Finnes det en tråd om "Øya"?

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Ideen er bra. Men jeg synes nåtidshistorien er ufattelig tynn, og den sure moren bare plutselig drar ned dit og alt er bra.

Ja, den var litt tynn, men den var jo ikke hovedfokuset heller. Jeg er glad oppbruddet med Ed ikke ble en voldsom opprivende affære, og jeg synes avslutningen passet godt til personligheten hennes, og det at hun hadde fått mer innsikt og tok konsekvensene av det hun kjente innerst inne var riktig. Jeg synes også at det var helt kurrant at moren vågde å møte fortiden sin. Litt utrolig ja, det er nok mange som dør med slike indre sperrer og hemmeligheter, men det finnes dem som klarer å bevege seg fremover og gi slipp og se ting i øynene også. (Jeg følte det forresten også slik at jeg skulle så inderlig ønske at min mor kunne gjøre slik, så jeg gråt et par terapeutiske tårer mens jeg leste om hun som faktisk gjorde det. Og sånn er det jo med bøker, de berører diverse personlige strenger inni oss noen ganger, og det er vel mye det som gjør en bok god også som en del av helheten. )

[Hyacinth]

Ja, akkurat det om mora og Alexis skjønner jeg. Men det er det om han Ed jeg ikke får helt tak i. Hvem er han, hvordan er han og hvorfor ble det sånn mellom dem som det ble? Og hva han forholdet deres (ikke hun) med denne historien å gjøre? Hva har HAN med denne fortellingen å gjøre?

[Tonjemor]

Jeg begynte på "Øya" i dag så jeg skriver nå uten å lese de forskjellige innleggene i frykt for å få noe avslørt.
Jeg ble anbefalt boken av en god kollega som syns den var kjempebra, på bakgrunn av hennes anbefalinger så sitter jeg kanskje med litt høye forventninger. Håper de innfris. Fram til nå virker boka bra.

Jeg leste nettopp Hjemkomsten av samme forfatter, jeg syns den var litt kjedelig, men lærte veldig mye om den spanske borgerkrigen. Det dro opp boka et par hakk for meg. Ellers var historien litt platt..

[leliane]

Jeg kom ikke igjennom Øya. Det ble litt for tynt og dårlig formidlet. Selv om storyen for så vidt var spennende nok, så irriterte jeg meg litt for mye over resten av pakka. Og rammefortellingen?! Jeg leste den på engelsk.

[Frost]

Jeg likte boka. Måtte besøke Spinalonga da vi var på Kreta i påsken. Det var ekstra spennende pga boka.

[Macky]

Jeg syntes boka var veldig bra. Jeg så det levende for meg og levde meg inn i historien.

[Macky]

Opprinnelig lagt inn av Frost, her.

Jeg likte boka. Måtte besøke Spinalonga da vi var på Kreta i påsken. Det var ekstra spennende pga boka.

Hvordan var det der? Er det et museum nå?

[daffy]

Nå har jeg lest ferdig Øya. Det kunne ha blitt en veldig god bok hvis forfatteren bare hadde vært litt flinkere til å skrive. Kan man virkelig være utdannet ved Oxford, og likevel ukritisk slenge slik rundt seg med ukebladaktige og banale klisjeer?

[daffy]

Jepp, historien var god, det var bare så dårlig og overdrevet skrevet. Og så reagerte jeg veldig på forfatterens moralske pekefinger over søsteren til hovedpersonen. Siden hun hadde kysset mer enn en mann før hun giftet seg, og tilogmed var utro mot mannen, ja da var hadde hun jo bare seg selv å takke for at hun ble drept. Jadda.

[nolo]

Jeg likte den godt, men som flere nevner, var rammehistorien i grunnen bare irriterende. Historien om Soinalonga og landsbyen på Kreta hadde stått seg bedre alene.

[Fløyel]

Jeg hører på boken nå - og jeg må innrømme at det er fristende å reise ut til Spinalonga - bare for å ha opplevd øya. Jeg blir vel mer nyskjerrig på selve øya, leprapasienter og deres behandling enn av selve historien i boken kjenner jeg.