Klage over at man er fattig, når man ikke er det

[Maya80]

Uføretrygd er ikke akuratt bra betalt, og jeg lurer på hvordan du hvet att hun har så mye igjen. Min mor er ufør og hun har vel rundt 4000 igjen etter alt er betalt det er ikke mye når man heller ikke kan spe på inntekten. Ingen jeg kjenner som er ufør har så veldig mye til overs. Ellers går det ann og ha vondt her og der som du sier uten og finne ut av hva det er, jeg selv har nemlig det og vært på en del utredninger og dem har brukt lang tid på og anta hva det kan være men hvet ikke sikkert. Mine dager kan ihvertfall variere veldig fra og være veldig fungerende til lite fungerende.

[Simone]

Hovudinnlegger virkar noko fordomsfull når det gjeld uføretrygd, ja.
Men vagt, langt bak i hodet mitt hugsar eg frustrasjonen frå då eg var student og levde på Toro-suppe og havregrøt og irriterte meg over mi jevnaldrande veninne som fekk utdannelsen betalt av NAV(attføring). Så viss houdinnlegger er i samme situasjon som eg var og opplever at denne "veninna" klagar over å vere fattig kan eg til ein VISS grad forstå frustrasjonen. Men det kom nok litt feil ut.

Eg irriterar meg også litt over folk som seier at dei er fattige samtidig som dei har splitter ny bil, bugaboo-vogn, merkeklær til ungane osv. Dette er altså ikkje nødvengivis trygdemottakarar, men folk som rett og slett er dårlige på å prioritere. Ein er ikkje nødvendigvis fattig sjølv om lønnskontoen er tom nokre dagar før ein får ny lønn. Det kan vere at ein er skikkelig dårlig på å disponere dei pengane ein har. Syns begrepet "fattig " har blitt litt utvatna.

[siljemoren]

Jeg er ikke fordomsfull når jeg jeg lager denne tråden. Jeg ser bare og høre på denne personen daglig. Som klager over hvor ille hun har det, kanskje det er dumt av meg og skrive slik jeg gjør.

Men det er faktisk litt provoserende. Hun kommer med dumme utsagd. Slik som at alle i norge som tjener godt burde gitt penger til henne. Griner over at hun ikke har barnet sitt hele tiden, men de gangen hun har barnet sitt så er det den nye samboere som tar vare på henne. Hun sover selv til gjerne kl 12.

Jeg er ikke forutinntatt når jeg skriver det dette.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av siljemoren, her.

Jeg er ikke fordomsfull når jeg jeg lager denne tråden. Jeg ser bare og høre på denne personen daglig. Som klager over hvor ille hun har det, kanskje det er dumt av meg og skrive slik jeg gjør.

Men det er faktisk litt provoserende. Hun kommer med dumme utsagd. Slik som at alle i norge som tjener godt burde gitt penger til henne. Griner over at hun ikke har barnet sitt hele tiden, men de gangen hun har barnet sitt så er det den nye samboere som tar vare på henne. Hun sover selv til gjerne kl 12.

Jeg er ikke forutinntatt når jeg skriver det dette.

Nå fikk du sjansen til å gå vekk fra en personlig historie som ingen andre har noe forutsetninger for å forstå. Jeg skjønner det er irriterende for deg, men la det ligge nå foreslår jeg.

Det er din tråd, prøv å hold debatten saklig.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nå fikk du sjansen til å gå vekk fra en personlig historie som ingen andre har noe forutsetninger for å forstå. Jeg skjønner det er irriterende for deg, men la det ligge nå foreslår jeg.

Det er din tråd, prøv å hold debatten saklig.

Jeg lover jeg skal holde meg saklig fra dette av. Se vekk i fra det jeg skrev over. Jeg hadde bare en episode med denne personen som fikke begere til og renne litt over. Unskyld for det.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av siljemoren, her.

Jeg er ikke fordomsfull når jeg jeg lager denne tråden. Jeg ser bare og høre på denne personen daglig. Som klager over hvor ille hun har det, kanskje det er dumt av meg og skrive slik jeg gjør.

Hvorfor hører du på henne hver dag, hvis hun irriterer deg sånn?

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Hvorfor hører du på henne hver dag, hvis hun irriterer deg sånn?

Fordi man ikke altid har noe valg. Det går ikke ann og kutte ut pesonen heller.

Hun har kjempe mange flott ting ved seg og. Men dette her har tatt litt overhånd synest jeg.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av siljemoren, her.

Jeg er ikke fordomsfull når jeg jeg lager denne tråden. Jeg ser bare og høre på denne personen daglig. Som klager over hvor ille hun har det, kanskje det er dumt av meg og skrive slik jeg gjør.

Men det er faktisk litt provoserende. Hun kommer med dumme utsagd. Slik som at alle i norge som tjener godt burde gitt penger til henne. Griner over at hun ikke har barnet sitt hele tiden, men de gangen hun har barnet sitt så er det den nye samboere som tar vare på henne. Hun sover selv til gjerne kl 12.

Jeg er ikke forutinntatt når jeg skriver det dette.

Da får du snakke med henne, da. Ikke bare om henne. Du får si til henne at du får makk av å høre klagingen hennes, og at det virker vanskelig å ha medfølelse overfor henne.

Du kan jo fortelle henne at alle som tjener penger i Norge faktisk gir penger til henne. Vi betaler skatt, damn it! Og med glede, altså.

Hun høres jo ut som om hun har lite styr på seg og sitt, at hun stort sett helst ville gjort noe annet enn det hun gjør. Det kan kanskje høres som om hun ikke er særlig happy og ikke har det særlig bra, all den tid hun bare sover, klager og skulle ønske at ting var annerledes.

men jaffal: om hun er en venninne av deg, så synes jeg du skal snakke med henne, og ikke baktale henne her. Men du avslører interessante holdninger i fht folk på trygd. Håper jeg alltid kan jobbe 120 % og aldri blir syk.

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Da får du snakke med henne, da. Ikke bare om henne. Du får si til henne at du får makk av å høre klagingen hennes, og at det virker vanskelig å ha medfølelse overfor henne.

Du kan jo fortelle henne at alle som tjener penger i Norge faktisk gir penger til henne. Vi betaler skatt, damn it! Og med glede, altså.

Hun høres jo ut som om hun har lite styr på seg og sitt, at hun stort sett helst ville gjort noe annet enn det hun gjør. Det kan kanskje høres som om hun ikke er særlig happy og ikke har det særlig bra, all den tid hun bare sover, klager og skulle ønske at ting var annerledes.

men jaffal: om hun er en venninne av deg, så synes jeg du skal snakke med henne, og ikke baktale henne her. Men du avslører interessante holdninger i fht folk på trygd. Håper jeg alltid kan jobbe 120 % og aldri blir syk.

Jeg snakker med henne om det, prøver og få henne i på ett litt annet spor med det varer ikke så lenge.

Jeg mener ikke og baksnakke henne, det er ikke derfor jeg skriver dette. Det er bare så vanskelig og få er god dialog rund dette med henne. Jeg tengte vel litt synspunkter og har nok ordlagt med dårlig, det sier jeg unskyld for.

[Niobe]

Man har ikke veldig mye mer å rutte med selv om NAV dekker utdannelsen gjennom attføring. Men man slipper riktignok å sitte med studielån.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Man har ikke veldig mye mer å rutte med selv om NAV dekker utdannelsen gjennom attføring. Men man slipper riktignok å sitte med studielån.

Då eg var student (1996-2001) fekk eg ca 6000 kr utbetalt i mnd (lån+ stipend) som skulle dekke husleige, mat, strøm, mobilrekning, bøker, buss heim til mamma i helgene osv. Husleiga + strøm var 3000 kr, så då var det 3000 kr igjen til alt det andre.
Veninna på attføring hadde ganske mykje meir enn det, pluss at ho slapp studielån. Eg hugsar ikkje nøyaktig kor mykje ho fekk per mnd, la oss seie 10 000 kr.
Det er jo heilt ræva eigentlig, dersom ein samanliknar med lønn, men sett frå ein student sitt perspektiv virkar det veldig mykje. Nesten det dobbelte. Og det skal ikkje betalast tilbake med renter dei neste 20 åra.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Då eg var student (1996-2001) fekk eg ca 6000 kr utbetalt i mnd (lån+ stipend) som skulle dekke husleige, mat, strøm, mobilrekning, bøker, buss heim til mamma i helgene osv. Husleiga + strøm var 3000 kr, så då var det 3000 kr igjen til alt det andre.
Veninna på attføring hadde ganske mykje meir enn det, pluss at ho slapp studielån. Eg hugsar ikkje nøyaktig kor mykje ho fekk per mnd, la oss seie 10 000 kr.
Det er jo heilt ræva eigentlig, dersom ein samanliknar med lønn, men sett frå ein student sitt perspektiv virkar det veldig mykje. Nesten det dobbelte. Og det skal ikkje betalast tilbake med renter dei neste 20 åra.

Da jeg var student (ferdig i 95) fikk den som gikk på yrkesmessig attføring i klassen min 6200 per måned fra trygdekontoret. Nesten det samme som man fikk i lån og stipend. Eneste forskjell var at man slapp å betale tilbake pengene igjen.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Då eg var student (1996-2001) fekk eg ca 6000 kr utbetalt i mnd (lån+ stipend) som skulle dekke husleige, mat, strøm, mobilrekning, bøker, buss heim til mamma i helgene osv. Husleiga + strøm var 3000 kr, så då var det 3000 kr igjen til alt det andre.
Veninna på attføring hadde ganske mykje meir enn det, pluss at ho slapp studielån. Eg hugsar ikkje nøyaktig kor mykje ho fekk per mnd, la oss seie 10 000 kr.
Det er jo heilt ræva eigentlig, dersom ein samanliknar med lønn, men sett frå ein student sitt perspektiv virkar det veldig mykje. Nesten det dobbelte. Og det skal ikkje betalast tilbake med renter dei neste 20 åra.

Vel, jeg er student as we speak, og hadde lån og stipend fra lånekassen i 2007/08 og attføringspenger dette skoleåret, og det er ikke rare forskjellen.

Jeg skulle gjerne tatt opp studielån og byttet med hvem som helst, om jeg i bytte fikk helse til å kunne velge jobb og stillingsprosent som jeg ønsket. Mine inntektsmuligheter er varig forringet, hvis de ikke var det skulle jeg gjerne betalt renter og avdrag på studielånet.

Jeg fikk plutselig behov for å være hyggelig.
Mens jeg venter på at det skal gå over så vil jeg svare på spørsmålet tror jeg.

Jeg er enig i at man ikke er fattig om man har 6-10k igjen når alle utgifter er betalt. Ikke om man er alene ihvertfall. Det kommer en dag da man har barn og mer utgifter hvor økonomien er vesentlig trangere når man er avhengig av trygd og hvor man da absolutt er fattig. Men foreløpig så har vedkommende greit med penger per måned da. Ihvertfall mer enn det som ligger til det jeg vil kalle fattig.

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg fikk plutselig behov for å være hyggelig.

Jeg også.
Er det noe som går?

Egentlig burde jeg spart hyggelig og diplomatisk humøret til helgen, all den tid jeg jeg skal tilbringe den med min nabo jeg er veldig "glad" i.

Opprinnelig lagt inn av Obelix, her.

Jeg også.
Er det noe som går?

Egentlig burde jeg spart hyggelig og diplomatisk humøret til helgen, all den tid jeg jeg skal tilbringe den med min nabo jeg er veldig "glad" i.

Jeg tror ihvertfall ikke det er sunt.

Det var vel heller det at jeg husket at noen ikke skjønte at jeg er så gøyal som jeg er i starten tenker jeg. :hulk:
Etterhvert har folk gitt meg opp og lar meg leve i troen på at jeg er kul. Fiiine forumet.

[Sitron]

Jeg har lite og jeg føler meg rik. :deler:

[Røverdatter]

I vårt samfunn hvor de aller, aller fleste får dekket primærbehov som mat, klær og bolig, så forstår jeg at noen ser på seg selv som fattig når de har vesentlig mindre midler enn det som er standard i den øvrige befolkningen. Å være ung og uføretrygdet gir en forutsigbarhet i økonomien langt inn i fremtiden, og det er ikke så rart at det føles håpløst å se at man alltid vil måtte forsake goder som er ansett som luksusgoder, men som allmennheten likevel for en stor del har tilgang på. Som for eksempel en impulskjøpt kjole, ny TV hvis den gamle ryker eller en etterlengtet ferietur. Og det vil også legge begrensninger på det sosiale liv at man ikke har økonomisk anledning til å delta på noe som koster penger eller til å invitere noen på spontant besøk etc. Det sosiale er nesten det verste siden det er en viktig forutsetning for å delta i samfunnet at man har et sosialt nettverk.

I Norge handler ikke fattigdom om det samme som i land der fattigdom er å leve under fattigdomsgrensa.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

I Norge handler ikke fattigdom om det samme som i land der fattigdom er å leve under fattigdomsgrensa.

Nei, med fare for å tråkke noen på tærene og provosere, så må jeg si at etter et havår i USA, så ser jeg at det er særdeles få I Norge som har grunn til å klage, uføretrygd eller ei. Selvfølgelig er det kjipt å ha mye mindre enn alle andre, og ingen blir rik av uføretrygd/arbeidsledighetstrygd, men sett i global sammenheng, så har man det jammen langt fra dårlig i Norge. Og jeg har en tante, som er uføretrygdet, i tillegg til at hun i sin tid gikk personlig konkurs. Ergo var det ikke mange kronene hun fikk beholde av det lille hun fikk. Så jeg vet hvor lite man har når man sitter skikkelig hardt i det .

Det som kanskje er problemet i Norge, er at det er så få som har det dårlig, og så mange som har det bra. Og at det derfor blir lettere å føle seg utenfor? Jeg er enig i det Kaisa skriver.

Her i USA er jo forskjellene helt enorme, og sikkerhetsnettet for de som faller utenfor i praksis ikke-eksisterende. En ting er de som faller helt utenfor, men det er jo også en haug på minimums-lønn, med to-tre jobber, seks-syv dager i uka. Ferie kanskje en uke i året. Overhode ingen sykedager - blir man syk går man på jobb. Går man ikke på jobb, risikerer man å få sparken. Man bor i en trailer, man ser knapt ungene, man lever fra hånd til munn.

Svangerskapspermisjon? Seks uker. Ulønnet for de fleste. Har ei venninne som er lærer - offentlig ansatt. Hennes sjef ringte til henne, og ba henne planlegge slik at en eventuell fødsel ble i mai. For da kunne hun ta permisjon når hun likevel hadde ferie . Mange av kollegaene hadde født i april, og fått seks uker + ferien, og det ville ikke rektor ha noe av... Jadda. Selv visste hun ikke helt når hun skulle ha barn. Om de hadde råd til det. En ting er de seks ukene uten lønn, men man skal jo helst ha et sted å gjøre av babyen når de seks ukene er gått..

Barnehagene er fulle av små babyer, og byen er full av uregistrerte "barnehager". Kvinner som passer unger i eget hjem - noen ganger 20 babyer og en voksen. De på minimumslønn har selvfølgelig ikke råd til skikkelig barnehage, som koster det samme som barnehage i Norge. Krone for krone, ikke regulert for inntekt. Så da blir det marked for svarte barnehager (ikke dagmammaer - alt er stort i Amerika ).

I Norge har man det godt, og svært få er fattige ut fra en definisjon at de må bo på gata og ikke har råd til mat. I så tilfelle er det ofte andre grunner, som gjeld, misbruk og annet som ikke er direkte knyttet til de pengene man får fra staten. Man får ikke mye i trygd, men det er vel omtrent det samme som en stundent? Ikke nok til å bli rik eller leve særlig fett, men nok til å klare seg.

Men selvfølgelig, sammenlikner man seg med de som har mer, så blir man jo fattig. Og det føles selvfølgelig ikke godt at man må telle penger og prioritere knallhardt, når andre bare kan kjøpe det de vil. Jeg har alenemødre-venninner, og det er løgn å si at de lever fett. Ryker noe på bilen (som er så gammel at det er stor sjanse for at noe ryker), så er det KATASTROFE. Og man drar ikke på ferie til syden, man bor i en liten leilighet, og man prioriterer knallhardt.

...og det hjelper nok særdeles lite at det finnes folk andre steder i verden som har mindre å rutte med og større problemer....

....og så er det sikkert veldig lett for meg å sitte på min høye hest og si at nordmennn ikke bør klage....

Men hvis man først skal være fattig, så er Norge det beste landet å være fattig i. Det går det ikke an å komme unna. Vi har et sikkerhetsnett. Det finnes helt sikkert huller som noen kan falle igjennom, men nettet er der, og fanger opp langt de fleste.

Det hadde kanskje vært interessant med en diskusjon om hvem som kan regnes som fattige? Når er man i Norge fattig, og når har man "bare dårlig råd"?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det hadde kanskje vært interessant med en diskusjon om hvem som kan regnes som fattige? Når er man i Norge fattig, og når har man "bare dårlig råd"?

Nå er det vel en definisjon på hva som regnes som fattigdom, jeg skrev om det litt lenger opp i tråden: definisjonen på fattigdom de som lever under 50% av medianen i SiFOs standardbudsjett.
Tradisjonelt sett har mange forbundet fattig med sult og mangel på klær, men fattigdom er så mye mer. Vi snakker her om relativ fattigdom, man tar utgangspunkt i hva andre i samfunnet har som inntekt, og setter standarden etter dette. Det gjelder å ikke skille seg ut. Abraham Maslow utarbeidet en pyramide der han rangerte typer behov et menneske har. Nederst har man basale, fysiologiske behov, så følger trygghet/beskyttelse, så kjærlighet/tilknytning, anerkjennelse/selvrespekt. Hvis disse behovene er dekket, kan man komme til toppnivået som er selvrealisering. Velferdsstaten tar sikte på å dekke alle behovene i Maslows pyramide – ”det utvidede velferdsbegrep”. Fattige i Norge mangler ikke nødvendigvis klær på kroppen, men de kan mangle det ”vanlige” folk har. Vårt samfunn stiller i dag økende krav til materielle goder, aktiviteter krever utstyr og penger. Dårlig økonomi kan føre til at man ikke får delta i samfunnet på lik linje med andre.

I følge Pierre Bourdieu oppstår sosial ulikhet fordi man har ulik økonomisk, kulturell og sosial kapital, og dermed ulike sosiale posisjoner. Økonomisk, sosial og kulturell bakgrunn er med på å styre hvordan oppvekstvilkårene blir for den enkelte. Sosial bakgrunn går ofte i arv, og den sosiale mobiliteten viser seg å være relativt liten. Dette betyr at man stort sett holder seg til det sosiale laget man blir født inn i. Det er enkelte grupper som peker seg ut som inntektsfattige. Hvis man fokuserer på fattigdom blant barn - i 2001 var det barn med hovedforsørger i en eller flere av disse kategoriene som skilte seg ut: Enslige, lavt utdannede, høyt antall barn og - den aller største gruppen - barn av ikke-vestlig opprinnelse.