å bære frem et barn og adoptere det bort, da det er fælere å gi bort et barn man har båret i 9 måneder enn å fjerne det før man kjenner det. Total synsing fra min side, men det er nå slik jeg ser det.

Det tror jeg du har helt rett i. Jeg tror nok min mor hadde kommet over det om jeg hadde tatt abort som ung, men hun hadde ikke godtatt at hennes barnebarn skulle blitt adoptert bort nei, det hadde blitt et totalt ramaskrik i familien.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det tror jeg du har helt rett i. Jeg tror nok min mor hadde kommet over det om jeg hadde tatt abort som ung, men hun hadde ikke godtatt at hennes barnebarn skulle blitt adoptert bort nei, det hadde blitt et totalt ramaskrik i familien.

Som delvis pro-lifer er det enormt vanskelig for meg å både godta og forstå den holdningen.

[Kråka]

Er nok mye grums fra nåtiden som vil dukke opp igjen i fremtiden.

[Najade]

Jeg kjenner at denne tråden går veldig inn på meg. Jeg har en (halv) storebror som ikke lever mer (at han ikke lever har ikke noe med dette å gjøre). Mamma fikk han alene mot slutten av 60-tallet.
Et lite sted nord i Norge. Hun snakker lite om det (sikkert også pga at han døde som barn), men jeg har skjønt at det var tøft. Mye baksnakking, holdninger osv. Holdninger hun forsåvidt har kjempet mot i mange år etter at hun ble gift med min pappa også.

Gråter nesten litt nå jeg...