Mat til 1 1/2-åring

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg har ingen problemer med å sllippe ham løs altså. Jeg er veldig langt unna å være overbeskyttnede. Men han ser ikke ut til å verdsette det at han får være med på alt han vil. Han vil rett og slett ikke.

Jeg har forsøkt med kniv og banan, men kniven går alle andre steder enn mot bananen, og om jeg skal holde kniven sammen med han blir det krig. Og uansett hvor mye jeg vil slippe han løs så ønsker jeg ikke en blodmasakre på kjøkkenet mitt for at Poden skal skjønne knivkonseptet.

Jeg har forsøkt å gi han en tresak for å røre i gryta, men da brukes røresaken som trommestikke mot alt annet enn maten.

Og jeg skjønner at han selvsagt må få forsøke igjen og igjen til han skjønner hva han driver med tilslutt.

Men så langt har det i hvertfall ikke hjulpet ham til å få i seg middag.

Hmm... mine unger står pal og ser på - og "kappes" om å finne fram ingredienser, helle oppi, røre rundt...

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg har forsøkt med kniv og banan, men kniven går alle andre steder enn mot bananen, og om jeg skal holde kniven sammen med han blir det krig. Og uansett hvor mye jeg vil slippe han løs så ønsker jeg ikke en blodmasakre på kjøkkenet mitt for at Poden skal skjønne knivkonseptet.

Poden kastet kniven fra seg i raseri her en gang jeg prøvde å forklare hvordan han måtte holde agurkbitene for å unngå å kappe fingrene av seg. Det var nære på at ikke mor ble fingerløs ...
Litt risiko i hverdagen er bare bra!

Om han ikke vil eller gidder, så er det jo selvsagt grei! Det kan dog kanskje være lurt å i hvert fall gi ham tilbudet.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Han trenger ikke lage så mye, bare være med å dille litt.
Poden sto lenge og rørte i en bolle med tørre makaroni, og var strålende fornøyd med det!

Og klart han klarer å skjære gulrøtter og andre grønnsaker. Det er bare å gi ham en skarp kniv og litt veiledning det!
Skjære bananer er jo veldig enkelt, det er mykt å skjære gjennom.

Du må slippe ham litt løs cherryberry!

Jeg vil bare, kanskje til kirsebærs eventuelle forsvar, si at barn er forskjellige. Hadde ztjerna fått en bolle med makaroni hadde den gått rett i gulvet. Enten snudd opp ned eller en og en makaroni. Skjære med kniv er han ikke i nærheten av. Han sitter generelt sett ikke stille. Han vil hoppe, klatre, åpne, lukke, og krype under.

Dersom ztjerna ikke vil ha middag får han ikke restene til kvelds. Vi praktiserer at det er lov å ikke like noe, og det er lov å ikke ha lyst på noe.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Dersom ztjerna ikke vil ha middag får han ikke restene til kvelds. Vi praktiserer at det er lov å ikke like noe, og det er lov å ikke ha lyst på noe.

Men dere gir han ikke noe annet alternativ enn middag når det er middag?

Og er det greit hvis poden bare vil spise tomat til middag når tomat er en del av middagen vår?

Jeg syns dette er så vanskelig.

Stesnuppa er liksom malen på hvordan vi ikke vil ha det. Hun spiser ingenting, og er vant med å få egen mat. Hun spiser ingenting av grønnsaker, frukt, bær...ikke noe særlig rent kjøtt, ikke fisk som ser ut som fisk.
Vi vil ikke at Poden skal havne i den greia der.

Han spiser veldig variert pålegg på skiva si da. Men altså ikke noe varm mat.

[Snippa]

Enig med apan i at de fleste barn på halvannet ikke er spesielt enkle å ha med som "hjelpere" på kjøkkenet. Prøv 2 på halvannet, og de fleste vil skjønne at grind foran kjøkkendøra er mer på sin plass en to små med hver sin kniv.....

Belønning med barne-tv eller film for så små forutsetter flaks. Veldig mange på den alderen er svært lite opptatte av tv....Av mine 4 barn, ville det muligens virket på min eldste på den alderen.

Ellers tror jeg det er viktig å ikke tilby all verdens annen mat, men å ha et relativt strikt regime med å servere alle det samme. Likevel hender det at vi innimellom lager annen mat til ungene, men da fordi vi voksne vil ha noe som vi ikke forventer at ungene skal spise -f.eks svært sterk mat.
Her må alle smake på alt, og alle bør spise ihvertfall litt av det som serveres.

Når det er sagt, er det en del flaks innblandet her også.
Vi har oppdratt alle våre 4 etter samme prinsipper.
10-åringen min var vanskelig de første 2 åra, men spiser nå absolutt alt, og setter pris på de merkeligste retter
7-åringen min er kresen, og vil helst leve på nugatti, pannekaker og taco (noe han selvsagt ikke får lov til...)
De to halvannetåringene mine spiser stort sett alt, og har alltid gjort det. Det eneste de konsekvent spytter ut, er ren fisk. Men jeg regner med at det bedrer seg etterhvert.

[Nessie]

Hannah er nå 16 mnd, og har alltid vært skeptisk til middager faktisk.. fikk aldri i henne et eneste middagsglass, og hun spiste heller aldri most middag som jeg laget ..

Nå får jeg i henne litt middag, men aldri de store greiene. Jeg tilbyr henne ikke noe annet. Hun får spise litt.. og så gir jeg heller et måltid igjen etter en times tid.

Regner med at dette vil gå seg til med tiden...

[nam]

Jeg er heldig med å ha ei som spiser absolutt alt. Elsker mat!
Vet ikke hvorfor det er slik, men kan jo fortelle hva vi har gjort.

Nå er hun 2,5 år, men vi det er ikke noen forskjell nå fra før av. Har hele tiden hatt positiv oppmerksomhet rundt det å få til å spise selv, og mye snakk om hvor god maten er. Folk blir litt paff av å få henne som middagsgjest og hun sier "å så nyyydelig mat!", mens hun spiser og skal ha av alt av grønnsaker, kjøtt, fisk, sauser, garnityr. Ja, skal ha absolutt alt som er på bordet, og nyter det!

Jeg er noe streng. Hun får ikke lov til å spise bare det beste av måltidet. F.eks så hadde vi uenighet rundt 1,5-års alderen om hun bare skulle få spise pålegget, og ikke noe skorper. Så jeg løste det ved å skjære brødskiva i flere deler, og så servere én og én minibrødskive. Så om hun ville ha mere, så måtte hun spise opp den lille brødskiva først. Ikke noe krav om at hun måtte spise opp maten som er servert viss hun var mett.

På samme måte har vi hele veien gjort det med middagsmat. Jeg er imot å kaste mat, så derfor serverer jeg henne bare en liten porsjon av gangen. Litt av alt som middagen består av. Så når hun har spist opp så får hun mere mat. Akkurat slik som vi gjør til oss selv. (Rettferdighet) Når det har vært en ny mat-sort så har jeg krevd at hun skal smake på den, og ikke noe annet. Så senere har den blitt innkludert. Vi spiser variert og sunn mat, aldri laget noe spesiel barnemat.

Leking ved bordet er aldri lov. Hjelpe til med matlaging er hun lykkelig for, om jeg har tid. Gå fra bordet er ok såfremt hun er helt ferdig, men vi oppmuntrer til at hun skal sitte sammen med oss.

Når jeg tenker etter så er det vel ikke så ofte hun spiser opp maten sin. Om hun er mett, så synes jeg det er bra at hun ikke spiser tom tallerkenen. For det er bra å stoppe når en er mett! Jeg har ikke vært redd for om hun for å seg nok mat. Hun har i lange perioder spist veldig lite, og i andre perioder spist veldig mye. Begge deler har vært like ok, og har ikke gitt noen annen oppmerksomhet fra oss. Vi er bevist på å ikke gi oppmerksomhet for matnekt! For jeg tror det vil bare forsterke matnekten.

Noe strengt, ja. Men for meg er det tullete å la barnet få lov til å kun spise det beste. Er overbevist at det bare vil være å gi barnet og oss en bjørnetjeneste. Det vil bli usunt, bli et problem for henne selv og andre når hun er gjest, og stress for oss til daglig.