Hvordan kan vi få et bedre barnevern?

[Lisa]

Husker dere den million man march i Washington for noen år tilbake der svarte menn organiserte seg til en ganske så mektig markering?

Jeg har lenge drømt om at norske kvinner og barn kunne få til noe liknende, dog jeg vet det blir vanskelig i samme skala ...
En av de tingene som gjør meg mest opprørt i hele livet er den urett som begås mot kvinner og barn også i dette landet. Hver gang jeg leser notiser i avisen om menn som er dømt for vold mot kvinner eller barn og ser den patetiske straffen de får så blir jeg helt fra meg. Jeg fatter bare ikke at det går an å f.eks kunne bli dømt for 7 års incest og dømt til par år og å betale offeret oppreisning på 15 000kr eller noe ... helt sykt. Fakta er at i Norge straffes økonomisk kriminalitet mye hardere en vold og overgrep mot kvinner og barn. Jeg lurer ofte på hvordan "vi" kan godta det, hvorfor det ikke er mer offentlig debatt om det faktum at det helt klart er andre strafferammer som gjelder for barn og kvinner.

Nå er ikke jeg er forkjemper for lengere fengselsstraffer og det er ikke den debatten jeg ønsker men det jeg prøver å få frem er hva slags signaler eller effekter sender et samfunn når konsekvensen av vold, drap og overgrep mot noen svake grupper ikke står i forhold til andre sammenliknbare forhold?

Etter det jeg forstår anslås det at det skjer mellom 8000-16 000 voldtekter per år i Norge. Mellom 8-16 000 ... herregud, det er sinnsykt mange voldtekter hver eneste dag. De 40 overfallsvoldtekene som skjer i Oslo pr år får masse spalteplass i media de voldtektene som foregår i norske hjem hver eneste dag der kvinner blir voldtatt av sin ektemann eller andre hun kjenner, er det knapt noen offentlig debatt omkring.

Når det gjelder vold og overgrep mot barn så klarer jeg ikke engang å ta inn over meg statistikken, den er så ufattelig høy og den øker hører jeg ..

Er det så enkelt at kvinner og barn ikke har samme "verdi" som mennesker også i vårt samfunn?

Finnes det noen justisminister i Norge som noengang har vist vilje eller evne til å i det hele tatt fronte denne saken?

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Hva er det? Et barn blir mishandlet/vanskjøtet og samfunnet har ikke kapasitet til å følge opp???
Er det mer midler som må til eller må det omorganiseringer til?

Litt av dette handler om underrapportering, en annen del om dokumentasjonsplikt og den siste om ressurser, ikke bare i form av ansatte i barnevernstjenesten men de som skal ivareta de barna når ikke foreldrene kan.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

En ting jeg har tro på er en veldig intensiv opplæring av folk som treffer barn i faresonen (førskolelærere, lærere, helsepersonell).......

Det her jeg veldig stor tro på, det er en skremmende lav kunnskap blant det som skal være fagpersonell som arbeider med barn.

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Men hva er det egentlig med oss mennesker som gjør at vi vegrer oss for å "blande" oss da?

Man kan melde bekymring både til barnevern, barnevernsvakt og politi helt anonymt selv i dag.

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Den nye barnevernsloven er ikke en barnevernslov, men en foreldrevernslov. Den gir biologiske foreldre så sterke rettigheter at det er ikke til å tro. Den burde endres til å reflektere intensjonen bak, altså barnas beste.

............... Resultatet blir høy turnover, lavt erfaringsnivå, tregere saksbehandling, stadig nye saksbehandlere å forholde seg til både for klienter, kolleger og samvirkepartnere, og produktiviteten blir mye lavere enn den kunne ha vært.

Quickfix:
- Revurder barnevernsloven, med fokus på BARNA og ikke foreldrene
- Evaluer fylkesnemdsordningen, juster krav til bevisførsel, ankemuligheter og advokatrollen
- Øk lønnssrammene betraktelig, minst opp på nivå med sykepleiere
- Øk myndighetsområdet til barnevernet
- Øk strafferammene for familievold og misbruk (og følg opp i praksis!)
- Forsterk plikten til å melde mistanker fra barnehage, helsesøster, skole, SFO, fastlege, sykehus og alle andre offentlige instanser
- Innfør et foreldreombud som motstykke til barneombudet, hvor foreldre kan få hjelp til å ta opp åpenbart urimelige utslag av tiltakene nevnt over

Vår "kjære" Anniken ser jo visstnok på en del av disse tingene og på rettighetsforskriftene samt på en del andre ting. Det som er så synd og så skremmende er at vår "kjære" minister ikke har greie på det fagfeltet hun skal være med å ivareta. En minister som ikke skjønner omfanget av lovens bokstav i form av at barns rettigheter og sikkerhet er truet er vi ikke tjent med. Mauser har så rett i det han sier og jeg må si at jeg etter samtaler med Huitfelt er like oppgitt som når jeg snakker med foreldre som ikke kan forstå hvordan fagfolk kan oppfatte at "en liten" fest over to uker kan være skadelig for et barn.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg vet ikke? Det må vel en lovendring til, så det må jo stilles forslag om det.

Det må en lovendring til, den barneloven vi har i dag ivaretar ikke barna slik Mauser også skriver. Selv i de mest groteske sakene ivaretar den ikke barna godt nok. En ting er dette med samværsforeldre men tenk på alle de barna som i årevis bor under forhold som er skadelige og hvor man arbeider for en omsorgsovertakelse men ikke får den. De barna som ikke har noen som kan ivareta dem, de haster det enda mer for.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Klart det er ekstra slitsomt å jobbe i et organ som bare omtales når noen har begått en feil. Det viktige arbeidet barnevernet gjør med å gå inn med hjelpetiltak i tusenvis av saker, belyses jo aldri i media.

Det er så sant som det er sagt. BT hadde i går nok en sak i sin føljetong. Om en 11 år gammel jente som har bodd ved en institusjon i et år med bakgrunn i "litt fyll og husbråk", vel det er litt mer enn bare "litt" som skal til for en slik omsorgsovertakelse. Tilbake til poenget, BT, forteller om at jenta rømmer til foreldrene og blir hentet med makt (det må man nesten gjøre i slike tilfeller, tilbakeføring med makt er lov i hht. loven) og hvor man selvsagt forteller om et barnevern som ødelegger barn fordi onkelen og hans kone ble hastegodkjent som fosterforeldre. Jeg må si at jeg blir matt over slike journalister og oppslag. Gudene skal vite at vi som arbeider i systemet og kjenner lovverket forstår at det ligger langt mer under enn hva foreldrene sier, men folk flest gjør jo ikke det slik at bildet blir skjeivt.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Når befolkningens informasjon om barnevernets arbeid i hovedsak består av stygge barnevernssaker hvor barnevernet anklages for å ha sviktet, så blir antageligvis terskelen for folk med meldeplikt høyere.

Ja, desverre er det nok slik.

[shute]

Den kronikken syntes jeg var utrolig synsete og dårlig underbygd, selv om intensjonen var god. "En gang så jeg et barn som det så ut som noen var slemme med," liksom.

At man kan gjøre ting med barnevernet er vel åpenbart. Mer ressurser er sikkert et bra sted å begynne, og så må man gjerne kvitte seg med det biologiske prinsipp for min del. Norsk barnevernslovgivning er bygd opp rundt det at biologiske bånd er svært viktige og basis for den foretrukne omsorg. Det tror jeg ikke nødvendigvis er tilfelle.

Mauser sier mye lurt.

[nolo]

Forslaget om om maile familetalspersonene i hvert parti høres ikke dumt ut! En god ting kunne også vært å få media til å sette fokus på galskapen i det Smilefjes påpeker. Jeg er for øvrig enig med Mauser i at biologi tillegges altfor stor vekt. man blir ikke en god omsorgsperson av å ha formert seg.

[Harriet Vane]

Jeg skal se på dette med en gang jeg er ferdig med gifting og ferie. Jeg kan se om det er mulig å få gjort noe konkret.

[Mams]

Tror BV kanskje ville fungert litt bedre om det ikke bare var en saksbehandler på sakene. At en gruppe saksbehandlere har en gruppe saker som de oppdateres på, men med primærkontakter.
På den måten kan man til en her tid snakke med en person som kjenner saken sin.
Man slipper også at ting blir stående i stampe om en saksbehandler blir f.eks syk.

(dette gjelder vel ganske mange offentlige etater...)

[Pappalille]

Jeg synes Mauser sier alt jeg tenker, og vil derfor få slenge meg på den. "Det Mauser sa".

Mett og jeg har et nært familiemedlem som jobber i BV og nå er hun helt utbrent og søker nye jobber. Hun sliter veldig med nettopp den dårlige beskyttelsen norske barn får gjennom lovverket, og er syk av å se barn lide på grunn av det. Hun forteller om barn med så store tilknytningsvansker at det å finne kvalifiserte fosterhjem er så og si umulig, så ender de opp i en evig runddans mellom BVinstitusjoner og forskjellige fosterhjem, og det hjelper jo ikke på deres opprinnelige problem. Alt fordi det skal så mye til før barna kan tas fra biologiske foreldre.

Ett eksempel jeg synes sier alt; en mor blir fratatt sitt nyfødte barn. Det er tungtveiende grunner til dette og det er heller ikke det første barnet som blir fratatt denne moren. Barnet blir plassert i et fosterhjem der det vokser opp. Når barnet har blitt fem kommer biomor på banen igjen og setter i gang rettssystemet for å få tilbake omsorgsretten for barnet. Det blir blankt avvist, men problemet er at biomors rettigheter her er så sterke at dette kan hun trekke for retten hvert bidige år frem til barnet er atten, med alt stresset det medfører for barn og fosterforeldre.

Jeg sier ikke at vi skal frata bioforeldre retten til å etterprøve beslutninger, folk kan endre og forbedre seg, men en skulle jo tro at det var langt mer interessant å beskytte barn enn voksne? Jeg sitter med klump i halsen og vondt i kroppen og tenker på barna som lider hver eneste dag fordi voksne skal beskyttes fra sannheten.

Initiativet til Esme bør ikke koke bort i kålen, og derfor bumper jeg litt på denne tråden så den holdes i live til Mim har tid og mulighet til å trekke pusten igjen. =)

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Ett eksempel jeg synes sier alt; en mor blir fratatt sitt nyfødte barn. Det er tungtveiende grunner til dette og det er heller ikke det første barnet som blir fratatt denne moren. Barnet blir plassert i et fosterhjem der det vokser opp. Når barnet har blitt fem kommer biomor på banen igjen og setter i gang rettssystemet for å få tilbake omsorgsretten for barnet. Det blir blankt avvist, men problemet er at biomors rettigheter her er så sterke at dette kan hun trekke for retten hvert bidige år frem til barnet er atten, med alt stresset det medfører for barn og fosterforeldre.

Nå skal jeg ikke si sikkert, men jeg mener regelverket er endret, slik at biologiske foreldre kun får fremmet saken på nytt igjen dersom det foreligger nye opplysninger av betydning. At de ikke lenger kan fremme saken på nytt hvert år, på samme saksopplysninger som forrige gang.

[Balanse]

Jeg blir gjerne med å endre lover, bare noen andre organiserer oss litt.
Hvis vi bidrar litt hver så er det vel en del forskjellige kanaler og virkemidler vi kan ta i bruk samtidig?