Økt sykefravær blant kvinner

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jepp. Det var dette jeg snakket om. Ikke bekkenløsning. Ellers er det vel forskning som støtter alle teoriene som har vært oppe her til nå, tror jeg:
Økende alder, kvinner i omsorgsyrker + at sykdomsbegrepet har blitt mye videre enn tidligere.

Spørsmålet er vel om det Kaisa nevner, (glemte å quote) er noe vi bør bruke sykelønnsordningen til. Jeg mener nei.

Nicket hennes er Kasia. Og nei, det var ikke spørsmålet.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Spørsmålet er vel om det Kaisa nevner, (glemte å quote) er noe vi bør bruke sykelønnsordningen til. Jeg mener nei.

Men kanskje kan denne tvangsinndelingen av foreldrepermisjonen hjelpe noe? Det går an å håpe ...

:kaster mer bensin på bålet:

[Imma]

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod...html?id=141704

Om man ønsker å finne ut mer om hvorfor kvinner har høyere sykefravær kan man tråle seg gjennom denne NOU'en. Gir svar på noe hverfall.

[Harriet Vane]

Det er nevnt mye bra allerede i tråden.

Jeg tror det er svært sammensatte årsaker til økt sykefravær hos kvinner, og jeg tror det er delvis pga manglende likestilling i heimen, noe som gjør at arbeidsbelastningen er flere hundre prosent for en del damer.

(De heldige jentene som har funnet menn av typen "ungen din har dritte på seg", har svigers over tunet som skal pleies, tar etterutdanning, har barn med spesielle behov, mens de er leder for FAU, seksjonsleder i det lokale barnevernet og tar på seg alt i det lokale Vel'et, for ellers er det inegn som gjør det. )

Noe av årsaken ligger i at man kan bli syk av å oppleve overgrep og krenkelser, og det kan ta mange år før dette kommer til overflaten. Jeg har jobbet med en stor gruppe mennesker født på 40- og 50-tallet som har vært på barnehjem. Nesten ingen av disse var i jobb som 50-60-åringer. de var syke. For damenes del gikk det i fibromyalgi og andre muskel/skjelett-plager, angst og søvnproblemer. De ble overfladisk medisinert med pillecoctails som kunne slått ut en velvoksen bryggerihest. I bunnen for dette lå en barndom full av overgrep, svik, mishandling, tapsopplevelser og sorg.
En annen gruppe som ofte er syke er de overvektige. Her ligger det også ikke sjelden krenkelser, overgrep eller lignende til grunn.
Også kommer de flinke og grenseløse jentene som jobber seg ut i utbrenthet.

For min del ender hele problemstillingen opp i en feministisk utfordring.
det er mangelen på reell likestilling, på sann feminisme, som fører til alle sykemeldingene blant damer. Hvis det var likestilling og rettferdig arbeidsfordeling i alle heimer, ville det ha hjulpet. Hvis vi kunne tatt bedre vare på ungene (og det kunne man ikke på 40- og 50-tallet, for ikke fabtes det barentrygd, ikke fantes det barnehager, ikke kunne man kombinere små barn og arbeid, ikke hadde damer særlig egen inntekt og kunne forsørge seg selv og ble man skilt eller enke var man fortapt, og kunne ikke beholde ungene), hvis vi kunne beskytte jenter mot vold og overgrep, hvis vi kunne fortalt og oppdratt alle jenter til å se at de har en egenverdi, som ikke har noe med prestasjoner å gjøre...Da ville vi unngått en del av disse problemene.

Og så kommer det klassemessige aspektet. det har alltid vært bedre å være rik, hvit og frisk, enn fattig, svart og syk. det er store forskjeller mellom folk i Norge, og disse forskjellene har med bosted, inntekt, utdanning å gjøre, og gir seg utslag i helse, levealder, utdanning og opplevelse av lykke.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Spørsmålet er vel om det Kaisa nevner, (glemte å quote) er noe vi bør bruke sykelønnsordningen til. Jeg mener nei.

Det mener ikke jeg, så vær grei å ikke quote meg på det.

Sykelønnsordningen er et sikkerhetsnett og et velferdsgode som utjevner klasseforskjeller og motvirker fattigdom. Den er spesielt viktig for kvinnene som rammes av sykdom, fordi de allerede er sårbare og utsatte i arbeidsmarkedet. Og jeg mener at det er sykdom de rammes av, de aller fleste som er sykmeldt. Å ramme et så viktig sikkerhetsnett i samfunnet som sykelønnsordningen utgjør fordi noen få utnytter den er meningsløst.

Så gode ordninger som vi har i Norge har det tatt flere tiår å bygge opp. Jeg grøsser når jeg tenker på de sosiale følgene av å bygge ordningene ned igjen.

[Røverdatter]

Dette er vel gammelt nytt såvidt meg bekjent.

Dobbeltarbeid fordi kvinner deltar i arbeidslivet samtidig som de fortsatt gjør brorparten av arbeid i hjemmet, arbeidssituasjonen i typiske kvinneyrker som oftere fører til utbrenthet, svangerskapsplager, psykosomatiske forhold som oftest rammer kvinner osv. er åpenbare årsaker og det er da også gammelt nytt.

For å snu trenden så må det gjøres grep både i hjemmet og på arbeidsplassen. Jeg tror det eneste som nytter er en mentalitetsendring i forhold til kvinners rolle hjemme og på jobb. Det er ikke noe NAV kan ordne opp i. Det handler om grunnleggende likestilling i hjemmet og på arbeidet. En altomfattende holdningsendring hos folk flest rett og slett.

Å tro at dette lar seg løse om folk bare skjerper seg og går på jobb hvis de ikke er "skikkelig syke" er latterlig.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nicket hennes er Kasia.

Åh. Det er så lenge siden noen skrev det feil. Snart blir jeg vel beskyldt for å ikke kunne verken lese eller skrive også.

[Maverick]

Du mangler empati.

Sånn, er vi ferdige nå? :lei:

[Røverdatter]

Kom med noen skikkelig argumenter da, rine. Jeg vil veldig gjerne vite hvordan DU syns sykelønnsordningen bør fungere og hva kvinner uten sikkerhetsnett skal gjøre når de ikke makter hverdagen? Du trenger ikke bruke eksempler fra nabolaget ditt eller noe sånt. På generell basis - hvem avgjør hva som er sykdom? Hva skal fange opp kvinner som faller utenfor sykelønnsordningen når de ikke makter å stå i arbeidslivet? Hvem fanger opp barna som får elendige levekår når en av forsørgerne ikke fungerer som forsørger?

Hvis du syns sykelønnsordningen brukes på gale ting, så må du vel ha tenkt litt på konsekvensene av å endre den også?

Jeg har for ordens skyld ikke sett at du har diskutert dette før, så jeg er oppriktig nysgjerrig.

[Billa]

Jeg synes det hadde vært interessant å få vite litt om hvilke yrkesgrupper som utgjør denne økningen også. Jeg er ikke helt sikker på om kvinner som ikke er i såkalte lavtlønnsyrker er med på å dra dette sykefraværet opp.

Forskning viser på generelt grunnlag at sykefravær blandt yrkesaktive med for eksempel høyere utdannelse er lavere enn blandt andre grupper, og at grad av ansvar i jobben også spiller en rolle for hvor stort fraværet er. At yrker med tunge løft og som ellers er slitsomme fysisk fører til slitasje- og belastningsskader er hevdet over enhver tvil, men at de yrkene nødvendigvis skal være vanskeligere å kombinere med familieliv er jeg ikke helt sikker på.

Hvordan korrelerer i såfall det med tesen om at det er blandingen av jobb og ansvar på hjemmebane som gjør at kvinner ikke makter å delta fullt ut i arbeidslivet på lik linje med menn? Jeg ville tro at det særlig var kvinner med en såkalt karriereplan og kvinner som i såkalte mannsdominerte yrker som bukket under når det gjaldt å strekke til både hjemme og borte. Det forventes at man fungerer som en "mann" i jobbsammenheng i tillegg til å ta de typiske kvinneoppgavene på hjemmebane.

Jeg synes ikke sykelønnsordningen skal være en universal løsning for gi pusterom hvis man har tatt på seg for mange oppgaver. Sykdom blir i så fall et veldig vidt begrep i mine øyne.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Forskning viser på generelt grunnlag at sykefravær blandt yrkesaktive med for eksempel høyere utdannelse er lavere enn blandt andre grupper, og at grad av ansvar i jobben også spiller en rolle for hvor stort fraværet er. At yrker med tunge løft og som ellers er slitsomme fysisk fører til slitasje- og belastningsskader er hevdet over enhver tvil, men at de yrkene nødvendigvis skal være vanskeligere å kombinere med familieliv er jeg ikke helt sikker på.

Hvordan korrelerer i såfall det med tesen om at det er blandingen av jobb og ansvar på hjemmebane som gjør at kvinner ikke makter å delta fullt ut i arbeidslivet på lik linje med menn? Jeg ville tro at det særlig var kvinner med en såkalt karriereplan og kvinner som i såkalte mannsdominerte yrker som bukket under når det gjaldt å strekke til både hjemme og borte. Det forventes at man fungerer som en "mann" i jobbsammenheng i tillegg til å ta de typiske kvinneoppgavene på hjemmebane.

Forskningen viser vel også at kvinner som er høyt utdannet og jobber i mannsdominerte yrker er mer likestilt på hjemmebane og dermed ikke i så høy grad er dobbeltarbeidende.

Sakser ellers fra artikkelen det linkes til i hovedinnlegget der det langt på vei oppgis som årsak nettopp dette at kvinner fortsatt tar det meste av ansvaret hjemme. Der tilbakevises også at det er kvinner som tåler mindre nå enn før som øker sykefraværet.

Sitat:

Professor i helsefag ved Universitetet i Agder, Ulla Britt Lilleaas, peker på at flere kvinner jobber heltid nå enn i 1989, samtidig som kvinner fortsatt tar det meste av ansvaret hjemme.
– Tåler ikke mindre

Hennes forskning viser at kvinner som tar ansvar på alle arenaer ofte ender med kroniske plager.
– Kvinner tåler i alle fall ikke mindre enn før, hvis noen skulle prøve å si det. Jeg tror tvert imot av vi tåler og tåler, og at det er derfor langtidsfraværet øker. I dagens arbeidsliv er det ikke tid og anledning til å hente seg inn når man blir sliten, sier Lilleaas til Aftenposten.
Samlivsekspert Sissel Gran er helt enig. Hun sier det er den store rollen som nå slår til for fullt.

– Tempoet er blitt for høyt. Kvinner tar fortsatt en stor andel av omsorgsarbeid, husarbeid og relasjonsarbeid i familien, sier Gran.

Jeg syns det blir en bagatellisering av problemet å insinuere at kvinner som jobber 100% samtidig som de har hus og barn har tatt på seg litt for mye.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Forskningen viser vel også at kvinner som er høyt utdannet og jobber i mannsdominerte yrker er mer likestilt på hjemmebane og dermed ikke i så høy grad er dobbeltarbeidende.

Sakser ellers fra artikkelen det linkes til i hovedinnlegget der det langt på vei oppgis som årsak nettopp dette at kvinner fortsatt tar det meste av ansvaret hjemme. Der tilbakevises også at det er kvinner som tåler mindre nå enn før som øker sykefraværet.



Jeg syns det blir en bagatellisering av problemet å insinuere at kvinner som jobber 100% samtidig som de har hus og barn har tatt på seg litt for mye.

Nei, jeg mener absolutt at kvinner ikke skal kunne jobbe 100%. Så klart de skal kunne det hvis de vil! Men hvis jeg skal jobbe 100% i et tøft og krevende yrke, da må jeg kanskje jobbe litt mindre enn 100% på hjemmebane også...

Mye av utfordringen for mange tror jeg nettopp er å senke skuldrene for hvor perfekt tingenes tilstand skal være hjemme, og ikke minst ta runden med egen partner for å få en forståelse for at man ikke makter alt. Det er faktisk fullt mulig å ta på seg for mye. Både for mye ansvar på jobb og for mye ansvar på hjemmebane.

Det kreves mye av familiekvinner uavhengig av hva de jobber med eller hvor høy utdannelse de har.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Mye av utfordringen for mange tror jeg nettopp er å senke skuldrene for hvor perfekt tingenes tilstand skal være hjemme, og ikke minst ta runden med egen partner for å få en forståelse for at man ikke makter alt. Det er faktisk fullt mulig å ta på seg for mye. Både for mye ansvar på jobb og for mye ansvar på hjemmebane.

Det kreves mye av familiekvinner uavhengig av hva de jobber med eller hvor høy utdannelse de har.

Hvem krever hva?
Kan godt hende at en del kvinner har urimelige forventninger til hvordan det skal se ut hjemme, men kan også være at problemene oppstår når man har ulike forventninger til standarden hjemme. Hvem eier da problemet?

[Molo]

Åj så rørende enkelt.

Jeg vet om kvinner som har gått på en smell så det synger til tross for at mannen har tatt brorparten og vel så det i heimen. Til tross for at de har høy utdanning. Til tross for at de ikke har belastende arbeid i form av tunge løft og ugunstig arbeidstid. Til tross for at de har prøvd å ta seg selv i nakken og "ta seg sammen".
Jeg trodde virkelig at man hadde kommet lenger i omtalen av fenomenet utbrenthet i 2009 enn til "at man kan skylde seg sjøl, og som man reder ligger man".

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Molo, her.

Åj så rørende enkelt.

Jeg vet om kvinner som har gått på en smell så det synger til tross for at mannen har tatt brorparten og vel så det i heimen. Til tross for at de har høy utdanning. Til tross for at de ikke har belastende arbeid i form av tunge løft og ugunstig arbeidstid. Til tross for at de har prøvd å ta seg selv i nakken og "ta seg sammen".
Jeg trodde virkelig at man hadde kommet lenger i omtalen av fenomenet utbrenthet i 2009 enn til "at man kan skylde seg sjøl, og som man reder ligger man".

Var den til meg?

Er det noen som har sagt at ting er rørende enkelt da? Og selvfølgelig er det folk som går i veggen så det synger av høyst ulike grunner. Både av sorten med og uten innovertiss. Så hva er poenget ditt mht økt sykefravær for kvinner? At vi verken kan skylde det på jobben deres, utdannelsen deres, ekteskapet eller noe annet som samfunnet kan påvirke og endre? At vi bare må aksepre det? Jeg forstår overhode ikke hva du vil fram til.

Nei, jeg mener ikke at alle er sin egen lykkes smed og at man nøvendigvis ligger som man reder. Men nå var det nå en gang slik at det var en relativt stor stemning i denne tråden for at det nettopp er slik at kvinner brenner sitt lys i begge ender mht jobb og familie. At vi har tatt over mannens arena, uten at mannen har vært tilsvarende flink til å dekke opp hjemme. Og da mener i alle fall jeg at det er et poeng av man bør slutte å brenne lyset i begge ender. For man må ikke. Eller joda, selvfølgelig er det noen som må. Fordi man er alene, fordi man har syk mann/barn/foreldre osv, osv. Men jeg snakker om det o store flertallet av Flinke Kvinner Som Klarer Alt. På tross av at de ikke trenger å gjøre det. Og som ikke klarer å slippe til mannen. Der har jeg vært selv, der har jeg søstre som er, og alt for mange venninner.

Jeg tror ikke at det er fryktelig mange kvinner som havner i denne kategorien du nevner, selv om jeg ikke betviler at de finnes. Så da bør vi kanskje adressere problemet der det i hovedsak er? Og jeg har aldri snakket om å ta seg sammen? Tvert i mot har jeg vel heller antydet at vi kvinner bør være litt flinkere til å gjøre det stikk motsatte

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Molo, her.

Åj så rørende enkelt.

Jeg vet om kvinner som har gått på en smell så det synger til tross for at mannen har tatt brorparten og vel så det i heimen. Til tross for at de har høy utdanning. Til tross for at de ikke har belastende arbeid i form av tunge løft og ugunstig arbeidstid. Til tross for at de har prøvd å ta seg selv i nakken og "ta seg sammen".
Jeg trodde virkelig at man hadde kommet lenger i omtalen av fenomenet utbrenthet i 2009 enn til "at man kan skylde seg sjøl, og som man reder ligger man".

Dette fordrer jo enda grundigere forskning på fenomenet. Hvis dette da er representativt, og ikke bare "men jeg kjenner en som...". Hvis man blir sykmeldt på grunn av utbrenthet uten at jobben er tøff, uten at arbeidsfordelingen i heimen er skjev og man i tillegg har brukt tid på å får seg en utdannelse sånn at jobben bør være interessant, ja da er det vel ingenting av det vi snakker om her inne som passer som årsak, egentlig?

Noen tilfeller av "utbrenthet" vil jo være direkte linket til psykisk sykdom også, men jeg vet ikke om frekvensen der er større blandt kvinner.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Ja, jeg har jo etter hvert forstått at selv om jeg har venner som er alt fra kassadamer via frisører, lærere, sykepleiere, økonomer, siviligeniører, med og uten lederansvar. Som stemmer alt fra Rødt til Høyre (nei, det er faktisk ingen som har stått fram som FP-ere, utrolig nok). Så er min familie og omgangskrest Ytterst Unormal, og det jeg opplever kan ikke relateres til virkeligheten

Synes du skal lese innlegget mitt en gang til, jeg Jeg sier nemlig i grunnen akkurat det samme som Kasia (fikk jeg det riktig ) nemlig at problemet er at kvinner tar en alt for stor byrde. Og når du siterte Kasia var du rimelig enig med henne, eller hva?

Så min forutsetning om Hvordan Kvinner Behandler Sine Menn er helt feil, så betyr det i grunnen at Menn Ikke Vil Hjelpe Til Hjemme? Jeg mener, vi er jo rørende enige om at problemet er at kvinner er dobbeltarbeidende?

Du er enig i at kvinner gjør mer enn menn på hjemmefronten, har jeg lest meg fram til i denne tråden, så da er det du er uenig i at kvinner kanskje har seg selv litt å takke for det også? Du mener vi bør legge hele skylden på mennene?

Jeg er for skylddeling

Jeg har aldri skyldt på mennene for at ting er som de er, jeg er ikke enig i at din enkle versjon av løsningen er den riktige. Jeg mener nemlig at det ikke er enten det at kvinner ikke lar mennene gjøre ting på sin måte eller at menn ikke vil hjelpe til hjemme. Ting er litt mer komplisert enn som så. Selv om ting er litt annerledes i din vide bekjentskapskrets.
Og hvis du virkelig syns at du sa det samme som det innlegget jeg quotet Kasia på, så må jeg virkelig si at jeg lurer litt. Kasia fordeler ikke skyld og kommer med rare forklaringer, slik du gjorde.

[safran]

Milfrid, jeg syns du er vel snever i synet på Hvordan Kvinner Behandler Sine Menn. Du forutsetter jo nærmest at alle kvinner har støv på hjernen og skal ha alt på sin måte, bare fordi det ER sånn, og irettesetter mennene når de ikke gjør ting akkurat som kvinnen har bestemt. Dette blir altfor enkelt og ensporet som forklaring på problemet.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Milfrid, jeg syns du er vel snever i synet på Hvordan Kvinner Behandler Sine Menn. Du forutsetter jo nærmest at alle kvinner har støv på hjernen og skal ha alt på sin måte, bare fordi det ER sånn, og irettesetter mennene når de ikke gjør ting akkurat som kvinnen har bestemt. Dette blir altfor enkelt og ensporet som forklaring på problemet.

Selvsagt finnes det ikke en løsning eller et helhetlig svar på et stort og komplisert område, Milfrid setter bare ord på en del av problemet.

Jeg tror at en del folk er for stresset i sin hverdag og strever for mye for å tilfredsstille sin standard og uspesifikt "andres" forventninger at de ikke klarer sette seg ned og reflektere over sine valg. Det krever også mot å gå inn i seg selv og være kritisk til sine egne valg og holdninger. Hverdagen er tøff for mange og tiden går for fort. Det kan gjøre at folk også får distansert forhold til egen kropp og ikke kjenner signalene den gir, dermed kan de heller ikke ta hensyn til hva kroppen forteller dem. Først når kroppen har fått nok av å ikke bli hørt på setter den inn støtet ved å gi hjerteinfarkt eller total utmattelse. Muskel-skjelettlidelser/-plager kan skyldes at man ikke lytter til kroppen og jo lenger man ignorerer småplagene kan de bli til store plager og til slutt bli kroniske.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Selvsagt finnes det ikke en løsning eller et helhetlig svar på et stort og komplisert område, Milfrid setter bare ord på en del av problemet.

Jeg er ikke enig i fremstillingen hennes, det er poenget.