GPS-merking av demente?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Ikke sant? Det optimale hadde jo vært mye mer bemanning, men slik er det jo en gang ikke på de fleste steder. Det er ille at man i det hele tatt tenker tanken med GPS, for slik skal det jo ikke være.

Jepp. Og en annen ting.
Hva med den kognitive siden av en depresjon? Mange eldre er faktisk deprimerte. Slik jeg ser det vil en bedre bemanning, økt kompetanse etc. ivareta hele mennesket i langt større grad.

Og jeg frykter at man dersom man får GPS vil overlate demente enda mer til seg selv.

[Tante Sofie]

Det er jo ingen tvil om at det optimale her er fleire aldersheimsplassar (nei, det er nødvendigvis ikkje sånn at alle demente i Noreg får plass på aldersheim, ganske enkelt fordi det er fullt!) og fleire tilsette per avdeling. Problemet er jo at dei aller aller fleste kommuner har eit så stramt budsjett, at det ikkje går. Eit alternativ er gjerne større overføringar frå staten, som er øyremerkte til omsorg for eldre, men staten er jo jamnt over ikkje veldig gira på å auke overføringar, og kommunene like lite glade i øyremerkte overføringar! (vil ikkje bli styrte av Oslo, for tenk!!)

Så då er kanskje gps ikkje så veldig dumt, som eit alternativ nr 2. Det er iallefall ikkje verdig for alle dei eldre som er virrar rundt aleine, utan å vite kvar dei er, for det er eindel av dei!

[Mjau]

Dette er vel lovlig så lenge personen selv godkjenner ordningen? Eller stemmer ikke dette?

Så på nyhetene om dette paret der mannen hadde en slik sak, og kona brukte den om mannen var ute på sin daglige gåtur og ikke kom hjem etter antatt tid.

Syns dette må være noe man kan bruke for at den demente skal kunne bo lenger hjemme sammen med de som er glade i dem, og som en form for avlastning for de pårørende som bor sammen med vedkommende på den måten at de ikke trenger å bekymre seg absolutt hele tiden.
Det fungerer nok ikke så greit for de som bor alene, for hvordan skal man da vite at vedkommende er savnet?

[Grøten]

Jeg har ikke peiling eller noen mening om hvordan den skal se ut, hvem som skal sjekke, når man gjør hva osv. Synes bare ideen er god om noen klarer å finne løsningen.
Det er alltids noen som klarer å lage en løsning på dette om samfunnet vil ha det tror jeg da.

Men at det burde bli satt inn flere folk og mere penger i helsenorge er nok noe alle er enige i. En dings kan ALDRI erstatte et menneske.

[Ru]

Dette er jeg mer enn skeptisk til, man skal ha et personvern selv om man er dement.
Bedre sikkerhet og flere ansatte på sykehjemmene heller. Og flere sykehjemsplasser.
For hva med de som fortsatt bor hjemme i påvente av plass? De stikker kanskje ikke så mye av, fordi de er hjemme?

[Tjorven]

Min bestemor var sånn dement som stakk av. Hun kom seg helt vanvittig langt (hun satt seg på toget og gikk av på en vilkårlig stasjon). Løsningen ble jo å låse døra på sykehjemmet hun bodde til slutt. Det gikk jo utover ganske mange andre.

Når hun kom til rette igjen, var hun veldig fortvilet over alle problemene hun hadde forårsaket. En slik sender ville vært en trygghet for både henne og oss, og ville gjort hverdagen for de litt friskere på sykehjemmet hennes bedre. Derfor er jeg for.

[Sitron]

Merke tenåringene sine og gjerne med sendere som registrerer andre tenåringer slik at man kan holde øye med hvem de oppholder seg sammen med.

[Juste]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Merke tenåringene sine og gjerne med sendere som registrerer andre tenåringer slik at man kan holde øye med hvem de oppholder seg sammen med.

En viss forskjell på det vel Sitron? Det og ha en mulighet til å finne igjen folk som ikke kan ta vare på seg selv kontra det og finne igjen tenåringer som ikke vil bli funnet igjen....

Jeg kjenner at et slikt system, basert på at det kun aktiveres når den det gjelder faktisk er merket savnet er noe som jeg ville vurdert dersom jeg hadde en sterkt dement slektning. Forøvrig også enig i kommentaren at det ikke finnes noe som heter å "glemme" og låse en dør på et sykehjem med demente pasienter, da får man finne et låssystem som fungerer.

[Obelix]

Jeg tenker at dette blir et voldsomt definisjonsspørsmål.
Når er man så dement at man trenger det?
Har man en alvorlig grad er man sannsynligvis ikke samtykkekompetent og kan ikke være med på å ta avgjørelsen selv. Ergo kan dette defineres som tvang.
Når er ikke demens i seg selv en diagnose som man kan utøve tvang på bare fordi de er demente, selv om det i ny paragraf 4A i pasienterettighetsloven åpner for "lettere" bruk av tvangsmidler ovenfor denne pasientgruppen.

Hvor går grensen mellom omsorg og overvåkning?
Det er ikek slik at når man er dement så vil en omsorgsperson i forkant finne ut av når den syke er så syk at den ikke finner veien hjem igjen. Det kan skje plutselig. Akutte forvirringer bl.a.
Er det da greti at personene går med gps på seg fra diagnosetidspunkt?

Hvem skal bestemme om en person trenger gps?
Er det et privatanliggende kan vel i utgangspunktet hvem som helst utstyres med det.
I institusjon er dette ikke lov.

Ang sykehjem: man antar at på hvert sykehjem er det ca. 80 % med demens. Bade diagnostiserte og ikke diagnostiserte.
Og hvor mange spes. plasser finnes det?
Jo kanskje man er heldig å ha en post med skjerming hvor det er plass til 8-10 beboere.
Noen steder er man heldige å ha fler plasser/poster.
Når det er så mange demente på et sykehjem sier det seg selv at man burde hatt flere plasser, men diskusjonene der er en helt annen enn den som er her.

Denne pasient gruppen har tidligere hatt en veldig dårlig rettssikkerthet i form av innleggelser på tvang. Nå vet jeg at det diskuteres om hvorvidt demens skal defineres som en alvorlig sinnslidelse slik at det kan foregå innleggelseser på paragraf på grunnlag av sykdommen.
Veldig mange bor hjemme helt til det skjer noe drastisk som; faller og brekker lårhalsen, går ut med trusa på hodet i bare tøfler midt på vinteren, blir kjørt hjem av politiete fordi de ikke finner hjem, kjører i mtsatt retning på E6 osv.
Først da blir mange tatt hånd om av hjelpesystemet. Og det er nedverdigende og unødvendig at dette må skje før noe annet skjer.
Det er også fremdeles endel tabuer knyttet til en demens diagnose. Før var man gal hvis man hadde det. Hvem vil vel stemples som gal?

Ja dette ble total avsporing.

Og jeg er skeptisk til bruk av overvåkingsverktøy inntil man finner en grei måte å disponere det på.

:gjett hva jeg jobber med:

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Juste, her.

En viss forskjell på det vel Sitron? Det og ha en mulighet til å finne igjen folk som ikke kan ta vare på seg selv kontra det og finne igjen tenåringer som ikke vil bli funnet igjen....

Tja, forskjell og forskjell. Likheten blir at det sitter pårørende igjen med hjertet i halsen for om den man har mistet blir funnet igjen i live eller ikke. Den demente har muligens frosset ihjel i en grøft, tenåringen ligger muligens bak en kontainer, død etter overdose.

Så forskjellene kan diskuteres opp og ned og i mente. Det vil alltid være noen som mener at deres kjære må skjermes mot egne handlinger og derfor er kandidater til å mer eller mindre tvangsovervåkes.

[Ru]

De hadde det i Legoland tidligere ... GPS-armbånd som markerte hvor barnet var inne på Legoland-området på et medfølgende kart.

[Kanutte]

Først og fremst velger jeg å bruke betegnelsen person med demenssykdom fremfor dement. Diagnose er kun et aspekt ved en persons liv, og denne gruppen er like uensartet som andre grupper. Ut i fra egne erfaringer med å arbeide med personer som har denne diagnosen, kan svært mange klare seg greit hjemme lenge avhengig av tiltak rundt dem (tilpasset hjelp med praktiske gjøremål, tilsyn, tekniske hjelpemidler) og hvordan sykdommen utvikler seg hos den enkelte. Når personen begynner å stikke av eller "vandre" er min erfaring at vedkommende rykker raskt fram i sykehjemskøen (som personen som regel har ventet lenge i). Jeg er også skeptisk til GPS - i hvert fall før jeg får presentert hvordan dette skulle fungere, tildeling, oppfølging etc. Ellers finnes det jo enklere kognitive hjelpemidler som kanskje bør brukes i større utstrekning.

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av Kanutte, her.

Først og fremst velger jeg å bruke betegnelsen person med demenssykdom fremfor dement. Diagnose er kun et aspekt ved en persons liv, og denne gruppen er like uensartet som andre grupper.

Det er viktig og riktig å si en person med demens, ikke demente. På samme måte som man skal si en person med kreft/ADHD/parkinson/diabetes osv.

Jeg ser at det kan finnes tilfeller der GPS-merking vil være et godt hjelpemiddel. Likevel er jeg redd for at det vil føre til at mange vil få plassert en GPS-sender i klærne sine istedet for den omsorgen de trenger. Det er noen få som vil kunne god nytte av et GPS-hjelpemiddel.

[Sitron]

Eller i fengselsvesenet; oooops, sorry.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Eller i fengselsvesenet; oooops, sorry.

Ikke sant?

[Kanutte]

Kie er smart og velformulert.

[kie]

Takk.

[Fluke]

Jeg er veldig skeptisk, men vet at jeg som pårørende til en dement som pleide å ta seg en tur veldig gjerne skulle kunnet spore vedkommende ...

[Perhonen]

Hvorfor skulle det være negativt? Jeg skjønner tanken om tingliggjøring, men hva da med at mennesker faktisk blir borte, skader seg, fryser, blir syke fordi de vandrer avsted og man ikke finner dem. Min gamle far er ikke helt pålitelig og jeg ville absolutt satt pris på at han ble funnet hurtigst mulig. Nærmest koste hva det koste vil.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Hvorfor skulle det være negativt? Jeg skjønner tanken om tingliggjøring, men hva da med at mennesker faktisk blir borte, skader seg, fryser, blir syke fordi de vandrer avsted og man ikke finner dem. Min gamle far er ikke helt pålitelig og jeg ville absolutt satt pris på at han ble funnet hurtigst mulig. Nærmest koste hva det koste vil.

Jeg skjønner veldig godt at du tenker sånn og selv om jeg ikke har opplevd slikt i min familie, ville jeg definitivt ha ønsket dette selv om det ble aktuelt.