Pappaperm - eller familieferie?

[mkj]

dette er veldig individuelt tror jeg, fra familie til familie. Vi har veldig glidende overgang mellom jobb, permisjon, ferie for pappa. Han jobber hjemme, han jobber når vi er på ferie, han har hatt pappaperm når jeg har hatt ferie. I begge permisjonene jeg har hatt har vi således fått til å ha noen uker i Spania. Det har vært verdifull tid for oss som familie som ikke lar seg gjøre uten permisjon.

At andre prioriterer annerledes og har andre jobber, andre behov, annen familiesituasjon ser jeg på som helt naturlig.

Her har pappaen både når de små er babyer og nå når de har blitt større et stort daglig ansvar for smått og stort som skal gjøres, som henting, lage mat, legge, leke, kose osv. Men han har en jobb som er krevende, og har ikke anledning til å være borte fra den i ukesvis,men tar da det igjen oppfølging i det daglige. Sist permisjon ble delt opp over lenger tid, med en lavere prosent for pappan sin del.

[Tito]

Bare fint med kverulering.

Ja, klart man kan få alenetid med barna f.eks. pga jobbreiser. Men da har man gjerne flere barn hjemme alene samtidig - det er ikke alenetid med et barn. Og det kan fort bli en mer stresset tilværelse fordi man da må sjonglere jobb, barnehagehenting, middagslaging og andre ting alene samtidig (sender samtidig beundring til alle aleneforeldre).

Familieferie er også viktig, og kan være veldig bra kvalitetstid det også. Men jeg synes allikevel at det ikke bør komme på bekostning av pappapermen - i hvert fall ikke i sin helhet.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Familieferie er også viktig, og kan være veldig bra kvalitetstid det også. Men jeg synes allikevel at det ikke bør komme på bekostning av pappapermen - i hvert fall ikke i sin helhet.

Hvis familieferien er viktig og man vil skåne pappapermen kan man ta familieferien i mammaens del av permisjonen.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Hvis familieferien er viktig og man vil skåne pappapermen kan man ta familieferien i mammaens del av permisjonen.

Ja, og det synes jeg er en bedre løsning. Men den totale permisjonstiden vil uansett bli innskrenket av å ta ferie samtidig som permisjon. Har man ikke råd til å ta ulønnet permisjon, vil det bety tidligere tilbake til jobb enn hvis man bruker ferien til å forlenge permisjonen.

[Tøtto]

Akkurat som i den andre diskusjonen hvor det ble diskutert at mor skulle ut i jobb tidlig mener jeg nå også at det er opp til hver enkelt. Det som passer for deg passer ikke nødvendigvis for alle. Jeg ser ingenting galt med at mor tar ut ferie samtidig som far tar sin del av perm, hvis det er det begge ønsker.

[Veronal]

Vi tok ut mesteparten av minimumskvote for far samtidig som jeg tok ut ferie. Første gangen tok vi ut hele samtidig. Andre gangen tok mannen ut 4 uker av minimumskvoten samtidig som jeg tok ut ferie. (Den siste gangen hadde minimumskvoten økt til 6 uker.) Vi syntes det var praktisk å gjøre det sånn da vi la permisjonskabalen.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Tøtto, her.

Akkurat som i den andre diskusjonen hvor det ble diskutert at mor skulle ut i jobb tidlig mener jeg nå også at det er opp til hver enkelt. Det som passer for deg passer ikke nødvendigvis for alle. Jeg ser ingenting galt med at mor tar ut ferie samtidig som far tar sin del av perm, hvis det er det begge ønsker.

Nei, klart det er opp til hver enkelt. Men det blir uansett en konsekvens, og for meg har det vært viktig å være hjemme så lenge som mulig.

[daffy]

Det meste av argumentasjonen for at far skal være alene hjemme i permisjonstiden har som forutsetning at menn er håpløse, umodne og egoistiske pappaer helt til de "våkner" og blir "oppdratt" i pappapermen. Vel, det er ikke alle som velger slike menn som fedre til barna sine. Jeg syns ofte menn blir kraftig undervurdert i slike diskusjoner.

I permisjon med vårt andre barn leide vi en leilighet Frankrike i tre måneder. Babyen fikk da litt over et år permisjon sammen med oss, og begynte i barnehagen siste uken i august. Vi kunne altså strukket permisjonen litt lenger, men da hadde barnet måttet begynne en måned eller to etter innkjøringsopplegget i barnehagen. Hvis vi i det hele tatt hadde fått lov til å la barnehageplassen stå tom i to måneder når vi fikk plass i hovedopptaket da. Virkeligheten er jo ikke akkurat slik at man velger når barnet skal begynne i barnehage ...

Planen vår er at vi skal være en tokarrierefamilie i årene fremover. Med tre små barn, to fulle jobber og hus og alt som følger med. Det skal nok bli travelt, og mest morsomt håper jeg. Men vi så altså permisjonen som en super anledning til å ta en timeout fra hverdagen. Et gullkantet minne som vi kommer til å huske og snakke om resten av livet.

Det var ikke bare rosenrødt selvsagt. Nattevåk og trassalder blir med på flyttelasset selv om man drar til sydligere strøk. Og en to og et halvtåring krever sitt av aktivisering og tilrettelegging for lek med andre barn. Men vi fikk verdifull tid som familie sammen, ikke bare en hektisk ferieuke eller to. Vi fant rytmen på dagene sammen, storebror fikk være sammen med oss og bli skikkelig kjent med lillesøster. Vi var flinke til å gi hverandre egentid til trening og til å slappe av med en bok på balkongen innimellom. Det var kjempefint for forholdet. Naboleiligheten huset jevnlig familie (=barnevakter) og vennerpar som kom på besøk. Så vi var oftere ute sammen som par enn hva vi har vært de de siste årene tilsammen.

Så for oss var dette den optimale utnyttelsen av pappaperm. Men jeg ser helt klart at dette er superindividuelt, og at hver famillie må finne ut hva som er riktig for seg.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Det meste av argumentasjonen for at far skal være alene hjemme i permisjonstiden har som forutsetning at menn er håpløse, umodne og egoistiske pappaer helt til de "våkner" og blir "oppdratt" i pappapermen. Vel, det er ikke alle som velger slike menn som fedre til barna sine.

Jeg er glad for at jeg var alene med babyen de første månedene (selv om jeg var ute av meg selv, i sjokk, vantro og mistrivsel det meste av tiden), fordi jeg var håpløs, umoden og egoistisk helt til jeg våknet og ble oppdratt i mammapermen.

Jeg er også glad for at mannen min var mer eller mindre alene (jeg studerte, så jeg hadde en del flexitid i forhold til en vanlig arbeidende ville hatt) de neste månedene av samme grunn, og også fordi han hadde begynt å spørre meg om alt mulig som han egentlig visste like godt selv.

Ferien tok vi ut om sommeren i fellesskap, etter at minsten hadde vært et par måneder hos dagmamma.

[Dronningen]

Hva om far tar ut ferie når mor har permisjon?

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Hva om far tar ut ferie når mor har permisjon?

Det gjorde vi også!

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Det meste av argumentasjonen for at far skal være alene hjemme i permisjonstiden har som forutsetning at menn er håpløse, umodne og egoistiske pappaer helt til de "våkner" og blir "oppdratt" i pappapermen. Vel, det er ikke alle som velger slike menn som fedre til barna sine. Jeg syns ofte menn blir kraftig undervurdert i slike diskusjoner.

Det var ikke akkurat det som var min argumentasjon. Og jeg har egentlig aldri hørt så ekstreme påstander.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Hva om far tar ut ferie når mor har permisjon?

Det er noe annet det synes jeg, fordi mamman er som regel hjemme ganske lenge allikevel og dessuten er det ofte en nødvendighet. Vi er jo gjerne hjemme et helt år, og mannen kan ikke la være å ta ferie et helt år.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Det var ikke akkurat det som var min argumentasjon. Og jeg har egentlig aldri hørt så ekstreme påstander.

Nei, men jeg er enig i at når pappapermisjon diskuteres så høres det ofte ut som en slags lærdom man ønsker å tre ned over menn som ikke vil ta ansvar. "Her skal du se, min gode mann, hva farsrollen innebærer". At de liksom ikke vil forstå betydningen og viktigheten av barna hvis de ikke er alene med dem over en viss tid.

[Luftslottet]

Mannen har permisjon i min ferie, og jeg har noe ferie i hans permisjon. Det skulle bare mangle, når han tar ut over 5 måneder.

Min mann trenger aldeles ikke å oppdras, og ville selv gjerne være så lenge hjemme sammen med sønnen sin. Det setter vi alle tre pris på.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Nei, men jeg er enig i at når pappapermisjon diskuteres så høres det ofte ut som en slags lærdom man ønsker å tre ned over menn som ikke vil ta ansvar. "Her skal du se, min gode mann, hva farsrollen innebærer". At de liksom ikke vil forstå betydningen og viktigheten av barna hvis de ikke er alene med dem over en viss tid.

Man kan også bruke samme ekstreme argumentasjonen, snu på det, og si at det er kvinnene som er så selvgode og ikke tror at pappan er like flink som dem og ikke vil slippe dem til.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Det er noe annet det synes jeg, fordi mamman er som regel hjemme ganske lenge allikevel og dessuten er det ofte en nødvendighet. Vi er jo gjerne hjemme et helt år, og mannen kan ikke la være å ta ferie et helt år.

Mannen MÅ ikke ta ferie samtidig som mammaen har permisjon selv om mammaen skulle ha lengst mulig permisjon. Hvis mammaen begynner å jobbe 1.8 er det enda mye igjen av året for pappaen å ta ferie hvis man vil ha den etter permisjonen er avsluttet, eller for foreldrene å ha ferie samtidig.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Man kan også bruke samme ekstreme argumentasjonen, snu på det, og si at det er kvinnene som er så selvgode og ikke tror at pappan er like flink som dem og ikke vil slippe dem til.

For å være helt ærlig så liker jeg veldig godt å ha fri jeg - gjerne lenge, og når pappaen kommer hjem fra jobb så slipper han til. Når man har flere barn så er det liksom ikke så mye annet enn å ta seg av dem som foregår.

[HSJ73]

Jeg er helt enig med deg! Det var først da mannen min hadde pappaperm (alene) med vår eldste, at han skjønte hvordan hverdagen min hadde vært de foregående månedene. Han har snakket varmt om dette til alle pappaer, og har trukket fram nettopp dette at det er viktig å vite hvordan hverdagen til mor er. Mange fedre har ikke den fjerneste anelse, dessverre. I tillegg kommer jo selvsagt verdien i samværet med barna, det å ha en egen pappatid. Våre barn har en tendens (av en eller annen grunn) til å prioritere meg når de har valget mellom oss to, så derfor er det så viktig at barna er sammen med bare pappa av og til.

Nå er jeg i permisjon med barn nummer tre, og pga. ulike omstendigheter passer det ikke mannen min å ta permisjonen alene denne gangen. Nå vet han jo hva det dreier seg om, og han er en veldig tilstedeværende og aktiv far ellers, så ingen av oss lider noen nød. I en travel hverdag med mange barn og aktiviteter, er det en fin mulighet for oss å tilbringe litt tid sammen som par - når man har tre barn føles det nesten som fri når man bare har det ene barnet, selv om det bare er snakk om på dagtid og for en kort periode.

[trøtt]

Jeg tror det kommer an på mannen og situasjonen. Min eks burde absolutt hatt permisjon alene med ungene, men jeg overtok hans permisjon.

Min samboer skal ha permisjon når jeg er hjemme i ulønna permisjon så vi får tiden sammen. Han tar absolutt sin del av ansvaret her hjemme og han har vært en veldig tilstedeværende pappa siden dag 1. Fra han kommer hjem etter jobb og til leggetid har han hovedansvaret for lille, jeg er den som er mest ute av oss to.

I kveld var det nesten krise for meg her hjemme for samboeren min jobbet overtid og jeg måtte legge lille alene. Jeg klarte det ikke. Det er jo hans jobb.